Foto: Kenneth Flage / PressFire.no.
(PressFire.no): - Jeg kan lettest beskrive det som «Don't Starve» møter «Animal Crossing», forteller spillskaperen Peter Wingaard Meldahl.
Egentlig vil han, som mange spillskapere, ikke sette så mange merkelapper på det nye spillet sitt.
- Idéen er mye forskjellig. Det tar mange gode konsepter å lage et bra spill, Men jeg får begynne å forklare en plass.
- «Mesmer» er et spill om revolusjon. Du spiller lederen av en politisk gruppe som vil stå opp mot kongen, styrte staten og lede folket ut av elendighet.
Spillet har ligget i kortene over lengre tid – bokstavelig talt.
- Om man samler kortene som er spredd i «Teslagrad», så heter en av dem «Foregin nation of Mesmer».
- Vi har hatt et bilde av denne byen og folkene i den helt siden da. Og i «World to the West» lot vi folk bli kjent med den eplekjekke og modige eventyreren, Teri, og henne egenskap til å bokstavelig talt trollbinde.
Flere perspektiv og ideologisk tilknytning
Alt foregår i tredje persons perspektiv og målet er å overbevise befolkningen.
- Samtidig jobber man for å få byens viktige nøkkelpersoner på sin side ved å ta i bruk lovnader, trusler og bestikkelser.
Akkurat som ordentlig politikk, altså.
- Man kan spille fem grupper med svært forskjellige ideologier.
Ifølge Wingaard Meldahl er tanken at man skal få smake på litt forskjellig tankegods.
- De fem gruppene er alle aktive i byen, og det er en hard kamp om å bli folkets alternativ.
Så det finnes egentlig ingen god eller ond side?
- Du har alltids kongen. Men han er ikke akkurat ond. I spillet så er han som en fjern naturkraft, langt fjernet fra gateplan. Mest problematisk gjennom at han ikke forstår at landet trenger en endring.
- Det er fort noen skrupuløse sinn som jobber for ham som kan virke langt verre. Som sjefen for det hemmelige politiet, eller den akademiske lederen for tankebøyerne.
Hypnotisk tiltrekningskraft
Propaganda og hjernevasking er en essensiell del av temaet i spillet, og tankebøyerne er en del av organet som holder befolkningen i sjakk – eller som Wingaard Meldahl sier det «forvitrer fangede dissidenter».
Det er også her tittelen på spillet kommer fra – Franz Anton Mesmer – den tyske forskeren som inspirerte hypnose.
- I «Mesmer» så er det psykologi som tar rollen som strøm og magnetisme har i «Teslagrad». Det er bakt inn i samfunnet.
- Så navnet er en pekepinn på spillets innhold, mekanikker og stemning, akkurat som med «Teslagrad».
- Ordet kom etter mannen da han kunne overtale en folkegruppe til «hva som helst». Noe som også inkluderte mange av hans heller sinnsyke idéer om vitenskap.
Skittent spill
Wingaard Meldahl forklarer også at om du ikke holder det du lover, eller går mot ditt ord, så oppstår det en «hemmelighet» om deg. Smuss på rullebladet, der altså.
- Det kan være stygt om en motstander finner ut av en slik og bruker den mot deg i et kritisk øyeblikk, gjennom aviser, plakater eller i en gatedebatt foran en illsint mob.
Det er fristende å dra paralleller til amerikanske valgkampanjer, hvor skittentøy aktivt brukes for å sverte motstanderne.
Skaperen selv er imidlertid ikke helt enig.
- Det høres ut som politikk. Her er det fem sider, så amerikansk er det vel ikke akkurat.
- Vi er mest av alt inspirert av den franske revolusjonen. Det var nettopp et slikt virvar av ideologier som kokte til overflaten under Ludvig 14, og som knivet om å definere landets, og til sist Europas fremtid.
Politikken til Ludvig 14, også kjent som Solguden, var tungt ladet med religion, men Rain Games har valgt å ikke dra inn religion i sitt spill.
Ifølge Wingaard Meldahl er det tre grunner til det:
- Vi har til nå i alle spillene gått pent rundt det temaet. Av flere grunner.
- Vi tar inspirasjon fra fortiden. På denne tiden hadde kirken en kjempestor plass i folks liv.
- Det er ikke dette historiene i spillene våre dreier seg om, så vi har latt det være til dels et tomrom, og til dels fylt vakumet med vitenskapelige autoriteter.
Den andre grunnen skal være at ingen i studioet er religiøse.
- Siden dette er tilfelle, så kunne vi ikke gitt et slikt portrett noen grad av tosidig belysning. Det ville blitt veldig urettferdig.
Og sist:
Ideologisk og narrativ korsvei
Han forklarer videre at spillet har både en «ideologisk og narrativ korsvei».
- Det mer fastspikrede narrativet er hvor det starter, og hvor det kan ende. Der er også små historier rundt om, sier han og forklarer videre.
- Elskere som forsøker å komme sammen i striden. En kjøpman som har en hemmelighet om at han en gang var tyv. En viktig person som er kidnappet under mistenkelige omstendigheter.
- Disse hendelsene og historiene flytter på seg rundt om i den større fortellingen, og kan endre utfall og deltagere. Til dels på grunn av tilfeldighet, og til dels gjennom din egen innblanding.
- Selv om byen er lik hver gang (Siden det ikke er et spill om utforsking, i alle fall ikke i geografisk forstand) så er det mange andre tilfeldigheter som syr sammen byens sosiale nett mellom hver gjennomspilling.
- Dette danner utgangspunktet. Deretter vil dine handlinger, sammen med motstanderen eller den kunstige intelligensen som styrer de andre gruppene trekker det videre derfra
Så tanken at dette skal være interessant å spille gjennom flere ganger?
- Ja, sier han kontant.
- Det er et spill med ganske bestemt spilltid, der du enten vinner eller taper da revolusjonen utspiller seg og enten styrter kongen eller at du blir knust.
- Men mye endrer seg fra runde til runde. Der er mange små historier å finne, og man kan se hvordan det er på innsiden av noen av de andre ideologiene.
Wingaard Meldahl avslører at det fremdeles er tidlig i spillets unnfangelse og at det er noen år fram til de kan sette to streker under spillet.