W!Games, utviklerne bak den tvilsomme, dyriske slageren «My Horse & Me», introduserer Mistbound - en ressursrik og tåkefull verden overkjørt av grådige faksjoner.

I «Greed Corp» får du sjansen til å utnytte naturen til bristepunktet som del av en voksende industrialisering.

Både grådighet og ekspansjon er dominerende temaer, som i lys av konkurranse fort kan utvikle kappløpet om pokalen til et farlig spill.

 

«Catan» møter
«Military Madness: Nectaris».

VARSKO HER!

Det er ikke helt på jordet å sammenligne opplevelsen med andre turbaserte strategispill som «Catan» og «Military Madness: Nectaris», selv om det høye tempoet og den nådeløse timeren gjør «Greed Corp» hakket mer hektisk å forholde seg til.

Ser du for deg et spilleareal bestående av heksagonale felt, orientert i symmetriske eller tilfeldige mønster, får du uansett et inntrykk av hvordan det kortvarige utgangspunktet presenteres.

Men på tross av fire maktsyke spillere som krangler om nivået til en hver tid, er det naturen selv om er det største offeret i konflikten.

Hver av spillefeltene i «Greed Corp» kan nemlig høstes for ressurser, en prosess som sakte men sikkert ødelegger jorda og kollapser feltet ned i den tåkefulle avgrunnen.

Begynner et bristende område først å rase, kan en kjedereaksjon fort forandre brettet drastisk – og når disse feltene i tillegg er eneste grobunn for produksjon av enheter og bygg, er du konstant nødt til å gjøre kompromiss.

Konseptet med at ressursene du høster også innsnevrer spillearealet, er definitivt nytenkende, og således den største utfordringen du må ta stilling til i løpet av spillets gang.

 

Overlevelse eller grådighet?

SNIKENDE INDUSTRIALISERING

Har du spilt strategispill med innslag av økonomi før, vil sannsynligvis alle dine instinkter overtale deg til å tenke overlevelse framfor grådighet.

Selv om, paradoksalt nok, nøling og forsiktighet kun vil gjøre spillet vanskeligere å holde kontroll på.

Resultatet er at du alltid må tenke fremover i tid idét du prøver å utnytte brettet.

Nivåets bristepunkter kan selvsagt også brukes offensivt mot dine motstandere takket være noen smarte designvalg fokusert på å gjøre krigføring så sømløst som mulig. Glem alt om tidkrevende administrasjon og komplekse kalkuleringer – i «Greed Corp» er det kun snakk om å masseprodusere enheter og overvelde forsvareren med rent antall.

Skifter eierskapet av spillefelt, konverteres også tilhørende konstruksjoner over til motstanderen – og passet du ikke godt nok på kan det hende at fienden plutselig ender opp med å bruke dine egne kanoner eller fabrikker mot deg.

Det kan kanskje virke som om «Greed Corp» framstår veldig overfladisk, men selv med et fåtall variabler på spill, klarer variasjonen av taktikker og samspillet med omgivelsene alene å skape unike og uforutsigbare scenarioer.

 

Spillet gir deg lite opplæring.

GRÅDIG MORO

Tålmodighet er viktig i «Greed Corp». Ikke bare på grunn av tilvendingen til den relativt radikale tenkemåten og filosofien du må rette deg etter.

Men også fordi du tvinges til å lære mye av den underliggende mekanikken på egenhånd – uten hjelp fra spillet.

Du får nemlig ingen form for opplæring, og selv om ett av oppdragene er dedikert til ren forklaring av elementene, gjør den en såpass overfladisk jobb at du lurer litt på hvorfor den er med i det hele tatt.

Mengden med nivåer er heldigvis langt over gjennomsnittet, med unike spillebrett for både to, tre og fire spillere. Nedsiden er at du må sitte gjennom alle disse alene i kampanjen først, før du får muligheten til å bruke dem i flerspillermodusen.

Den litt mer sosiale siden av opplevelsen er forøvrig åpen for opp til fire deltagere sammen – jo flere, desto bedre selvsagt. Det er virkelig her spillet også viser sine sanne farger, når litt uforsiktig, vennskapelig spill fotr kan skape hysteriske stunder.



Det er veldig lite som er såpass tilfredsstillende som å snikplassere en gruvemaskin i motstanderens base, og se imperiet hans smuldre sammen i det spillfeltene raser.

Dette scenarioet vil selvsagt også vil ramme deg selv på flere tidspunkt, og det er akkurat denne uforutsigbarheten som gjør spillet underholdene.

«Greed Corp» er kanskje ikke veldig komplekst, men det klarer allikevel å innebefatte mange av de vitale momentene som er viktige for et godt strategispill:

Overraskende dypt, moro med flere, tilfredsstillende strategisk – om det ikke er klart enda så er det bare å slenge «Greed Corp» i handlekurven, og håpe på at vennegjengen stikker innom for litt uhøytidelig spill.

NB! «Greed Corp» er ute både på XBLA og PSN. Vi har anmeldt PlayStation 3-versjonen.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Norske Natalie var e-sportutøver for Besiktas: – Har ikke fått lønn siden mai

Går hardt ut mot storklubben.

Les mer

Er det på tide å sjekke ut «No Man's Sky» igjen?

Spillet har bare blitt bedre og bedre. Pluss Gamescom-nyheter! Her er ukas episode av Rad Crew.

Les mer