Tarjei Ellingsen Røsvoll anser seg som klasseforræder og er jusstudent ved Det juridiske fakultet i Bergen, styremedlem i Venstrealliansen og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst

KOMMENTAR (PressFire.no): Teksten til Erik Fossum er god, og belyser et enormt problem, men stiller ikke spørsmål ved den grunnleggende årsaken til det er slik.

Spillene dine blir ødelagt. De blir virkelig, virkelig ødelagt. Selv har jeg ikke spilt annet enn indie-spill på lang tid, ettersom jeg virkelig ikke evner å se verdien i de fleste spill som produseres av større selskap. Enten er de for tidlig ute, halve spillet er bak nedlastbart innhold, eller som fokuset i Fossums tekst er, de øser over deg med kjøpsmuligheter i spillet.

Fossum avslutter sin tekst med at «Et spill, et selskap, et marked, eller for den saks skyld en bransje, som ikke greier å leve uten en slik forretningsmodell (en hvor profitt alltid må maksimeres, journ. anm.) uten å være uærlige, å forlede, å gjøre voksne og barn avhengig av manipulerende innhold? Det er et spill, et selskap, et marked eller en bransje som ikke fortjener å leve» .

Problemet med dette resonnementet, og Fossums tekst for øvrig, er at det ikke tar høyde for at spillselskapene må gjøre det slik. Det økonomiske systemet - kapitalisme - bygger utelukkende på dette ene prinsippet. Prinsippet som sier at du skal være så uærlig, så uredelig, forlede så mye, gjøre så mange som mulig avhengige, som du bare klarer, så lenge dette er nødvendig for å skape profitt.

Formålet med systemet er å klare å lure til seg så mye penger som overhodet mulig. Og det gjelder ikke bare forbrukeren, også arbeideren - eller spillutvikleren - blir tynet for det vedkommende er verdt. Om det så betyr å jobbe 14 timer dagen for luselønn. Man kan vel også påpeke at den fantastiske spillskaperen Hideo Kojima nettopp fikk sparken, og det er i stor grad fordi han ikke føyde seg etter den profittsøkende og bransjekontrollerende elitens krav om å maksimere profitten. Han ville bare lage et godt spill.

Når Fossum skriver at «det handler utelukkende om griskhet, og det er et sykdomstegn bransjen må bli kvitt. For investorene skal ikke spill bare tjene gode penger, de skal tjene ALLE pengene» treffer det spikeren på hodet men retter skylden feil sted. Det er nettopp dette hele vårt økonomiske system bygger på. Kampen om alle pengene. Det blir aldri nok profitt. 

Dermed er det grunnleggende problemet ikke at spillselskapene (eller deres aksjonærer) er grådige, kjipe mennesker - tvert imot gjør de bare det systemet krever av dem. Det grunnleggende problemet er systemet. Karl Marx kalte dette «the coercive laws of competition». Den enkelte kapitalist har ikke noe annet valg enn å tyne sine forbrukere, sine ansatte, eller sitt produkt, for hvis vedkommende ikke gjør det, vil andre ta over hans posisjon som kapitalist.

Når Fossum skriver at «Aldri i verden at «Mario Run» har gått i minus. Aldri i verden at Nintendo ikke greier å regne hjem det å ha en app installert på 200 millioner mobiler. Men dette skjønner ikke aksjonærene – de vil se penger, og de vil helst se de innen neste kvartalsrapport.» Blir derfor spørsmålet hva annet de skulle gjort, hva vi skal forvente av de. Skal aksjonærer, hvis eneste mål i livet er å skaffe mer penger, bry seg om hvorvidt norske forbrukere har rett til angrerett før nedlastningen er fullført, eller at de ser seg misfornøyde med loot box-er?

Og dette er ikke et problem med systemet, det er systemet. Innvendinger om at det «frie markedet» bare ikke fungerer på grunn av statlig inngripen eller lignende, holder ikke, all den tid premisset for Marx' analyse var et perfekt fritt marked. Han viser at det nettopp er det frie markedet, gjennom tendensen for kapital til å akkumulere, som etter hvert vil sørge for at monopoler eller oligopoler oppstår.

Dette har skjedd i spillbransjen, hvor man, som i resten av teknologiverden, kun etablerer små selskaper som en måte for å komme seg inn hos de store. Verdens spillselskaper er eid av noen få korporasjoner. Hva skjer når man får enorme monopoler og oligopoler (slik spillbransjen for alle praktiske formål er i dag)? Jo, man rotter seg sammen, og beskytter hverandres felles interesse i å kunne tjene uendelig mye penger. Dette gjør de gjennom bruke ekstreme mengder penger - mye mer penger enn noen skarve forbruker klarer å hoste opp - på å sørge for at staten som skulle regulere de, plattformene som leverer spillene, og mediehusene som skal kritisere de, er på sin side.

Fossum ber spillbransjen om følgende: «Fortsett med de enkle konseptene å lage spill og å selge spill. Brukermassen for spill er så diger nå at det burde være unødvendig å gjøre noe annet, og den blir bare større.» Men dette blir fattig moralisme. De har ingen økonomiske incentiver til å gjøre som Fossum ber om, og da gjør de det ikke. Spillbransjen har blitt så enorm, etterspørselen så stor, at de praktisk talt kan gjøre akkurat hva de vil. Uansett om noen gamere dropper å kjøpe spillene deres på grunn av mikrotransaksjoner, er det bare for de å snu seg rundt til de som er villig til å betale. Og det er alt de skal bry seg om. At nok mennesker er villig til å betale.

Så med en gang man skal begynne å løse problemet Fossum beskriver, blir umiddelbart spørsmålet hvordan dette skal gjøres. Hvordan skal man sørge for at noen av verdens største selskaper tillatter - på internasjonalt nivå - deres profitt begrenset gjennom for eksempel regulering av avhengighetsskapende spill? Som extremetech nylig skrev om, er nå mikrotransaksjoner en større inntektskilde enn digitale salg for Ubisoft. Vi kan dermed stille spørsmålet på en annen måte: Hvordan skal vi få en næring som har som eneste mål å maksimalisere egen profitt, til å gå med på å begrense sin største kilde til profitt?

Svaret er at man ikke kan løse problemet innenfor dagens system. Problemet vil være der, og det vil oppstå kontinuerlig i nye manifestasjoner hele veien. Kanskje vi klarer å regulere loot box-er, men loot box-er er bare den siste trenden i en rekke metoder for å maksimere profitten. Forbyr vi slike, finner man på noe nytt. Uansett vil aldri kvalitet stå foran profitt. Kapitalismen er ikke beredt til å gi deg de spillene du vil ha lenger. Gullalderen der spillselskaper var små uavhengige og fortsatt opptatt av kvalitet, er over. Nå er de så store at de kan spytte deg i trynet, gni det inn, og du må bare akseptere det.

Sånn fungerer kapitalismen. Det eneste du kan gjøre for å endre det, er å endre det politiske og økonomiske systemet slik at kvalitet er selskapets formål.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer