(PressFire.no): Det har alltid ligget til bunn en universell fascinasjon for trollmenn og hekser i menneskets natur, og troen på individer med magiske evner har preget verdenshistorien med jevne mellomrom.

I begynnelsen ble det kanskje fornemmet at fyren med spesielt håndlag for å tenne bål var i kontakt med sjeldne kanaliseringsevner, og man rådslo seg hos den begavede.

Videre tok plutselig skepsisen overhånd, og den som tidligere kunne skilte med enestående evner til å mane frem ild, ble i stedet kastet på bålet så fort muligheten bød seg – eller bundet og druknet, det måtte bli enten eller. Sånn kunne det gå.

 

Bevegelsesmagi 

I våre dager er magien mer tilstedeværende enn noensinne, men først og fremst i form av fiktive helter og heltinner i populærkulturen.

I «Sorcery» prøver man på lite elegant vis å kapre Harry Potter-generasjonen ved å plassere tryllestaven i spillerens hånd – der den hører hjemme, skal man tro eventyrene – og for det kan vi takke PlayStation Move.

Og det funker til en viss grad.

Selve Move-kontrolleren holder man i én hånd mens man peker mot skjermen, slik vi er vant med fra Nintendo Wii. For å sikte pekes den mot skjermen, og for å kaste formler flikker man lett i den retningen besvergelsen skal suse.

Den første og viktigste formelen i «Sorcery» heter «mystisk kule» (spillet er tekstet til norsk), men er ikke særskilt mystisk i utfoldelse: pek, flikk og skyt magisk ammunisjon på fienden. Utover i spillet får vi naturligvis tak på flere trylleformularer, og det blir raskt hovedmotivasjonen til å spille videre.

Alt er derimot ikke bare gull og grønne skoger, for selv om man i en overvekt av «Sorcery» føler seg mann over staven, er det ikke til å legge skjul på at det har sneket seg et autosikte inn i bildet.

Plutselig står jeg der pal foran en krukke, med Move-kontrollen hevet, peiler inn en mystisk kule, tar en kunstpause og merker meg at tuppen av kontrollen skifter farge etter hvilken formel jeg bruker, og fyrer av.

Kulen endrer på magisk vis retning i luften, før den smeller inn i et objekt i omgivelsene som utviklerne nok tenkte var mer egnet – simsalabim.

 

Klisjeer skjer 

Det hjalp heller ikke på stemningen at jeg hele tiden måtte knuge den ordinære Playstation-kontrolleren i den andre hånda, som etter flere timer sammenhengende spilling sa klart ifra om at dette, dette er ikke ideelt.

Nunchuck-tilbehøret er ikke langt ifra å være essensielt hvis man skal spille «Sorcery» i lengre perioder.

Essensielt er også en sans for klisjéfylt historiefortelling med stemmeskuespillere tilsynelatende hentet rett ut av Cartoon Network, der hovedpersonen Finn nok heller minner mer om en overarbeidet sportskommentator enn den vittige helten han prøver å være.

Og det stopper ikke der: «Sorcery» formelig oser av hastverk og lastverk i alle ledd, være seg den uhyre enkle startskjermen, de glorete Microsoft Word 98-fontene eller filmsekvensene som utelukkende består av veksling mellom statiske bilder. Til og med måten Finn beveger seg på har et keitete preg, svevende og seig, ute av stand til å forsere den minste hindring i terrenget.

 

Ingen vinnerformel

Der jeg løper fra skuddveksling til skuddveksling langs pent tilrettelagte stier er det vanskelig å ikke kaste et blikk mot glipen i vinduet og sjekke om utgangsdøra er lukket, før det blir klart at det uhåndgripelige ubehaget kommer strømmende ut av TV-skjermen; et iskaldt gufs fra fortiden.

Selve oppbygningen av spillet er like lineær som en kirurgisk tilslipt linjal.

Det skal likevel nevnes at «Sorcery» ikke er blottet for potensial, noe man kanskje fikk med seg da spillet ble avslørt på E3 for et par år siden.

Omgivelsene er varierte, trolske og estetisk pene, og når man først har lært et knippe formler, er det overraskende kult å kombinere disse.

Sender man avgårde en tornado med vindformelen og kaster flammer inn i denne, er resultatet en potent flammestorm som effektivt spiser opp enhver fiende i sin vei.

Til tross for at eksperimentering med formler er «Sorcerys» definitivt sterkeste side, er den dessverre skammelig dårlig utnyttet. Kan man telle antall bildeoppdateringer i sekundet, er det noen som ikke har gjort jobben sin, og mye av gleden ved en forrykende kombinasjon formler forsvinner idet slagmarken går fra «actionfylt» til «lysbildefremvisning».

 

Månedens heteste Move-spill ender dermed opp som en verden av uutnyttet potensial, tryllet bort med dårlige designvalg og budsjetterte avgjørelser, hvis eneste positive trekk er at det formidler en bedre følelse av å veive staven enn i alle lisensierte Harry Potter-spill hittil. Og det skal ikke mye til.

«Sorcery» lanseres til PlayStation 3 den 23. mai, og betinger at du har Move-kontrollere for hånden.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Dangerous Driving

- Elsker ideen, men det skorter på gjennomføringen.

Les mer