Bakgrunn: Ber Sony kansellere «Detroit: Become Human» fordi det «gjør barnemishandling til underholdning».

KOMMENTAR (PressFire.no): Nå er briter sjokkert – et nytt dataspill tar opp vold i hjemmet.  

I «Detroit: Become Human» tar du rollen som en androide, hvor du befinner deg i et hjem hvor pappa slår den vesle jenta si. Valgene du tar kan påvirke om jenta overlever misbruket eller ikke.

Det er sterkt, ubehagelig og mørk materie for et dataspill å være – og det er et velkomment tegn på at dataspill som kulutruttrykk er på riktig vei.

 

Motbydelig, heldigvis

Refleksen sitter løst når barn og misbruk tas opp og enkelte sliter imidlertid åpenbart med akutt dobbeltmoral og manglende gangsyn, eller rett og slett begrenset forståelse for mediet de kommenterer. 

Esther Rantzen fra hjelpetelefonen for misbrukte barn, Childline, kan nesten ikke tro det hun ser og kaller det «sykt og motbydelig». Hun slår fast at «vold mot barn ikke er underholdning. Det er ikke et spill. Det er virkelige mareritt for tusenvis av barn som må leve gjennom disse scenariene.»

Og én etter én slenger de seg nå på i avsky i de britiske tabloide avisene – politikere og omsorgsorgan konkurrer i å være mest rystet.

Politikeren Damian Collins mener «vold i heimen ikke har noen plass i dataspill uansett hva motivasjonen er».

Hva er det for en holdning?

 

Maktmisbruk bør ikke få gro i mørket

Er det belysing av vold mot barn som ikke tåler oppmerksomheten, eller er det at dataspill gjør det?

Målet må jo være å vie problemet oppmerksomhet og ikke tie det ihjel. Maktmisbruk bør ikke få gro fritt bak låste dører.

Scenen vitner om en sunn retning for kulturuttrykket spill enn et kynisk forsøk på å lage underholdning. I stedet for å oppmuntre spilleren til å drepe hundrevis av fiender på syltynt grunnlag tar skaperen opp et grusomt, men viktig tema.

Samtidig kan det interaktive i spill brukes til å vise konsekvenser og forskjellige perspektiv på en helt annen måte enn andre kulturuttrykk.

Hvis den hadde stått i fare for å bli tolket som en velsignelse av voldshandlingene eller en form for romantisering, så hadde det vært enklere å forstå reaksjonene. I filmsekvensen kan den umulig tolkes som tvetydig i sin fordømmelse av farens handlinger.

Hadde scenen blitt skildret i en bok eller vist i en film, ville den sannsynligvis ha blitt kalt ubehagelig og modig. Listen over kritikerroste filmer og bøker med lignende tema er så lang, at jeg stoppet på «The Girl Next Door» av Ketchum, «Festen» og «Ondskapen».

 

Døden for spill

Men så er det slik at selv om man tar opp kontroversielle eller ubehagelige temaer, så er det ikke alltid at det blir like vellykket.

På lik linje med alle andre kulturuttrykk så er hele poenget at spilleren, leseren, seeren eller lytteren skal få lov til å mene noe om det. Kritikk er essensielt for at uttrykket skal slå ut vingene og spille på alle tangentene det kan for å bringe budskapet til skaperen fram.

Foreløpig er all kritikk mot spillet at det tar opp mishandling og ikke hvordan det tar opp temaet – det er å begynne i feil ende.

Spill som tidsfordriv er finpusset og foredlet over femti år, men det som er i ferd med å seile opp som et av verdens mest brukte kulturuttrykk har fremdeles mye å gå på for å bli bedre kjent med oss selv.  

Ikke alle spill har et politisk, etisk eller moralistisk budskap, men la oss nå ikke kneble dem som faktisk har det. Det er faktisk døden for spill som uttrykk. 

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer