(PressFire.no): I sin årsrapport har Autorité de regulation des jeux en ligne, det franske lotteritilsynet (ARJEL), sett nærmere på loot box-problematikken som har oppstått den senere tiden.
Dette kommer fram via en oversettelse og analyse gjort av medielov-ekspert Sebastian Schwiddessen. Tilsynet sier de vet at loot box-er har vært en greie i lang tid, men at det var fjorårets store rabalder som fikk de til å se nærmere på saken.
Tidligere i år gikk tilsvarende tilsyn i Nederland og Belgia knallhardt ut og slo fast at enkelte typer loot box-er rett og slett er gambling, og følgelig ikke er lovlig i landet.
Konklusjonen i Frankrike er ikke like konkret, og tilsynet sier at loot box-er kan være gambling dersom enkelte parametere blir oppfylt.
Sannsynligvis ikke gambling
Det som gjør det hele usikkert er, ifølge tilsynet, at gevinsten du får fra boksene må ha en reell pengeverdi.
At såkalte skins og andre kosmetiske ting kan selges for penger via tredjepartssider er ikke nødvendigvis godt nok, og utgiverne av spillet må ha en aktiv rolle i utbetalingen av penger for at det skal falle under gambling-regelverket.
I stor grad vil dette bety at loot box-er ikke faller under gambling i Frankrike, selv om rapporten ikke slår det fast med 100 prosent sikkerhet.
Videre påpeker tilsynet at det er verd å kikke enda nærmere på hele konseptet, ettersom det ikke er noen aldersgrenser på bruken av loot box-er, og at det er nærme nok gambling til at det normaliserer gambling.
Bruken kan starte en tidlig gambling-avhengighet hos barn, sier rapporten.
Sentral rapport på vei
Kanskje det mest interessante i rapporten er at den nevner et felles push gjort av The Gaming Regulators European Forum (GREF), en samlende organisasjon for 28 av landene i Europa – inkludert Norge.
Denne organisasjonen jobber tydeligvis med en fyldig fellesrapport som skal sette en slags føring for hvordan medlemslandene skal rette seg mot loot box-er og mikrotransaksjoner fremover.
Den kommende rapporten skal avklare regler ovenfor spillutgiverne, legge til rette for informasjonsflyt til forbrukere om farene med mikrotransaksjoner og hjelpe til med å forklare foreldre om risikoen dersom barna blir påvirket av det.
Disse føringene vil neppe være obligatoriske for medlemslandene å følge, og vil i verste fall ikke utgjøre noen forskjell, men vil i det minste vise hvordan tilsynene over Europa har vurdert situasjonen.