Puzzle Quest: Galactrix

Avhengighetsdannende puslespill.

Ute i verdensrommet og langt, langt inn i fremtiden, der hvor mennesker for lengst har forlatt jorden og romfart mellom planeter og asteroider er en dagligdags greie, så hackes nå komplekse datastystemer med «Bejewled».

«Puzzle Quest: Galactrix» er en etterfølger av det populære «Puzzle Quest: Challenge of the Warlords» og er blitt gitt ut til DS og PC, men kan også lastes ned gjennom Xbox Live Arcade og PlayStation Network.

I beste RPG-stil blir du presentert for en kompleks storyline, blandet med en original variant av «Bejewled» i typen av spillestruktur.

Dette høres kanskje utrolig dølt ut, men ikke avskriv det helt enda.


OPPFØLGER MED MYE Å BY PÅ

Infinite Interactive har gjort en god jobb med å kombinere rollespillets timesvise innhold, med det enkle og avhengighetsdannende puslesystemet.

Før du vet ordet er det er sola på vei opp og forvirret lurer du på hvor alle timene ble av, for du har jo ikke sittet her så lenge – du skulle jo «bare ta ett spill til»…

Som en ferdig utskolert MRI- rekrutt (Multinational Resource and Investment) blir du gitt første oppgave som går ut på å jakte ned pirater i romskip som plyndrer og herjer.

Du vil fort oppdage at dette er kun et lite problem, og i kjent stil vil dette naturligvis eskalere til å bli et nett av mål og oppgaver som du og dine crew-medlemmer må løse med ulike varianter av «Bejewled».

De forskjellige oppgavene du og dine crewmedlemmer møter på, vil bestå av å hacke LeapGates, lage ny teknologi, sloss i combats og så videre.

Men hvordan kan nå alt dette gjøres med «Bejewled»? Jo da, det går faktisk an.


BRATT LÆREKURVE

Variasjonen ligger i detaljene, blant annet med tidspress og begrenset antall brikker. Når du kjemper mot fiender gjelder det å bruke bombekomboer for å skade motstanderen, samtidig som du kombinerer andre farger for å samle opp teknologi til skipet ditt.

For å hacke systemer, er kombinasjonen av farger i riktig rekkefølge innen en hvis tidsbegrensning det som gjelder. Og sånn fortsetter det.

Det unike med «Bejewled»-brettet her er sirkelformen og gravitasjonen. Isteden for at brikkene faller rett ned i et firkantet brett, som i «Challenge of the Warlords», vil nye brikker her komme i samme retning som du gjør trekket ditt. For å forenkle: hvis du flytter en brikke til høyre vil de nye komme i den retningen. Dette gir den taktiske tenkningen et helt nytt nivå å forholde seg til.

Lærekurven er noe annerledes på dette spillet også, da du etter en kort treningsøkt i hvordan å manøvrere skipet fra planet til planet, regelrett blir kastet ut i det. Ikke sjeldent ender man opp med å måtte spille gjennom et brett både tre og fire ganger på rad for å lykkes i begynnelsen.

Men det resulterer likevel i at du kontinuerlig jobber for å bygge opp romskipets muligheter, låse opp nye skip, og finne ressurser for å lage ny teknologi.


NOEN SKJØNNHETSFEIL

Infinite Interactive har ikke vært ambisiøse i sin satsing på grafikk, men mesteparten av tiden brukes likevel foran et puslebrett som ser polert og stilfult ut. De ulike figurene og romskipene i dialogene er faktisk ganske pene og detaljerte, og gir den gode rollespillvibben.

Touch screen-kontrollene har noen få glitcher, men er stort sett solide og nøyaktige. Og lyden er ikke helt super på grunn av DS-teknologi, men imponerende likevel og er passe melodramatisk.

Quick Battle Mode er også en mulighet hvis du har lyst til å utfordre en venn til kamp, men to kopier av spillet er nødvendig da det dessverre ikke er støtte for Wifi.

Hvis jeg skal pirke litt, så bruker spillet unødvendig mye tid på å loade ganske ofte. Det er også mye tid som brukes på å fly frem og tilbake mellom kartene gjennom LeapGates, og det er mange MANGE, om igjen og om igjen, som fort kan bli kjedelig.

Motstanderne dine ser også ofte ut til så til de grader å ha flaks. Det kan fort føles urettferdig når de gjør en super sett-inn-fine-ord-her-combo og sender gjerne en saftig bombegruppe din vei i samme slengen, og du slår til med en lusen «fire på rad».

Det er ikke mange DS-spill som er så frustrerende, men samtidig så utrolig tilfredsstillende som «Puzzle Quest».

Selv når du har lagt det fra deg og prøver å sove, er det ikke usannsynlig at du fortsetter å løse brett i hodet, eller mister konsentrasjonsevnen på jobb fordi «alt» rundt deg er puslespill som kan løses.

Begge deler kjennetegner gode puslespill (eventuelt tvangslidelser), og uavhengig om du er ny til serien eller ikke, er det uten tvil et spill som lett fanger oppmerksomheten din og gjør deg avhengig i lang tid fremover.


Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3