LONDON (PressFire.no): For rundt et år siden lanserte det forholdsvis ukjente studioet Klei Entertainment «Shank», et skytespill som minte veldig om skytespill fra fordums dager. Studioet består av en håndfull ildsjeler, deriblant Marianne Krawczyk, som stod bak historien i «God of War»-serien.

Spillet, originalen altså, fikk ikke de beste anmeldelsene. Hos oss la vår anmelder vekt på at spillet, flott og vakkert som det var, manglet dybde og en rød tråd som ga spilleren en god grunn til å komme seg gjennom det.

Les mer: Vi intervjuet folkene bak «Shank 1» i fjor.
Les mer: - Som en nydelig, men klossete brunette.

Nummer to ser ut til å være mye av det samme, men i min gjennomgang virket det som det var litt mer trøkk i slåssinga, og en større variasjon i hvordan du kunne komme deg videre i spillet (les: ta livet av fiendene).

- Hva har dere gjort for å få dette til å bli bedre enn eneren?

- Vi har gått inn og plukket det forrige spillet fra hverandre for å kunne levere enda bedre animasjoner og flyt i det nye, sier Jeff Agala, mannen bak spillet og den nydelige grafikken det har.

- Og vi har lagt til både nye multiplayer-moduser og finpusset på kontrollene.

 

Ligner på «Metal Slug»

Vi er stuet bort i et hjørne av et messeområde i London, der et utall journalister løper hysteriske mellom «Mass Effect 3»-, «Syndicate»-, «Battlefield 3»- og «Need for Speed: The Run»-stasjoner. Få tar turen innom for å prøve «Shank 2», men de som gjør ser ut til å være fornøyde.

Jeff Agala (bildet) sammenligner spillet med NeoGeo-klassikeren «Metal Slug», en spillserie kjent for en ekstremt detaljert pikselgrafikk, kjapp gameplay og flotte animasjoner. En skummel ting å si til akkurat meg, en blodfan av serien.

- «Metal Slug»? Du legger lista høyt nå.

- Jo da, men jeg har virkelig trua på dette spillet. Vi har hørt på hva kritikken har vært, og gitt jernet for at dette skal være mye bedre.

Små animasjonssnutter flettes inn i kampene, for eksempel når du utfører spesielle hånd-til-hånd-angrep på en boss. Det ser aldeles nydelig ut, og bevegelsene på både helten din og fiendene ser utrolig flotte ut.

Temaet her er vold. Agala kan preike så mye han vil om at spillet har en historie og et mål og hva han nå enn mener spillet handler om. Dette er derimot hack ’n slash og shoot ’em up på et flott nivå. Om du har spilt «Contra», «Streets of Rage» eller andre siderullende skytespill er det mye av de samme prinsippene som gjelder her. Det er gøy, med andre ord - men ikke særlig dypt.

Vi hopper rundt i et forrykende tempo, med få rolige partier. Enkelte plasser er det kidnappede menn som må reddes. Disse sier «Thank you!» og legger igjen våpen til deg, et nikk til den nevnte «Metal Slug»-serien.

Én knapp styrer distansevåpnene, én motorsaga som alltid er med og en siste knapp er for melee, hånd-til-hånd, eventuelt kniv-til-fjes. Ting føles flott. Jeg kaster en fiende utfor et stup før jeg ballesparker en annen og fyrer av en salve eller tretten på han der han ligger og vrir seg.

- Sadist.

- I know.

 

Ny multiplayerdel

Demoen slutter med at dama til Shank blir kjørt vekk i en lastebil, bastet og bundet. Dette liker Shank selvfølgelig dårlig, og en bossfight med en sværing står for døren.

Storgubben sleper på en spade, men mister den etter en liten haglepang i magen. Du kan nå plukke opp alle våpnene til fiendene, noe som gjør det hele enda litt mer «Final Fight» enn tidligere.

Våpnene har også egne spesialangrep, så bossen blir en lett match etter et par spadesveip. Jeg blir fortalt at vanskelighetsgraden er jekket ned for at journalistene skal komme seg gjennom uten å få ræva servert på sølvfat.

Sammen med Agala kjørte jeg gjennom en ny multiplayerdel av spillet, som er en overlevesesmodus delt inn i bølger av fiender.

Her kan du bruke gull du samler fra falne bad-guys til å kjøpe våpen og utstyr i den evigvarende bølgemaskinen. Spillet kaster fiender liberalt mot spillerne, som må forsvare tre ammokasser fra å bli sprengt i fillebiter.

En gang i blant kommer det noen sprengstoffeksperter løpende til for å plante bomber på disse, og da er det om å gjøre å få kuttet dem unna kjappest mulig. At det plutselig dukker opp flere boss-karakterer fra enspillerdelen er ikke sjeldent heller.

- Det ser ut til at slike Horde-moduser er noe alle spill prøver å dytte inn for tiden?

- Ja, mange spill har det, men det er ganske forståelig. Ikke er det vanskelig å få til relativt kjapt rent utviklingsmessig, men det gir også spillerne en grunn til å slå på spillet også etter at singleplayeren er unnagjort.

 

- Inspirert av Indiana Jones

Kaotisk er det der vi spretter rundt og smekker fiender med kniver, spader, baseball-bats og macheter. Et barnespill er det på ingen måter, og når Agala kjøper seg en minigun er det ikke mange som står igjen hele.

Undertegnede følte seg nok litt vel hoven da jeg på død og liv skulle ha ta en av spillets bosser med bare nevene, noe som raskt førte til at jeg endte opp som en kjøttfarseflekk på skjermen.

- Tro det eller ei, men mye av inspirasjonen min kommer fra Indiana Jones, forteller Agala videre.

- Ja vel? Indy er vel ikke akkurat kjent for å gå berserk med kniver og spader?

- Nei, men han bruker mange forskjellige våpen og diverse utstyr. Og han slenger seg ofte rundt i omgivelsene sine.

- Da må vel egentlig det endelige spillet ha med en pisk av et eller annet slag?

- Det er morsomt at du skulle si akkurat det, for faktisk dyttet jeg inn en pisk i spillet, men ingen likte den. Den oppførte seg ikke slik de ville, og en dynamisk pisking hvor du kan kontrollere den selv er vanskelig å få til i 2D, så pisken fikk pisken ganske tidlig.

 

Potensialet er der

Det første «Shank»-spillet snudde ikke verden på hodet, og fikk generelt okay anmeldelser. I beste fall. Men der «Shank 1» ble litt ensformig og simpelt, ser «Shank 2» ut til å kunne gi oss ikke bare en lengre opplevelse, men forbedringer i de fleste ledd.

Kontrollene sitter som støpt, gla’volden er så overdreven at det er en fryd og grafikken utrolig godt gjennomført.

Det føles litt tomt enda, men om det ferdige spillet gir oss like overdrevne områder og kamper som i de gamle «Metal Slug»-spillene og et mer fokusert gameplay som ikke blir kjedelig i lengden kan det være en XBLA/PSN-klassiker vi snakker om her.

 

«Shank 2» utvikles til PlayStation 3 og Xbox 360, og er planlagt lansert tidlig neste år.


Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer