KOMMENTAR (PressFire.no): Nintendo, med «Mario»-skaperen Shigeru Miyamoto i spissen, er glade for at de nå slipper å ta jobben med å utvide spillmarkedet.
På den måten kan de fokusere på å lage spill for spillere.
Det kommer fram i et intervju den legendariske spillskaperen har gjort med det britiske spillmagasinet Edge (sitert i cvg.co.uk).
Ifølge Miyamoto har mobiltelefoner og nettbrett sparket ned dørene for spill og gjort dem til allemannseie.
– Med Nintendo DS og Wii gjorde Nintendo alt for å utvide spillpublikummet, forteller han.
– Heldigvis, på grunn av smarttelefoner, tar folk spill for gitt nå. Det er en bra ting for oss, fordi vi ikke lenger trenger å bekymre oss for å lage spill til noe som er relevant for vanlige folks daglige liv.
Og målet til Nintendo er ikke å lage spill for dem som foretrekker enkle, friksjonsfrie spill.
– Dette er folk som for eksempel vil se en film. De ønsker heller å dra til Disneyland.
– Holdningen deres er at «ok, jeg er kunden og du skal underholde meg». Det er på en måte en passiv holdning de har, og for meg er det på en måte en patetisk greie.
– De vet ikke hvor interessant det er å ta ett steg videre for å prøve å utfordre seg selv med mer avanserte spill.
Med sin nyeste spillkonsoll, Wii U, har Nintendo på flere måter tatt en ny retning sammenlignet med gigantsuksessen Wii.
Med hundre millioner solgte maskiner var ikke Wii bare en stor suksess, den stakk på mange måter også av med seieren i forrige runde med konsollkrig.
Den solgte bedre enn både Xbox 360 og PlayStation 3.
Men med en langt svakere maskin ble livssyklusen kortere enn konkurrentene, samtidig som du må ganske langt ned på lista for å finne et bestselgende spill fra en annen produsent enn Nintendo selv.
Det gjorde maskinen lite attraktiv for utgivere eller utviklere som blomstret på de andre konsollene.
Samtidig som Wii fikk relativt brå, men rolig avskjed, kom smarttelefoner og nettbrett som en virvelvind.
Foreløpig har ikke kjernefokuset til Wii U vært en suksess for Nintendo, og den er ikke i nærheten av å selge så mye som forespeilet. Men mot alle spådommer gjør de det strålende med håndholdtkonsollen Nintendo 3DS.
Faktisk vokste spill klart mest på mobiltelefoner, nettbrett og sosiale medieplattformer. Ikke så rart med tanke på at de startet fra så å si null.
Dette gjorde imidlertid at spørsmålet måtte stilles – er dette begynnelsen på slutten for spillkonsollene?
Mange analytikere og teknologijournalister mente å ha svaret – innen få år ville mobiltelefoner, nettbrett eller Apple TV gjøre samme nytten som spillkonsollene.
Undertegnede var selv i et diskusjonspanel for noen år siden, hvor spørsmålet ble stilt. For å hjelpe norske utviklere om å peile ut rett marked spurte ordstyrer journalistene i panelet om vi i det hele tatt rører konsollen lengre.
Kollegaer fra VG og Aftenposten kunne fortelle at mobilspilling hadde erstattet mye av tiden som tidligere gikk til pc og konsoller, og jeg følte meg litt alene da jeg måtte innrømme jeg brukte ingen tid på mobilspill og at jeg nesten utelukkende spilte på konsoll eller pc.
For samtidig fantes det markedskrefter som fortalte alle disse utviklere hvor mye penger det var i mobil- og nettbrettspill.
Nå vet vi langt bedre: mobil- og nettbrettspill ligner nesten på lotteri, fordi plattformene er svært unge og mangler forutsigbarhet i flere ledd. I tillegg renner det over av både plagiat, billige kopier og organiserte lanseringssystemer.
I et markedsklima hvor det er dyrt å utvikle store spill for konsollene var det nesten for godt til å være sant når pilene for mobil- og Facebook-spill tilsynelatendepekte i været. Og det var det.
Når tallene endelig ble offentliggjort viste det seg at det var noen ekstremt få spill som hadde blitt store fenomener, mens de aller fleste ikke engang tjente til salt i grøten.
Og hvor er alle Facebook-spillene blitt av?
Derfor var det knyttet stor spenning til lanseringen av de nye spillkonsollene fra Microsoft og Sony i henholdsvis Xbox One og PlayStation 4.
Startskuddet sist november viste ganske fort at det var for tidlig å spå konsollenes død.
Sony kunne innen bare noen få måneder på markedet melde om syv millioner solgte konsoller, og har til dags dato solgt ti millioner konsoller på under ett år.
Det slår faktisk flere salgsrekorder og det fra konsollen som i utgangspunktet ble kunngjort som «bare» en spillkonsoll.
Xbox One gjør det ikke like godt, men langt fra dårlig. Microsoft holder kortene tettere til brystet enn Sony, men fortalte i april at fem millioner konsoller var sendt ut til butikkene. Dette er før de har lansert i en rekke land – inkludert Norge.
Samtidig som mobil og nettbrett var kandidater til å ta over for konsoller, skjedde det imidlertid flere spennende ting. Uavhengige og mindre spillutviklere begynte å lage spill som var mer «kompromissløse» og annerledes – til tider med stor suksess.
Det kom også en ny bølge med spill som ikke undervurderte spilleren – spill som var skapt for å være vanskelige. «Demon Souls» og «Dark Souls» er et av spillene som frekvent dukker opp som inspirasjonskilde når spillskapere nå snakker fra hjertet.
Og indieyndlinger som «FTL: Faster Than Light», «Spelunky» og «Super Meat Boy» solgte millioner, på tross av sine nådeløse spillmekanikker.
At Miyamoto og Nintendo nå velger å fokusere på kjernespilleren igjen, tolker jeg som at det har kommet et skille. Mobil- og nettbrettspill er kommet for å bli, men det er lite som tyder på at den kommer til å ekskludere «kjernespillere».
Jeg setter kjenerspillere i klemmer, for jeg er usikker på om det er et relevant begrep i 2014. Nintendo skiller tydeligvis mellom passive og aktive spillere.
Christian Fonnesbech, som står bak det banebrytende spillet «Cloud Chamber», forklarte under sin presentasjon under ByLarm Interactive i år at de ble overrasket da den opprinnelige målgruppen som er interessert i alternativt teater ikke omfavnet spillet.
De oppdaget imidlertid at tradisjonelle spillere var mer enn villige til å prøve nye og innovative spill, og nå er «kjernespillerne» den nye målgruppen til Fonnesbech og co.
Joacim Lund i Aftenposten var ikke videre imponert over Sonys kjernefokus da de kunngjorde PlayStation 4 og valgte å sitere Xbox-grunderen Nat Brown, som mente at Apple ville ta over hele spillbransjen. Joacim Lund mente også at kjernespillerne er en krympende gruppe.
Og da holdt jeg nesten også på å glemme at Lund ikke kjenner noen som bruker PlayStation-maskinen sin til tv- eller film-titting, mens PlayStation 3 er verdens mest brukte dings for Netflix-titting (ifølge Netflix selv).
I ettertid har «Grand Theft Auto V» blitt det raskest selgende underholdningsproduktet noensinne. Det med bare slipp på to konsoller og før det i det hele tatt har blitt sluppet til de nye konsollene.
Mobil- og nettbrett-spill kommer til å leve side om side med spillkonsollene og pc i en god stund ennå.
I 2012 avslørte Apple at de hadde betalt ut syv millarder dollar til alle app-utviklere fordelt mellom de fire årene fra 2008 til 2012. Bare i 2012 omsatte den «tradisjonelle» spillbransjen for 63 milliarder dollar.
Faktisk klarte Nintendo i perioden alene å tjene mer penger på bare fire spill til henholdsvis Wii og Nintendo DS enn alle de 700 000 appene på iTunes gjorde til sammen på fem år.
Selvfølgelig har mobil- og nettbrettmarkedet vokst betraktelig siden den gang, men det er fremdeles en liten klubb som deler så å si hele kaka.
Bare spillet «League of Legends» alene har nå 78 millioner spillere på verdensbasis, og omsatte i fjor for over 3,7 milliarder kroner.
Både Nintendo og Sony virker å ha tatt et bevisst valg om å konkludere med at det er et marked i det som kalles «kjernespillere», og det lever i beste velgående. Microsoft hadde opprinnelig en større plan, men kryper nå til korset og frir til gruppa de vet stiller opp om de gode spillene er der – «kjernespillerne».
