Tales of Monkey Island: Launch of the Screaming Narwhal

Guybrush er tilbake, denne gangen med mer plass i buksene enn noen gang før.

Etter at Telltale Games ble dannet i 2004, har de ikke bare truffet spikeren på hodet når det gjelder å revitalisere de mest ettertraktede og elskverdige franchisene vi kjenner fra gammelt av, men har i prosessen også klart å fange den unike sjarmen fra hvert spill på en beundringsverdig måte.

På lik linje med «Sam & Max» og «Wallace & Gromit», er det liten tvil om at «Tales of Monkey Island» er akkurat hva det lover, nemlig et nytt, fullverdig Monkey Island-eventyr, med nok aper, pirater og fornærmelser til å vare vinteren gjennom.

GUYBRUSH THREEPWOOD, MIGHTY PIRATE™

Spillet åpner i det Guybrush prøver å innhente sin erkefiende, zombie-piraten LeChuck, som har stjålet både kona hans, Elaine, og skipet hennes. Han klarer omsider å borde båten deres, men ender med å bli kastet over bord i det han slipper løs en forbannelse som infiserer hele det karibiske området.

Premisset kan sies å være et av de mer interessante gjennom seriens historie, noe du fort erfarer når den tilsynelatende uskadede Guybrush våkner opp på øya Flotsam, med en forbannet hånd som lever sitt eget, uavhengige liv.

I forhold til Telltales Games andre episodiske spill er første episode av «Tales of Monkey Island» mer eller mindre likt det vi har sett, både i forhold til de tekniske overhalingene, og de karakteristiske kjennemerkene fra serien selv.

Utviklerne har gjort en god jobb med å tilpasse tidligere design, og har oppdatert sjangeren til en mer strømlinjeformet opplevelse – noe som ikke er dårlig for en 20 år gammel sjanger som døde tidlig på 1990-tallet.

Selv om motoren bak spillet ikke er noe monster sammenlignet med det vi er vant med fra denne generasjonen, er det lagt mye arbeid i spillets detaljer.

Det er ofte fristende å vandre rundt bare for å se og trykke på alt som kan manipuleres i spillet – en jobb som kanskje ikke krever mye ekstra tid tatt i betraktning det korte formatet, men som i alle fall viser hvor kreative utviklerne har vært.

Miljøene og figurene er så fargerike som du får dem; alle med karakteristikker som gjerne er knyttet opp mot en eller annen problemstilling som må løses. Animasjoner viser mye karakter, og det er ikke usannsynlig at du får trent lattermusklene når Guybrush praktiserer kasteteknikken sin, eller kverulerer med den besatte hånda si.

På den auditoriske siden repriser Dominic Armato sin rolle som Guybrush Threepwood, og skulle det være noe tvil er også Micheal Land på plass med de ikoniske reggaelåtene sine, som virkelig setter preg på den karibiske settingen.

Kvalitetsmessig har ikke lyden stagnert siden de tidligere spillene, og det hele føles ut som en nostalgisk tur tilbake i tiden.

SEEPWOOD, HEEPWOOD, WEEPWOOD

Humor er selvsagt seriens store stempel, som sammen med sjørøvertemaet har klart å produsere mer fargerikt piratlingo enn noe annet medium. Spillet driver konstant gjøn og satire med sin egen sjanger, og har massevis med referanser til både popkultur og tidligere spill.

Dialog brukes her til full effekt. Svaralternativene er ofte hysteriske, spesielt når spillet lar degprøve samme alternativ flere ganger på rad. Noen ganger henger ikke alternativene på grep i forhold hva du prater om i det hele tatt, mens andre ganger er svarene Guybrush kommer med helt andre enn de du valgte.

Den humoristiske presentasjonen er konsekvent gjennom hele episoden, med de sarkastiske, vittige og lynraske kommentarene til Guybrush som senterpunkt. Resultatet er en veldig underholdende opplevelse, som for en gang skyld ikke tar seg selv veldig seriøst.

«Launch Of The Screaming Narwhal» er ikke spesielt vanskelig, og selv med et par abstrakte løsningsforslag her og der er oppgavene relativt rett fram. Skulle du mot formodning bli sittende fast har spillet et fleksibelt hintsystem som lar deg regulere hvor ofte Guybrush spytter ut behjelpelige anekdoter, noe han gjerne gjør når du mister momentum i spillet.


Skal noe negativt sies om den første episoden av «Tales of Monkey Island» må det være den korte, men forventede, lengden på eventyret. Tiden du vil bruke er tilsvarende de andre episodiske spillene til Telltale Games, så at det potensielt kan gjennomføres på et par timer bør ikke være overraskende.

Spillet er gjort mer tilgjengelig for både erfarne sjørøvere, og nytt blod; og de som var missfornøyd med «Escape from Monkey Island» kan nå trøste seg med at serien endelig er tilbake på rett kjøl.

«Launch Of The Screaming Narwhal» er uansett en utrolig god introduksjon til den nye serien. Det er liten tvil om at det er tidligere LucasArts-mennesker bak prosjektet, for spillet klarer å fange essensen av hva et «Monkey Island» eventyr virkelig handler om: genuin humor, underholdning, og grog.

Spillet kan kjøpes her.

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3