(PressFire.no): Forestill deg en verden hvor alt er helt hvitt. Hvor det ikke finnes lys eller skygge. Uten konturer og kontrast er du i essensen helt blind.

Velkommen til starten på «The Unfinished Swan».

Når en svane fra et maleri spankulerer ut av lerretet må du, som gutten Monroe, dra inn i en særegen og skrudd eventyrverden for å hente den tilbake. Dermed trer du inn i et eventyr hvor du er armert med en «pensel».

Nå er ikke starten veldig representativ for resten av spillet, men at du skvetter sort blekk for å orientere deg i et konturløst univers skaper en fascinerende mystikk.

Du blir nødt til å ta inn omgivelsene via tolkning av de enkle flekkene på en måte som er uvant i spill.

 

Du er maleren

Og sprute blekkdråper med bevegelseskontrolleren Move kler spillet godt. I utgangspunktet kan du også klare deg med kun Move-kontroller. Men har du den separate analogstikka, blir det en enda smidigere opplevelse.

Når du begynner å skyte malingdråper inn i det som bare kan beskrives som et interaktivt lerret, skaper du abstraherte omgivelser. Der målet er å kunne orientere deg videre ned i kaninhullet… jeg mener svanehullet.

Men at du maler omgivelsene dine er bare en liten del av spillet, og du introduseres fort for helt andre måter å navigere deg videre.

Likevel er målet å krype lengre inn i en surrealistisk plattformverden hvor blant annet farger, mangel på farger, samt lys og skygge har hovedrollene.

 

Som en klar drøm

Og det er fort gjort å sammenligne plattformelementene med trappevirtuosoen Escher og «ICO». Men der essensen i «ICO» er å bygge et forhold til rollefigurene, oppleves stemningen og historien i «The Unfinished Swan» mer som en bevisst drøm der oppdagelseslysten og å se noe ekstraordinært er motivasjonen.

I så måte er selve spillmekanikken minimalistisk. Det er ikke mestring som holder verken de grå eller fingrene i sving, men snarere en mystisk estetisk opplevelse hvor du nesten bobler over av pirrende og leken nysgjerrighet.

Mystikkens fristerinne sitter i førersetet og holder deg på gress med tvetydige meldinger du sluker rått.

Derfor faller brikkene fort på plass når spillet fremstår i enestående estetisk drakt. Selv når du skuer over en stor by hvor alle bygninger kun har hvite sjatteringer, og minner mest om en hvitkalket landsby i middelhavet.

Når du da begynner å få grønn eføy til å slynge seg oppover veggene, skapes det vakre bilder av kontrasten mot den fargeløse bakgrunnen.

Spillet er faktisk en mester i å skape øyeblikk du kommer til å huske lenge etter at du har skrudd det av. Uten å avsløre for mye, kan jeg fortelle at det oppstår situasjoner du neppe ville forutsett – det har mer å by på enn å male seg en vei inn eller ut.

 

Med «Unfinished Swan» har PlayStation Move fått sin første indie-elskling, dessverre er eventyret over så altfor tidlig. Men de gir seg i det minste på topp.

Den noe naivistiske fortellingen blir også litt for lite av det gode, hvor det er lett å miste interessen på grunn av den barnlige tilnærmingen. 

Ulempen med variasjonen i spillet, som også har sitt eget særpreg, er at om du forelsker deg i én av dem vil resten oppleves som en nedtur.

Det finnes flere gode Move-spill, men det er noe forløsende ved «The Unfinished Swan». Det fremstår som originalt, inspirert og kreativt. Og i motsetning til noen av spillene som føles påtatt eller anstrengt, er dette et spill hvor bevegelseskontrollere faktisk bidrar til opplevelsen.

«The Unfinished Swan» ble sluppet til PlayStation 3 og Move 23. oktober.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Nå skal TV2 sende fra Telialigaen

Kjøper rettighetene for fire sesonger.

Les mer

Nintendo vant forbrukerrettsaken mot Norge og Tyskland

Søksmålet om forhåndsbestillinger av spill på Switch forkastet. Anken kan ta halvannet år.

Les mer