Skrevet av Kasper Bræin og Andreas Veie-Rosvoll. Foto: Alexandra Heller
GARDERMOEN (PressFire.no): Den profesjonelle «Super Smash Bros. Melee»-spilleren Kashan «Chillindude» Khan var en av de høyest aktede heltene i «Smash»-miljøet, men etter at han led det mest ydmykende tapet i det populære retrospillets 15 år lange historie ble alt snudd på hodet.
I dag er han en vandrende vits – et symbol på sitt eget overmot og nederlag. Vi gjenopplevde det vonde tapet med 27-åringen, og snakket om tiden etterpå.
Zinedine Zidane, Wayne Gretzky, Novac Djokovic og Bjørn Dæhlie… All etablert sport og idrett har sine helter. Men siden 2000-tallet har det dukket opp en ny type protagonist – gutter og jenter som utkjemper heltekampene sine gjennom tastaturer og kontrollere. «Super Smash Bros.»-spilleren Kashan Khan er en slik helt.
Blant e-sport i dag er «Super Smash Bros.»-scenen helt unik. Der andre populære konkurransebaserte spill som «Dota», «Counter-Strike», «Street Fighter» og «Starcraft» ofte blir byttet ut med oppfølgertitler tviholder «Smash»-scenen på Gamecube-versjonen av spillet, «Super Smash Bros. Melee», som 15 år (århundrer i spilluniverset) etter utgivelse er mer populært enn noensinne, med flere turneringer, omtale av ESPN og Rolling Stone Magazine, sponsede spillere og høyere premieutbetalinger.
«Melee» sin vanvittige suksessbølge har også nådd Norge, og har ført en av spillets største personligheter til Thon Kongressenter Gardermoen, og turneringen Eclipse 2.
Kashan «Chillindude» Khan (f. 1989) fra Virginia, USA er en legende i «Smash»-miljøet. Som trettenåring begynte han å dra på og arrangere turneringer med storebrødrene sine, og markerte seg raskt som en av de bedre spillerne på østkysten.
Men det var da han ble den første noensinne til å slå den datidens verdensener Ken «The King of Smash» Hoang at karrieren hans virkelig skjøt fart.
– Jeg var riktignok bare 14 år, men det var det beste øyeblikket i livet mitt opp til det punktet, forteller Khan.
– Det var som da Giants slo Patriots i Superbowl. Patriots kom inn i finalen fra en perfekt sesong uten tap, og det var ingen som forventet at underdog-en Giants hadde en brøkdel av en sjanse. Det var det samme da jeg møtte Ken. Han var ubeseiret og virket fullstendig ustoppelig da jeg mot alle odds klarte å slå ham.
Et vakkert uhell
Og «Chillindude» sin bragd er ikke noe å kimse av. Ikke bare er upsets ekstremt sjeldne i «Melee», det ligger samtidig enorm ære i spillet, og i det å være best.
Riktignok fremstår «Smash» ved første øyekast som et lettbent partyspill for hele familien med kjente Nintendo-figurer som Mario, Pikachu og Donkey Kong, men det som gjør «Melee» så spesielt er, tvert imot, spillets nærmest bunnløse kompleksitet, dybde og vanskelighetsgrad.
– Spillet har uendelig med muligheter. Det er så dynamisk at nye situasjoner oppstår så å si hver eneste gang du spiller, og du ser nye ting du aldri har sett før, selv etter femten år. Jeg tror ikke det skjer i noe annet spill.
Det var en forhastet programmeringsjobb som medførte en rekke utilsiktede glitches og bugs i spillet, som kort fortalt gjør at spillerne gjennom kombinasjoner av svært presise og delikate inputs kan opparbeide små fordeler. Et eksempel på en slik glitch er wavedashing, som gjør at man tilsynelatende kan «gli» langs banene.
Heltefallet
Det er svært mange som elsker «Melee», og så å si alle nevner nettopp kompleksiteten og dybden når de skal forklare årsaken til at spillet er mer populært enn noensinne.
Men et annet viktig element er e-sport-aspektet, og de mangfoldige historiene som har oppstått rundt heltene som har viet livet sitt til å bli best i verden. Og det er en ting som er enda bedre enn en god helt, og det er å se ham feile, falle, dø i forsøket.
Helt siden seieren sin over Ken holdt «Chillin» seg i toppsjiktet av «Melee»-konkurransene og ble etter hvert sponset av det høyt aktede e-sport-laget Team Liquid. Flere omtaler ham som «The Father of Fox» (den mest spilte figuren), og han har gjennom hele spillets historie drevet det fremover og bidratt til å gjøre det til alt det har blitt.
Men i dag er det helt andre ting som assosieres med 27-åringen fra Virginia… ydmykelse, fornedrelse og tap.
Leffen-effekten
Det hele begynte da en ung svensk spiller ved navn William «Leffen» Hjelte begynte å lage bevegelse i «Smash»-scenen. Ikke før han i lynfart hadde klatret til toppen av europeisk «Smash», la han seg ut med stormakten USA.
Og han gjorde det på en skamløs måte, uten noen form for god sportsånd eller respekt for spillets historie eller de som sto i hans vei. Han latterliggjorde de han beseiret, fortalte dem rett ut hvor elendige de var, og spilte med underlegne spillfigurer for å gjøre ydmykelsen i tapet enda større.
På det verste mobbet han «Smash»-ere med funksjonshemninger. Han var mer enn en antihelt – han var direkte «ond».
– Først fremsto Leffen mest som en dårlig vits, sier Chillin.
– Han snakket masse dritt, og så kom han til USA og fikk 17.-plass i turneringer. Men så begynte han å bli virkelig god, og vi måtte ta ham på alvor. Da vår beste spiller, Joseph «Mang0» Marquez, ble slått på den største europeiske turneringen av Leffen var det et hardt slag for USA.
- Vi måtte innse at han faktisk var så god som han sa han var… vi måtte respektere ham.
Leffen ble bannlyst fra alle svenske «Smash»-arrangementer i 2013 på grunn av oppførselen sin, med krav om å be om unnskyldning og stoppe mobbingen. Men det arrogante vidunderbarnet fortsatte å snakke dritt til alt og alle på sin vei mot toppen.
For hvert steg han tok ble det mer og mer åpenbart at noen måtte stoppe ham. Sette ham på plass. «Smash»-scenen trengte en helt.
– Leffen postet på Twitter sent i 2014 og disset Team Liquid og spillerne våre… Jeg svarte noe sånt som at «Hungrybox» (journ anm: lagkamerat) fikk andreplass på den største turneringen i 2014, og jeg endte på niende, som var det samme han fikk, hvis jeg husket riktig.
– Og sånn startet det. Ikke lenge etter spurte «Hungrybox» om jeg var interessert i å avgjøre det hele i Salty Suite under Apex 2015 (jour anm: stor amerikansk turnering). Jeg visste at «Leffen» var den bedre spilleren av oss, og jeg var ikke veldig begeistret over tanken, men før jeg fikk sagt noe hadde «Hungrybox» postet om det på Twitter, og Leffen svarte noe på linje med «hvorfor skal jeg gidde å spille mot en has-been?».
– Og da var det gjort. Jeg kunne ikke la fyren snakke mer dritt.
Salty Suite er en etterlevning fra en tid før det stuerene og siviliserte, da «Smash» var preget av rivalisering mellom øst- og vestkysten, med munnhuggeri og ondt blod.
Under Salty Suite er det ikke bare sosialt akseptert å legge til side alt av sportsånd og gode manerer – det blir oppfordret til – og formålet er at spillere som har noe uoppgjort seg imellom har en mann-mot-mann der de setter alt på spill for å avklare en tydelig vinner og taper en gang for alle. Salty Suites er et sidearrangement til noen av de største turneringene, og er preget av høy promille, høyere volum og stor fallhøyde.
Men denne utgaven skulle bli noe ekstra. «Chillin» og «Leffen» fortsatte ordkrigen på Twitter. De to, som spilte den samme «Smash»-figuren, ble enige om å spille førstemann til fem seire og at taperen aldri mer fikk bruke den originale fargen til Fox i turnering, og i tillegg måtte gi vinneren hundre dollar. Mer og mer bensin ble kastet på bålet.
– Jeg husker jeg gjorde narr av den manglende evnen hans til å nå topp åtte på amerikanske turneringer, og han sa at det eneste jeg hadde oppnådd av verdi var seieren min over Ken. Det var mye fram og tilbake. Jeg merket at scenen elsket beef-en, og det var en grunn til at jeg fortsatt å eskalere stemningen, men drittslengingen var stort sett ekte. Jeg likte virkelig ikke fyren.
– Og videoen...
– Ja, rap-videoen... Akkurat det var for moro skyld, men folk tok det seriøst. «Leffen» snakket mye mere dritt enn meg, men folk oppfattet det motsatt på grunn av rappen, så det var uheldig. Det satte veldig mye press på meg.
«Respect Your Elders»-rappen til «Chillin», blir umiddelbart en udødelig klassiker i miljøet. Om forventningene var høye før, når de et astronomisk nivå etter videoen.
Apex 2015 later til å bli en av de største turneringene i «Smash»-historien, men det er oppgjøret mellom «Leffen» og «Chillin», i utgangspunktet et lite sideshow, som får mest oppmerksomhet. «Chillin» har hele folket bak seg, lystne på å se den arrogant jyplingen endelig bli satt på plass. Og folket begynner virkelig å tro på seier for den gamle underdog-en. Kanskje et resultat av den skråsikre holdningen hans, at han ikke har veket en tomme i møte med mobbingen til «Leffen». Men til slutt er det ikke flere ord å si, og alt som gjenstår er skjebnekvelden.
Lørdag 31. januar 2015 (lokal tid) i Secaucus, New Jersey. Den andre av tre dager på kjempeturneringen Apex 2015. Lokalet er stappfullt. Et tusentalls brølende «Smash»-ere. Hundre tusen følger spent med hjemmefra. Alle vil ha blod. «Leffens» blod. «Chillin» får en mikrofon.
«I think… this guy talks a lot. And it’s about time… for him to learn… some respect.»
Hans siste ord. Salen eksploderer. Kampen er i gang.
«Chillin» starter greit, og får et lite overtak i den første kampen. Men «Leffen» snur, til publikums fortvilelse. Svensken humrer for seg selv. 1-0.
«Chillin» får et godt grep om den andre kampen. Han er ett solid treff unna utligning i settet.
«USA, USA, USA!» runger det fra folket. «Chillin» merker det. Kan føle seieren, en hårsbredd unna. Han reiser seg fra stolen i triumf... for tidlig. «Leffen» er ikke ferdig. «Chillin» manøvrerer kontrolleren desperat, i et febrilsk forsøk på å berge kampen. Men nei. Svensken utnytter «Chillins» vaklende nerver og snur det hele nok en gang. Han kan knapt tro det, og hyler i latter. 2-0.
Derfra går det bare en vei – «Chillin» spiller dårligere og dårligere, vakler under det enorme presset, og «Leffen» blir stadig mer uforskammet.
Det svenske vidunderbarnet gjør dårlige valg med vilje, for å vise at han ikke engang tar kampen seriøst, men likevel er så mye bedre enn «Chillin». Han klapper «Chillin» nedlatende på skulderen midt i kampen, fortsetter med hånlig latter gjennom settet, og bruker alle triksene han har for å nedverdige ham. Det er vondt å se på. Publikum er stille.
Det ender som «Leffen» hadde proklamert: 5-0. Et knusende tap. «Chillin» kan aldri bruke sin rollefigurs vanlige farge igjen. Men det skal bli enda verre. Alt han vil er å komme seg av scenen, men så dukker det opp en mikrofon foran ansiktet hans. Hva har han å si til folket?
- My B.
«Chillin» overlater ingen tvil. Han er blek som et spøkelse. Det er ingen humor i stemmen hans overhodet. Alt dette – følelsene, feiden, prestisjen – er ekte, og alle kan se det med det blotte øye.
Dermed er det mest totale nederlaget i spillets historie sementert for alltid, og «Chillin» har signert sitt eget omdømmes dødsdom. «Leffen» er like «ydmyk» som han pleier, og fortsetter å verbalt sparke den falne helten, mens han ligger nede.
My B.
I dag er det nesten ingen som husker gutten som var den første til å slå the «King of Smash». Ingen husker grunnsteinen i miljøet, som var med å bygge opp «Melee» til kultfenomenet det har blitt. Ingen husker helten Kashan «Chillindude» Khan. Bare «My B».
«My B» (kort for «my bad») henger over «Chillin» som et spøkelse, hvor enn han går. Så fort han dukker opp som kommentator i en turnering, spiller en kamp eller er med på andre «Smash»-arrangementer vet alle hva som kommer. En endeløs storm av «My B» i kommentarfeltet. «Chillin» har blitt et vandrende meme. Transformert til et eneste stort symbol på nederlag og ydmykelse. Sitt nederlag og ydmykelse. Og etter alt å dømme kommer det til å være med ham for alltid.
– Det er noe jeg har lært meg å akseptere, sier 27-åringen, resignert.
På grunn av måten kampen utspilte seg, med alt jeg sa og gjorde i forkant, og det jeg sa etter matchen… det var skjebnebestemt til å bli et meme. Ikke at det var noe jeg ville. Jeg prøvde å komme meg av scenen, men kommentatoren satte meg i en kinkig situasjon jeg ikke var forberedt på. «My B» var det korteste svaret jeg kom på.
– Skulle du ønske du hadde sagt noe annet?
– Ikke egentlig. Jeg kunne sagt noe à la «sorry, folkens», og da ville det sikkert ikke blitt en like stor deal i miljøet, men jeg er over det. Det er det det er. På stream-kanalen min har jeg en egen emote som heter «My B», og jeg lar folk si hva de vil.
– Hvis jeg prøver å stritte imot og ikke er med på spøken blir det bare enda verre. Jeg fokuserer på å gjenreise meg som spiller. Etter tapet hadde jeg et veldig dårlig år, men jeg har begynt å bevege meg i riktig retning igjen. Å kjempe meg tilbake til toppen er hvordan jeg unnslipper alt sammen, tror jeg.
Kanskje unnslipper «Chillin» aldri. Men – nederlaget undergraver ikke resten av heltebragdene hans. Tvert imot underbygger det hans rolle som evig forkjemper for «Smash»-miljøet.
Et definitivt tap på personlig plan, ja, men også en enorm seier for «Super Smash Bros.» som helhet – uforglemmelige øyeblikk som bidro til å fortsette å heve interessen og entusiasmen rundt det ikoniske spillet som nekter å dø. Alt tatt i betraktning er «Chillin» sin heltestatus mer reell enn noensinne.
For hva er vel en helt, om ikke en som er villig til å ofre seg.