(PressFire.no): Når Nordahl Grieg Videregående Skole i Bergen neste uke gjennomfører sin femte årlige konferanse kalt «Åpne dører mot verda og framtida», vil spill være et av de nye temaene på plakaten.
Skolen er kjent for å være frampå når det kommer til å bruke spill som hjelpemiddel i klasserommet. Allerede i 2012 tok de i bruk strategispillet «Civilization IV» i fag som engelsk, norsk og samfunnsfag.
I fjor tok samme skole i bruk zombiespillet «The Walking Dead» for å lære om etikk og moralske dilemma – i spillet tar du valg som påvirker historien i spillet.
Moralske dilemma, språk og debatt om kvinnehets
Den innovative skolen har åpenbart ikke tenkt til å bremse. En framtidsrettet konferanse i regi av skolen kommer neste uke til å ha et eget program for spill. Der kommer etikkspørsmål og «The Walking Dead»-spillet tilbake, men en rekke andre spill vil også bli brukt for å ta opp forskjellige tema.
«Antilantis» skal brukes for å se på klimaendringer, og i en annen workshop skal elevene tenke innovativ bærekraftig og grønn framtid mens de bygger i «Minecraft».
Innen fortellerteknikk skal elevene boltre seg i det åpne rollespillet «The Elder Scrolls V: Skyrim», og «Elegy for a Dead World» skal lære elevene å skrive kreative tekster.
Skolen skyr heller ikke kontroversielle temaer om kjønnsroller og spill, for på programmet står også «Grand Theft Auto V».
– Det har vært mange kontroversielle debatter om jenter og spill i 2014. Blir vi godt nok representert, og er spill bare for gutteklubber, spørres det i programmet.
30 elever skal undersøke «Grand Theft Auto V», og se om det er noe i spillet jenter også kan like.
Er «GTA V» verre enn «Sopranos»?
Linn Sovig, prosjektleder for spillutviklingskompetansesenteret Gamedev, vil ha ansvaret for workshoppen og forteller at de i lys av debatten om kvinnesynet først vil spille, og så drøfte innholdet.
– Dette er en samtale for å diskutere hva vi føler er krenkende, men også sammenligne mediet i forhold til andre. Er «GTA V» spesielt mer grusom enn andre medier, som tv-serien «Sopranos», spør hun.
– «GTA V» skal ha sleazy karakterer. Er dette en uttrykksform lik andre, eller bør man være ekstra oppmerksom når det gjelder dataspill? Har jenter lov til å like «GTA V»?
– Tror du ikke noen jenter synes spørsmålet er litt diskriminerende i seg selv?
– Jo! Jeg syns det, svarer Sovig.
– Personlig elsker jeg «GTA V», men jeg hadde likt at vi var kommet så langt at de turte å ha en kvinnelig karakter.
Følger opp etter debatten
I dette opplegget påpekes det at elevene må være over 18 år for å delta, eller ha med bekreftelse fra foreldrene.
Det svært populære spillet har vært et hett tema de siste månedene etter at flere butikkjeder i Australia valgte å boikotte spillet etter en underskriftkampanje fra en kvinneorganisasjon.
Isaksen Husøy.
Foto: privat.
Spillpedagogene
Aleksander Isaksen Husøy, som sammen med Tobias Staaby har fått omgjort stillingene sine til 15 prosent spillpedagoger hos Nordahl Grieg Videregående Skole, forteller PressFire at de har en lang horisont når det gjelder spill i skolen.
– Mye koker ned til at vi har tro på spill som læringsmedium, og vi ønsker at lærere både i Hordaland Fylkeskommune og i landet for øvrig skal begynne å undersøke hva spill kan bringe av verdi til deres undervisning.
Med konferansen vil de lage en arena hvor elevene oppsøker læring utenfor de tradisjonelle undervisningssituasjonene, forteller Husøy.
Tobias Staaby får stadig oftere spørsmålet om hvorfor spill bør brukes i pedagogisk sammenheng.
– Mange tyr til punkter som motivasjon, spill gjør læringen mer underholdende – eller at spill lar elevene lære uten at læreren er til stede. Forståelig nok; disse argumentene er jo nokså lavthengende frukter, og kan virke ganske åpenbare om man står og betrakter spill i skolen litt på avstand.
Staaby spekulerer imidlertid i om ikke dette mer er «nedfallsfrukt».
– Spill er riktig nok motiverende, men hva er det man da så motiverer til? Spill i seg selv, i hvert fall kommersielle spill, er jo selvfølgelig underholdende, men det betyr ikke automatisk at dette smitter over på resten av undervisningen.
– Dessuten har elvene ganske god «bullshit-detektor» når det gjelder læringsspill, som bringer meg over på punkt to: alt man lærer må kunne overføres fra teori til praksis.
Foto: privat.
Interaktivitet som styrke
Dermed vil læringsspill i beste fall føre til gode faktakunnskaper, mener Staaby.
– Uten en pedagog som kan aktualisere stoffet for eleven, vil spill isolert sett ikke føre til det James Paul Gee kaller for «active learning»: at man klarer å abstrahere det man lærer og sette det inn i andre sammenhenger.
Spillpedagogen mener en av de største fordelene er at de er interaktive:
– Det gjør at man kan stille helt andre spørsmål enn om man jobber med mer passive læringsverktøy. Når vi lærer etikk mens vi spiller «The Walking Dead», er det mye mer interessant å spørre «hva skal vi gjøre, og hvorfor skal vi gjøre det?» enn om man snakker om hva hovedpersonen i en film eller roman burde ha gjort.
Spill kan også simulere et enormt spekter av ulike situasjoner, forteller han og bruker eksempler som diplomati i «Civilization»-spillene, romraketter i «Kerbal Space Program», og fysikk i «Portal 2».
– Spill lar kort og godt eleven stille spørsmålet «hva skjer om jeg gjør dette?». Dette har spesiell verdi i realfag, som for eksempel fysikk.
– Lærebøker og film gir ikke samme mulighet. Spill har også en særegen evne til å mane fram empati hos spilleren. De lar oss oppleve verden gjennom andre menneskers øyne.
– Ja, man kan si at film og romaner gjør det samme, men i spill tar man bokstavelig talt andres skjebne i sine egne hender, og er i mer direkte grad stilt ovenfor de samme utfordringene som personen i spillet.
Han bruker et eksempel fra «The Walking Dead» hvor spilleren må velge hvem som skal få den siste matbiten.
– Et vanskelig valg for rollefiguren Lee, og et like vanskelig valg for oss. I undervisningssammenheng gjør det at vi får nye og andre perspektiver på emner i f.eks. historie, religion og samfunnsfag.
Egne opplevelser sitter bedre
Staaby mener at de fleste spill engasjerer hjernen på en annen måte enn andre medier, siden man er en aktiv deltaker og medskaper av det som skjer.
– Det gjør at spill har en «stickyness effect», som Aleksander kaller det, og gir elevene flere og mer solide «mentale knagger» å hekte kunnskapen sin på. Dette gjelder selv om spillet ikke er direkte relatert til det de skal være om.
– «Skyrim» handler ikke om norsk nasjonalromantikk som sådan, eller romantikken generelt, men det har en visuell og estetisk tematikk som også er å finne i verk fra denne perioden, og gjør gjerne at elevene husker disse trekkene bedre.
Ifølge spillpedagogen kan elevene bedre sette faget i et annet perspektiv når de selv har «opplevd» dem i spillene.
– Jeg har selv erfart å møte elever fra tidligere kull, og hørt dem fortelle hvordan: det er jo etikken vi husker, for da spilte vi jo «The Walking Dead».