(PressFire.no): Før Xbox One, Wii U og PlayStation 4 ble avduket, spådde flere såkalte eksperter at vi var på full fart inn i konsollgenerasjonen som helt eller delvis ville kutte fysiske disker.
Dermed ville butikkene bli langt mindre relevante. Det vi har endt opp med er en slags mellomstasjon.
Det har allerede pekt i digi-retningen en stund, fra «eksperimentet» PlayStation Go og gradvis opprustning av onlinespilltjenester og -butikker.
Toppsjefen for GameStop, en av de aller største aktørene på verdensbasis, har rettet en advarsel mot Microsoft, Nintendo og Sony. Han liker ikke utviklingen:
– Ikke gjør samme tabben som andre underholdningskategorier ved å drive verdien av digitale varer for lavt sammenlignet med fysiske spill, oppfordrer Tony Bartel.
GameStop-sjefen briefet nylig investorene i forbindelse med at selskapets ferske tall ble presentert.
Tony Bartel benyttet anledningen til å veive pekefingeren i retning av særlig Microsoft og Sony – de to mest offensive når det gjelder digitale spill og tjenester.
Begge disse har en aggressiv strategi for å få solgt flest mulig nye konsoller, der digitale spill gjerne blir gitt bort sammen med Xbox One og PlayStation 4 i stor stil.
I tillegg har Microsoft og Sony sine fordelsprogram, henholdsvis Gold og Plus, der det gis bort «gratis» spill hver måned. Medlemmene får også ekstra rabatter i forbindelse med digitalspillkjøp.
Målet på sikt er åpenbart å få flest mulig til å investere i større konsollharddisker, i stedet for å bruke penger i butikk.
Spill verdt 100 millioner dollar, cirka 678 millioner kroner, er gitt bort digitalt i forbindelse med Xbox- eller PlayStation-konsollpakker solgt i 2014, hevder Tony Bartel ifølge Gamasutra.
GameStop har åpenbart egeninteresse av å holde forretningsmodellene i sjakk, tilnærmet slik de har vært og er i dag, og ser nok litt annerledes på digitaliseringen av folks spillsamlinger enn Sony, Nintendo eller Microsoft gjør.
Microsoft hadde i utgangspunktet tenkt å innføre bruktspillsperre på Xbox One, og innføre obligatorisk sjekk mot nettet for å validere spillene du hadde til konsollen.
Den strategien ble raskt vraket, etter Sony benyttet anledningen til å harselere kraftig med denne bruktspillfiendtlige holdningen på E3-messa i fjor sommer.
Nå er begge konsollene på samme kurs, etter Microsofts u-sving noen måneder før One-debuten.
Nintendo har selv understreket viktigheten av å ikke nedgradere betydningen og verdien i spillene, de titlene som kan karakteriseres som generasjonsdefinerende, og vil ikke gå i fotsporene til sosiale- og mobilspill i å prise seg ned eller tilby free-to-play-Mario, satt på spissen.
Dette var også noe av budskapet i en tale fra Nintendo-sjef Saturo Iwata, på Game Developers Conference (GDC) i 2011.
Digitalsalg av spill gir selvsagt vesentlig mer igjen i kassa hos Microsoft og Sony, når forhandlerleddet kuttes helt.
På en annen side: både Nintendo, Sony og Microsoft er helt avhengige av markedsføringsdrahjelp og velvilje fra store forhandlere og butikkjeder. I hvert fall en stund til.
PS4, Xbox One og Wii U ønsker åpenbart alle typer kunder velkommen, også dem som har tenkt å handle fysiske disker de neste åra.
At Microsoft en tid i fjor vurderte å innføre eget bruktspillsalg digitalt, legge inn sperre for lånte konsollspill og ville ha periodiske sjekker mot nettet, er håndfaste bevis på at bransjen viser vilje til å eksperimentere med denne «terrorbalansen» til butikkleddet vi ser i dag.
Det kan hende vi må vente på Xbox Two og PlayStation 5 før det er en realitet og digi-planen blir fullbyrdet.
De seneste resultatene til GameStop viser at de fikk inn to milliarder dollar i inntekter forrige kvartal, i overkant av 13,5 milliarder kroner.
En pen sum penger, men kjeden nådde likevel ikke sine mål for dette kvartalet.
Bartel hadde en bønn å komme med, og oppfordring for hvordan veien videre må bli – etter at gi-bort-offensivene fra Microsoft og Sony har roet seg og kunder har kjøpt konsoller:
– Bransjen må jobbe sammen for å opprettholde måter å prise varer på som bevarer profitt og oppmuntrer til innovasjon, er GameStop-sjefens oppfatning.
Tony Bartel la fram egne tall, en fersk undersøkelse som ifølge GameStop-toppen «beviser» at digitalspillene selges for billig. Snittet for et slikt spill er 22 dollar, mens en kunde forventer å betale 35 dollar for et relativt nytt storspill.
Steam, verdens største pc-spillbutikk og -sentral, har vært toneangivende for digitalspilldistribusjon i en årrekke og har nå minst 75 millioner aktive brukere.
Steam har helt klart inspirert konsollprodusentene på dette området.
Microsoft kjører «lynsalg» på Xbox One i gitte perioder. Én helg kan du finne «Thief» til 15 dollar, neste uke «Garden Warfare» på salg for ti. Sony og de to hovedkonkurrentene har årlige påske-, Halloween- og julespesialsalg.
Også Nintendo har blitt langt bedre på digitalløsninger og eShop-utvalg de siste par åra.
Etter undesøkelser fra Ars Technica, kom det fram at en tredjedel av alle spill solgt via Steam aldri blir spilt. Markedsundersøkelsesfirmaet NPD Group la tidligere i høst fram tall som viser at pc-spillere nå er så godt vant at 46 prosent av de spurte sier de ikke handler med mindre de får rabatt.
Et lite sidespor, som trolig treffer blink med GameStop-sjefens argumenter: er dette egentlig en ønsket, sunn og langsiktig utvikling for bransjen?
I de seneste kvartalsresultatene fra selskapet finner vi tallene som symboliserer hvor viktig bruktspillene har blitt for GameStop og andre kjeder.
Dette er penger Nintendo, Sony og Microsoft ikke ser noe til, og som har skapt en egen «skyggeøkonomi» når det for alvor ble satt i system av forhandlere.
I kvartalsrapporten sin opplyser GameStop at de solgte nye spill til en verdi av 743 millioner dollar (fem milliarder kroner).
Bruktspillene ble omsatt for 499 millioner dollar i samme periode. Omtrent 40 prosent av det totale salgsvolumet fra kjeden – og 3,4 milliarder kroner utgiverne ikke ser snurten av, per kvartal, bare fra GameStop alene.
Foto /hovedbilde: Ethan Miller, Afp/Scanpix.
