KOMMENTAR (PressFire.no): I forrige uke la jeg ut en kommentar der jeg tok for meg en «fremtidsstudie» levert til Kulturdepartementet fra analyseselskapet inFuture.

Rapporten er potensielt svært viktig for utformingen av den nye Kulturmeldingen, og hadde som mandat å «avdekke trender som forventes å ha betydning for kulturpolitikken i et brukerperspektiv».

Tidligere Kulturmeldinger har ikke nevnt dataspill i det hele tatt, så dette var potensielt spennende greier for dataspill som kulturuttrykk i Norge fremover, men rapporten hadde dessverre lite å si om spilling i Norge.

Svaret fra inFuture-sjef Camilla Tepfers kom knappe dagen etter – og hun ba meg rett og slett lese rapporten én gang til, for det var mange av forslagene deres som kunne ha innvirkning på dataspill i Norge, mente hun.

Greit nok det, så det har jeg gjort. Det endrer ikke så mye av det jeg allerede har sagt.

 

Bredde

Jeg velger å se bort ifra den noe passiv-aggressive tonen Tepfers velger å bruke i sitt tilsvar, og kan heller si at jeg har sett på det større bildet jeg også – jeg skjønner at dere ikke skal gå inn med lupe på hvert eneste kulturområde når makrotrender skal undersøkes.

Men min kritikk var også forholdsvis bred, og jeg håper jo dere har kikket i hvert fall noe innenfor hver sektor når dere skal analysere trender fremover.

Jeg påpeker merkeligheter i måten dere omtaler e-sport på, jeg påpeker mangelen av svært store trender innenfor dataspillkonsum som involverer nesten alle oppvoksende nordmenn, og jeg påpeker den generelle omtalen av dataspill som noe utenfor etablerte kulturuttrykk.

Men i stedet for å svare på dette, velger dere heller å berolige oss om at «joda, spill er kultur». Flott, da er vi enige!

(Det har forresten aldri «falt meg tungt for brystet» at dere omtaler spilling som lek, og jeg har heller ikke noen forestilling om at lek er noe negativt – hvor har dere dette fra?)

At spillelementer kan være svært behjelpelig innenfor en rekke aspekter av digitaliseringen i Norge er utvilsomt – og all ære til dere for å ha det med i flere av forslagene deres (i hvert fall indirekte).

Jeg skal ta noe selvkritikk på at jeg ikke gikk i dybden på noen av de potensielle oppturene for spill som ligger i forslagene – f.eks. en robust innovasjons- og forskningsinfrastruktur for kultursektoren.

Det blir riktignok litt «hvis, dersom, så», hvor alle kulturformer vil nyte like godt av bedre infrastruktur, men fair enough.

 

Kulturdefinisjon, uten spill.
(Faksimile: Rapporten)
Endring av konsum?

Tepfers sier i tilsvaret at bruken av dataspill gjør at kulturbruken endres. Det er jeg helt enig i.

Trendanalysen påpeker også at «det er et skift for deltakelsen på klassiske kulturformer blant yngre generasjoner, og utviklingen forsterkes når unge ikke legger fra seg sine vaner», noe som utdypes litt mer i «voksne fortsetter å spille»-delen jeg allerede skreiv om.

Men det er litt av poenget mitt at dataspill ikke er med i totalen dere omtaler flere ganger.

Det står svart på hvitt at dataspill ikke er definert som kultur i dataene deres, selv om dere påpeker at det er kultur i etterkant.

Et av problemene her kan virke å være at dere bruker Statistisk Sentralbyrås Kulturbarometer for å se an kulturbruken i Norge, men denne inkluderer ikke dataspill i noen form, og inkluderer for det meste bare «høykultur» der folk reiser til noe. Er det på tide å bruke noe annet?

Dere går så langt som å si at bruken av kultur neppe kommer til å «rette seg igjen», blant annet fordi folk fortsetter å spille. Det er mulig det bare er ordlyden som ble feil i rapporten, men dette er ikke akkurat det jeg vil kalle en omfavnelse av dataspill som kultur.

- Det er en nedgang i besøk og interesse for viktige kulturformer, som bibliotek, kunstutstillinger og kino, står det i rapporten.

Oppgangen i forbruk av dataspill, forbruk av dataspillrelatert innhold og besøk av dataspillrelaterte arrangementer er ikke med. Jeg håper forøvrig ikke dere tror dataspillkultur stopper ved det å sitte i sofaen eller foran pc-en og spille.

- Andelen av befolkningen som selv driver med kulturaktiviteter går også ned.

I hvilken grad går det ned, dersom spill og spillrelaterte aktiviteter inkluderes? For meg virker dette å være et viktig spørsmål å besvare i en fremtidsanalyse om kulturbruk, dersom spill faktisk er kultur på linje med de andre. Igjen – noe dere sier det er.

Eller kanskje det bare er jeg som har misforstått, og at konsum av dataspill rett og slett ikke er kultur? På samme måte som konsum av film kun virker å være relevant «høykultur» dersom det skjer i en kino? Det tror jeg ikke.

 

Dataspill har passert sport blant USAs unge.
(Kilde: BLS.gov)

Uansett sitter i hvert fall jeg igjen med tanken om at dere ikke helt vet hva dataspill og kulturen rundt det er for noe, eller hvordan det skal passe inn i det store bildet. Avsnittene om Steam og e-sport hjelper ikke, heller.

Alle disse tingene gjør at jeg ikke får inntrykk av at dataspillkultur er tatt særlig med i den totale beregningen du snakker om.

Jeg synes ikke det hjelper å si at mandatet var å løfte blikket og se på totalen, når totalen øyensynlig mangler et hurtig voksende kultursegment hvor – og jeg gjentar meg selv her nå –  store deler av Norges befolkning, inkludert 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen 9-18 år er aktive brukere.

Det faktum at folk konsumerer dataspill er riktignok ikke et fremtidsfenomen.

Men det faktum at nesten alle i landet kan komme til å gjøre det innen relativt kort tid, og at de etter all sannsynlighet kommer til å gjøre det i en svært stor grad?

Allerede bruker nordmenn under 25 år oftere dataspill enn de ser på tv – og de under 20 år spiller i tillegg oftere enn de ser på film (SSBs Mediebarometer). Dette kommer til å øke. Vil ikke det potensielt være en av de store kultur- og medietrendene som kommer?

Jeg skulle tro at det var verd å kikke på.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer