Hvordan står spill på Stortinget?

(PressFire.no): Debatten går rundt norsk spillutvikling om dagen. To ting har skjedd som kan påvirke hvordan den norske spillbransjen vil utvikle seg de neste årene.

Det første er et innspill fra det næringspolitiske rådet om å se nærmere på muligheten for å øke skatten på spill med opp til én prosent for å finansiere spillutvikling.

Rett etter ble det klart at pilotprosjektet Spill ut i verden er vedtatt avsluttet før evalueringen er gjennomført – en ordning som var godt mottatt blant norske spillutviklere, og som skulle hjelpe norske spill med å lanseres internasjonalt.

Vi publiserte en kommentar til hvordan Kulturdepartementet har håndtert spill de siste ti årene, og Venstres partileder Trine Skei Grande fulgte opp med med en kommentar, og en video, hvor hun snakker om spill i Norge.

Også norske spillutviklere kom på banene, der Sigbjørn Remi Galåen påpekte noen av utfordringene til utviklerne.

Men hva synes egentlig resten av det politiske miljøet i Norge om spill? Hvordan oppleves utviklingen her til lands - og hva er planen videre?

PressFire har tatt runden og spurt alle de sittende stortingspartiene om deres politikk og tanker om norsk spillutvikling. Alle partiene fikk de samme spørsmålene.

 

Hva er partiets ståsted når det kommer til norsk spillutvikling? Er dataspill kultur?

Arbeiderpartiet

- Arbeiderpartiet er svært positive til norsk spillutviklingen og ønsker å bidra til at norske spillmiljø styrkes. Dette er en bransje i vekst som kan gi mulighet til flere arbeidsplasser, økt verdiskaping og nye norske dataspill. I regjering satset vi på norsk spillutvikling og lanserte den første støtteordningen for spill og la frem en stortingsmelding om dataspill, trolig den første i sitt slag i verden.

- Ja, dataspill er opplevelse, underholdning, læring og kultur.  

 

Fremskrittspartiet

- Fremskrittspartiet er positive til norsk spillutvikling, og ønsker å legge til rette for mer utvikling av dataspill i Norge.

- Fremskrittspartiet mener at dataspill er kultur, men også næring. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom god kulturpolitikk, og god næringspolitikk. Dataspill er en bransje som bare kommer til å vokse videre i årene som kommer, både i antall utgivelser, brukere og verdiskapning. Fremskrittspartiet ønsker i større grad enn i dag å legge til rette for bransjen.

 

Høyre

- Vi ser på dataspill og norsk spillutvikling også som næring og næringsutvikling, som både bruker og utvikler teknologi og som kan bidra til nye brukervennlige teknologiske løsninger som også kan gjenbrukes på andre områder.

 

Venstre

- Dataspill er kultur som på lik linje med litteratur, musikk og film forteller oss en historie om livet og mennesket og verden rundt oss.

- Den skiller seg fra annen kultur ved at den er interaktiv (særlig med VR og AR-teknologi) hvor vi selv kan undersøke havets bunn, redde verden fra monstre eller finne nytt liv i universet. Spill som «Journey» og «Dark Souls» lar oss utforske fantastiske verdener sammen med andre spillere uten å kommunisere med dem med annet enn et par uttrykk og lyder.

- «Papo & Yo» er tilsynelatende er et vanlig plattformspill, som egentlig forteller en historie om hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem.

- Dataspill er også viktige utdanningshjelpemidler som kan lære interesserte i alle aldre nye ferdigheter og kan bidra til å utvikle finmotorikk og koordinasjon. Dataspill er kultur, men også næring, utdanning og teknologi. 

 

Sosialistisk Venstreparti

- Vi mener dataspill i høyeste grad er kultur.

- I SVs arbeidsprogram er det derfor nettopp i kulturkapittelet man finner spillpolitikken vår. Men spill er også en næring som skaper arbeidsplasser, og har potensial for å vokse langt mer i framtiden. Derfor mener vi det trengs en aktiv næringspolitikk for spillindustrien.

 

Miljøpartiet De Grønne

- Ja, for oss i De Grønne er dataspill kultur på lik linje som musikk, film, litteratur og andre kulturuttrykk.

- Dette stadfester vi i kulturkapittelet i programmet vårt. De Grønnes kulturpolitikk skal stimulere skaperkraft og engasjement. Det grønne samfunnet må ha et rikt kulturliv, som skaper tilhørighet og livskvalitet. For oss er det avgjørende å gi immaterielle verdier som dataspill større plass i økonomien på bekostning av ressurskrevende materielt forbruk.

- Derfor vil vi ivareta og styrke ordninger med støtte til spill som produseres, som Norsk Filminstitutts ordninger.


Senterpartiet

- Sp er positive til norsk spillutvikling og mener dette er et område som bør få større oppmerksomhet. Dataspill er kultur, men også så mye annet.

 

Kristelig Folkeparti

- Ja, dataspill er absolutt en del av breddekulturen. For KrF er breddekultur og frivillighet i kulturen svært viktig. Det handler om folks engasjement og meningsfull fritid. 

 

 

Hvordan opplever partiet dagens situasjon i spillindustrien i Norge?

Kristelig Folkeparti

- Vi henger nok litt etter det internasjonale markedet, når det gjelder forståelse av størrelsen på denne industrien og støtten til for eksempel spillutvikling. 

 

Arbeiderpartiet

- Dataspill er også næring. Vi opplever at spillindustrien i Norge har et større potensiale for å skape spill som gir oss nye opplevelser og eksportinntekter.

- Næringen sysselsetter folk med høy datakompetanse som vi trenger innenfor de fleste samfunnsområdene. Slik er næringen en viktig del av å utvikle nasjonal digitalkompetanse. 

 

Fremskrittspartiet

- Spillindustrien er bransje som norske politikere generelt har dårlig innsikt i og kunnskap om.

- Dette er en bransje med et enormt potensial som vi politikere ikke har lagt til rette for i stor nok grad. Det gjør at vi i dag ligger bak våre naboland i utviklingen, hvor vilkårene ligger bedre til rette. 

 

Høyre

- Vi har registrert at spillindustrien er i utvikling, og at det skjer mye positivt i den norske spillindustrien. 

 

Venstre

- Det spillutviklere kommer med av tilbakemeldinger til oss er at det fremdeles er alt for vanskelig å få startkapital til den viktige, tidlige, utviklingsfasen.

- De norske rapporteringskravene for finansiering er fremdeles for kompliserte, og man må hoppe gjennom flere byråkratiske ringer før man mottar statlig støtte. Miljøet opplever seg i tillegg overkjørt til fordel for mer tradisjonell kultur.

 

Sosialistisk Venstreparti

- Spillindustrien er allerede en stor næring som sysselsetter mange, men potensialet er enda større.

- Det skjer mye spennende og satses mange steder. Studiene innen fagfeltet er godt etablerte. Samtidig mangler det midler og insentiver for å kunne skape flere gode og trygge arbeidsplasser i spillindustrien. 

 

Miljøpartiet De Grønne

- Siden Stortingsmeldingen om dataspill kom i 2008, og etter opprettelsen av ordningen hos Norsk Filminstitutt, har norsk spillindustri vokst.

- Det er flere stabile aktører, og kommer stadig nye selskaper sammenlignet med tidligere år. Samtidig er vi langt bak nivået i våre naboland. Vi i Norge er godt skodd som et kunnskapssamfunn hvor innbyggerne er storforbrukere av ny teknologi. 

- Det er ingen grunn til at vi skal se oss slått av Finland og Sverige. Da kan vi ikke fortsette å diskutere som om dette er en kamp mellom filmproduksjon og spillproduksjon. Realiteten er dessverre at det bare har vært en næring norske politikere har turt å satse ordentlig på i Norge de siste årene, og det er olje og gass.

- Det ser vi resultatet av i gjør at vi ligger bak i andre næringer. Vi mener det er på høy tid å flytte fokuset over på framtidens arbeidsplasser, og da bør og kan norsk spillindustri være en del av en slik satsing. At spillnæringen er en milliardindustri i nabolandene våre bekrefter næringens potensiale.

 

Senterpartiet

- Vi har allerede spillindustri i Norge, men denne har fått liten oppmerksomhet til tross for at dette er en industri med stort vekstpotensiale. Det vil være bra for Norge å løfte fram mulighetene denne industrien gir for nye arbeidsplasser. 

 

 

Hvilken rolle har dataspill i den norske kulturen, mener dere? Hvilken rolle kan eller bør norskutviklede spill ha, både her hjemme og internasjonalt?

Senterpartiet

- Norge er et av de landene i verden som ligger lengst fremme teknologisk. Det gjør at mulighetene for nyutvikling spredt til hele befolkningen gir store muligheter.

- Norske spill kan være med å bringe kulturhistorie videre, kommersielt sett, men også gjennom bruk i skole og opplæring både nasjonalt og internasjonalt. 

 

Kristelig Folkeparti

- Generelt er vi positive til norskprodusert kultur og derav også dataspill, og eksport av denne. Med de dyktige spillutviklerne vi har her til lands, burde muligheten for å ha en fremtredende rolle også internasjonalt være til stede.

 

 Arbeiderpartiet

- Spill er en kilde til glede og underholdning, men mange spill gir også mulighet for læring og utvikling, slik som «Kahoot» og «Dragonbox».

- Vi vil satse på bedre digitale læremidler i skolen og det kan også være en mulighet for norske spillutviklere.

- Vi ønsker at spillverdenen skal fylles med norsk innhold når det gjelder språk, temaer, bilder, bakgrunner og musikk. Norske spillutviklere har et glimrende utgangspunkt til å hente inspirasjon og formidle norsk kultur. Dette vil norske kulturarbeidere kunne bidra med.  

- Norske spillutviklere kan bidra til å eksportinntekter og til å sette Norge på kartet internasjonalt som kan gjøre Norge mer attraktivt og gi økt turisme.

 

Fremskrittspartiet

- Dataspill har en viktig rolle i norsk kultur, og særlig i den yngre generasjon.

- Kultur er noe som utvikler seg i takt med tiden, og dataspill er således en av de mest levende kulturarenaene i Norge. Norskutviklede spill kan fylle mange roller. Både som en kilde til underholdning, men også innen pedagogikk og velferdsteknologi både kan, og bør norskutviklede spill ha en viktig rolle i fremtiden.

- Potensialet er stort, også utenfor det mange definerer som dataspill sin rolle i dag. Ved å legge rammevilkårene til rette kan norskutviklede spill bli en stor eksportvare i fremtiden.

 

Høyre

- Spill er egnet både til å formidle kultur og opplevelser, og på den måten gjøre attraktive forhold i og ved Norge mer kjent også i utlandet. Parallellen til film som viser frem norsk eksotisk natur er slående. Dataspill kan også være et viktig verktøy i utdannings- og kunnskapssektoren, ikke minst knyttet til skolesektoren. 

 

Venstre

- Dataspill har for lenge blitt nedprioritert i sammenlignet med andre deler av kultur-Norge.

- «Drømmefall», «Owlboy» og andre produksjoner har vist at det finnes mye kreativitet og kunnskap i Norge. Det er opp til politikerne å legge til rette for at spillutviklingsmiljøet i Norge kan blomstre. Hvis vi får til det har spillutvikling uant potensiale som en stor norsk eksportartikkel.

- Det unike for denne industrien er nemlig hvor globalt markedet deres er, og hvor avhengige de er av gode konkurransevilkår som gir dem muligheten til å konkurrere med miljøer som de i California, Texas eller Washington.

- Det blir slått stort opp i pressen når norske filmer og bøker gjør det stort på festivaler, men få nevner den positive oppmerksomheten «Owlboy» har fått opp gjennom årene eller at det i fjor mars hadde blitt solgt over 1,6 millioner kopier av norskutviklede «Teslagrad».

 

Sosialistisk Venstreparti

- Svært mange i Norge spiller spill, har spill som hobby eller jobber med spill. Så å si alle unge vokser opp med spill på data, konsoll, nettbrett eller mobil. Spill kan fortelle historier, innebære læring og koble mennesker sammen. Spill byr på store opplevelser og engasjerer langt ut over selve spillinga.

- Om flere spill utvikles i Norge innebærer det en berikelse av norsk kultur, og dette er noe vi bør støtte opp om.

 

Miljøpartiet De Grønne

- Et spill kan, slik vi ser det, bære kulturelt innhold og kulturelle historier på lik linje med andre medier. Et spill møter også nye generasjoner på deres hjemmebane, og kan, slik vi ser det, med fordel benyttes til å formidle vår kulturarv, både historisk og moderne, til nye grupper mennesker, ikke som et substitutt, men som kompliment til andre mediekilder.

- Derfor er det viktig å bevare kulturstøtten til spill, og kanskje til og med utvide denne, med krav om at spill som nytter ordningene bidrar til å øke kjennskap til vår kultur og vårt samfunn hjemme så vel som ute. 

- Det er samtidig viktig å ta hensyn til at en sterk spillnæring ikke bare kan basere seg på formidling av norsk kulturarv og tradisjon. Derfor er det nødvendig å se på løsninger for å hjelpe næringen frem også utenfor kulturdepartementet.

- Slike løsninger trenger ikke være ren støtte slik det er i dag, men kan også stille krav til produsentene i form av tilbakebetaling, i de tilfeller der produksjonene generere inntekter, noe de bør gjøre.

 

 

Hva må til for å lage en bærekraftig norsk spillbransje?

Miljøpartiet De Grønne

- Vi må lette vilkårene for produsentene slik at de kan vokse fra etablering til middels og også at de middels store selskapene kan satse mot å bli virkelig store selskaper.

- Det krever at det offentlige følger med og bidrar der vi kan. Det er mange ledd i kjeden man kan se på fra produksjon til PR og distribusjon, men et nøkkelelement er tilgang på kapital. Vi er ikke så sikre på at fritak fra arbeidsgiveravgift og formuebeskatning er det viktigste, det er ikke her spillnæringen blir påvirket slik den er i dag.

- Vi vil likevel øke bunnfradraget generelt for all formueskatt betraktelig, slik at man i større grad unngår å beskattes i etableringsfasen av selskaper. Et mer relevant tiltak enn arbeidsgiveravgift og redusert formueskatt vi vil vurdere er at det offentlige også er villige til å være med på mer kommersielt begrunnede investeringer, som tilbakebetales når produksjonene genererer inntekter.

- Slike ordninger vil bidra til å profesjonalisere bransjen, som gjør det lettere å invitere privat kapital med på laget. Faktisk kan man ende opp med å minske graden av offentlig finansiering snarere enn å øke den, ikke i kroner og øre, men i prosent.

 

Senterpartiet

- Jeg tror det vil være klokt av bransjen å invitere de politiske partiene til møter for å vise hva bransjen kan bidra med for økt verdiskaping og kulturformidling. 

 

Kristelig Folkeparti

Dette handler om flere ting, men gode økonomiske rammer er viktig og også noe politikere må ta tak i. Samtidig er spillbransjen en kommersiell bransje som må satse på markedsføring og å gjøre seg synlig i et konkurransepreget marked.

 

 Arbeiderpartiet

- En bærekraftig spillindustri er avhengig av å utvikle spill som markedet vil ha. Være et attraktivt miljø som rekrutterer glupe og kreative hoder. Framover vil det også være viktig å kunne samarbeide. Både spillselskapene mellom, men også mellom spillselskapene og andre næringer.

 

Fremskrittspartiet

- Trygge og forutsigbare rammevilkår er avgjørende for enhver bransje. Dette for å sikre at folk skal tørre å investere i bransjen. Det viktige for å sikre bærekraft i norsk spillbransje er å sørge for at bransjen forutsigbarhet, i tillegg til gode incentiver som gjør at Norge også kan bli konkurransedyktige innen dette feltet.

- Fremskrittspartiet ønsker å se på mulighetene for å legge til rette for et offentlig fond hvor spillutviklere kan få innvilget lån til utvikling av nye spill. En mulig innretning på et slikt fond er at lånene ikke belastes med renter, men at dette i stedet retter seg mot provisjon av omsetningen når prosjektet er lansert.

 

 Høyre

- Vi mener gode generelle rammebetingelser for næringslivet er det viktigste og mest grunnleggende for utvikling av bærekraftige norske næringer, også hva gjelder spillnæringen.

- Fortsatt satsing på reduksjon av vekstfremmende skatter og avgifter, infrastruktur (herunder bredbånd) og forskning og innovasjon er viktig.

- Dernest har også spillbransjen, som andre bransjer, et selvstendig ansvar for å utvikle seg og lykkes i dent nasjonale og internasjonale markedet. En bærekraftig norsk spillbransje forutsetter lønnsomhet hos de enkelte aktørene, ikke statlige subsidier.

 

Venstre

- Det viktigste er å gi bransjen tilgang på kapital, både i en tidlig utviklingsfase og senere i dødens dal. Spillutvikling er kultur og bør støttes som sådan.

- Samtidig er det også en næring som er avhengig av enkle og forutsigbare rammevilkår, gode betingelser for ansettelse i oppstartfasen og forenklede regler som gjør at du som utvikler kan bruke mer tid på spilldesign og mindre på å fylle ut papirarbeid.

- Vi må i større grad anerkjenne og løfte fram norske utviklere, og få internasjonale utgivere til å se mot Norge når de først vender blikket nordover. 

 

Sosialistisk Venstreparti

- SV mener det må opprettes en egen støtteordning for spillutvikling i Norge, samt å styrke Innovasjon Norges arbeid med å fremme norske spill i utlandet. Temaet trenger mer politisk oppmerksomhet og kulturpolitikerne må i større grad holdes ansvarlig for det som gjøres – og ikke gjøres.

 

 

Hva tror partiet grunnen er til at denne industrien har blitt så oversett her i Norge, og hvorfor tror dere at alle nabolandene våre har lykkes så mye bedre?

Sosialistisk Venstreparti

- Første steg på veien må være å ta spill på alvor. En kan jo mistenke at det finnes noen fordommer mot dataspill og at dette er grunnen til at det overses. Det må det bli slutt på. I tillegg mangler det kanskje kunnskap om at spill er en næring som bidrar til at det skapes arbeidsplasser.

- En av grunnene til at Sverige og Finland har lykkes i større grad enn Norge, er nok bedre virkemiddelapparat. Men vi må også huske at de to landene historisk har hatt en stor forbrukerteknologiindustri. Tenk bare på hvordan alle gikk rundt og spilte «Snake» på Nokiamobilene sine rundt årtusenskiftet. Mange mener dette har hatt enorm betydning for spillindustrien i Finland, som jo er hjemlandet til suksesser som «Angry Birds» og klassikere som «Max Payne».

- Det blir også spennende å se om den økte annerkjennelsen av e-sport kommer til å gjøre at flere tar spill på alvor.

 

Miljøpartiet De Grønne

Vi i Norge har vært fantastisk heldige som har hatt store verdier i havbunnen som vi har kunnet hente opp og selge med stor profitt. Det har hjulpet oss å bygge en fantastisk velferdstat og gjort Norge til verdens beste land å bo i.

- Samtidig er nok det også hovedgrunnen til at nabolandene våre slår oss i verdiskaping på fastlandet i næringer som spillnæringen. Nå som vi skal ut av oljealderen er det derfor viktig å lære, låne og stjele de gode løsningene de andre landene har hatt som har gjort at de har lyktes så mye bedre enn oss.

- For oss er det ingen tvil om at Norge har det som skal til for å kunne lykkes som spillnasjon.

 

Senterpartiet

- Jeg tror bransjen selv ikke har vært flinke nok til å synliggjøre hva de holder på med overfor de sentrale myndigheter. Dette gjelder regjering og departementer, men ikke minst overfor Stortinget som lager regelverk og bevilger midler til videreutvikling. 

 

Kristelig Folkeparti

- Her kan vi bare spekulere, men det kan ha sammenheng med at det er en relativt ny bransje og at brukerne er unge. Vi får lære av nabolandene som åpenbart har tidligere forstått omfanget og potensialet i denne industrien.

 

 Arbeiderpartiet

- Norske politikere har nok ikke vært tilstrekkelig klar over mulighetene som finnes i denne bransjen. Slik sett kan man si at næringen i Norge har vokst fram i det stille. Med Arbeiderpartiet i regjering vil vi øke satsingen på kultur og næring. Dette vil også gagne spillindustrien.

 

Fremskrittspartiet

- Det er nok ikke et enkelt svar på det.

- En mulig forklaring kan være at olje- og gassnæringen står så sterkt her til lands og at den har absorbert mange kloke hoder. Olje- og gassnæringens lønnsomhet har også bidratt til at vi i kanskje mindre grad enn andre land har trengt å utvikle andre næringer i samme grad.

 

Høyre

- Vi mener at spillindustrien ikke har blitt spesielt oversett i Norge.

- Denne næringen har i hovedsak de samme rammebetingelser som alt annet næringsliv. Også spillindustrien nyter godt av lavere skatt for næringslivet, for eksempel, og aktører i næringen har også lik tilgang til alle relevante støtte- og tilskuddsmuligheter i virkemiddelapparatet som aktører i andre næringer – det være seg hos Innovasjon Norge, Forskningsrådet og bruk av ordninger som f.eks. SkatteFunn.

- Gjennom Norsk Filminstitutt er det for øvrig etablert en ordning med særskilt støtte til spillindustrien.

 

Venstre

- Våre naboland har i mange år utviklet spillklassikere som de fleste har hørt om.

- I Sverige har selskapene Dice og Mojang stått bak noen av verdens mestselgende spill, som «Battlefield»/«Battlefront»-spillene og «Minecraft». Danmark har IO Interactive, kjent for «Hitman»-serien, og Playdead som nyter stor suksess med spillene «Limbo» og «Inside». Finland har Remedy Entertainment, kjent for «Max Payne» og «Alan Wake» og Rovio som tok verden med Storm med sitt «Angry Birds».

- Poenget er ikke at Norges spillbransje skal levere blockbustere på løpende bånd, nevnte «Owlboy» legger seg nærmere opp mot spill som «Fez» og «Braid», og norske spill som «Teslagrad» og «Among the Sleep» har vist at originale konsepter kan lykkes.

- Derfor er det tankekors at våre nærmeste naboland ser verdien som bransjen leverer hvert år, mens Norge fortsatt ikke ser ut til å ha fått det med seg. Vi har et yrende spillmiljø hvor Funcom kanskje fortsatt er mest kjent for klassikeren «Anarchy Online», «Drømmefall»-serien, «Age of Conan» og «The Secret World».

- Det er ingen grunn til at ikke også Norge en dag skal ha vårt eget svar på Dice eller Playdead.

 

 

Hva kan gjøres for å kapitalisere på den store eksportverdien spill har?

Venstre

- Det er viktig å se at spillutvikling er kultur, men ikke bare kultur. Det er også en eksportnæring med et globalt næringspotensial.

- Derfor må politikere jobbe for norsk spillutvikling på to forskjellige spor: Vi må støtte spillutvikling som en del av det norske kulturlandskapet. Samtidig må vi føre en forenklende og kapitalskapende næringspolitikk som gjør at norske småbedrifter får bedre vilkår i internasjonal konkurranse.

 

Sosialistisk Venstreparti

- SV vil øke støtten til Innovasjon Norge med øremerkede midler til bedrifter som skal lansere spill internasjonalt. At Kulturdepartementet la ned sitt pilotprosjekt for å få norske spill ut i verden framstår som merkelig, og ordningen bør gjenopprettes. 

 

Miljøpartiet De Grønne

- Først og fremst må spill være en næring som det satses på, og som er en del av arbeidet i satsingene vi allerede har for norsk eksport slik vi ser med laks og gass.

- I tillegg til å satse på spillnæring på linje med andre næringer vi satser på, mener vi at det vil være fornuftig å følge Næringspolitisk råds anbefaling om å utvide Spill ut i Verden-ordningen ihvertfall med ett år, slik at vi får evaluert den ordentlig.

- Norge bruker mye tid og ressurser, både politisk og økonomisk, på å fremme norsk eksport, og det er naturlig å se for seg at spillnæring får en større plass her etterhvert som vi må fase ut fossilbransjen. Det krever en skolering av organisasjoner som Innovasjon Norge, og utekontorene hos generalkonsulater og ambassader, i tillegg til å bidra med synlighet på de store arenaene som GDC og E3 med mer.

 

Senterpartiet
- Se forrige svar.

 

Kristelig Folkeparti
- Dette er primært et spørsmål som må stilles folkene i bransjen, så kan vi som politikere gå i dialog med dem for å finne de beste løsningene.

 

 Arbeiderpartiet

- Økt samarbeid mellom spillselskapene og reiseliv- og opplevelsesnæringen. 

 

Fremskrittspartiet

- For det første må vi få en sterk norsk spillindustri oppe å stå, som kan utvikle spill som kan ha en bred appell utenlands. For å få bygget opp en bred og sterk spillindustri trenger vi å hjelpe frem oppstartsselskapene – slik at de kommer over den første kneiken med å utgi sitt første spill.

- I den sammenheng tror vi et fond som kan gi bransjen lån kan være en vei å gå.

 

Høyre

- Det er først og fremst spillnæringen selv, og dens aktører, som kapitaliserer på eksportverdien av spill gjennom å lykkes i det internasjonale markedet. Men også her har vi relevante virkemiddelaktører som kan bistå i den eksportrettede fasen, herunder kan Innovasjon Norge bistå i nettverksbygging og eksportrettede aktiviteter – ordninger som er tilgjengelige også for spillnæringen.

- For spillindustrien har Innovasjon Norge det siste året i tillegg hatt en egen ordning kalt «Spill ut i verden».

 

 

Hvilket arbeid vil deres parti gjøre ikke bare for de nyoppstartede, men også for den allerede etablerte norske spillindustrien, etter valget?

Høyre

- Høyre er opptatt av å legge til rette for næringsutvikling i Norge, ikke minst utvikling av nye næringer i den omstillingsfasen norsk økonomi er inne i.

- Derfor har vi redusert skattene for næringslivet betydelig, og vi har i regjeringsperioden satset drøyt 3 milliarder kroner mer på forskning, innovasjon om gründerrettete virkemidler over statsbudsjettet. Dette kommer alt næringsliv til gode, også spillindustrien.

- Det bør ikke herske noen tvil om at Høyre, dersom vi får fornyet tillitt i valget, vil videreføre og forsterke den næringspolitikken vi til nå har ført.

- Videre reduksjon i formuesskatten for arbeidende kapital er et eksempel som vil være av stor betydning for enkelte næringsutøveres kapitalsituasjon og evne til å investere i ny utvikling, og vi mener dette treffer de enkelte aktører bedre og mer direkte enn ulike statlige støtteordninger der virkemiddelapparatet nødvendigvis må sile ut de prosjekter som skal få støtte.

 

Venstre

- Venstre vil kjempe for at spillutvikling i større grad får anerkjennelse som en del av det norske kulturlandskapet.

- Barna våre har mye å lære av å spille dataspill, og de bør i større grad finne sin plass i skolen. Dette vil være bra både for det norske spillmiljøet og for de unge som får lære problemløsning. Samtidig må vi føre en næringspolitikk som bedrer tilgangen på kapital og forenkler hverdagen som gründer.

- Vi vil jobbe for at internasjonale utgivere vil investere i norske utviklere og deres prosjekter, som norsk film, litteratur og annen kultur løftes fram i utlandet.

- Spillutvikling ligger i tverrsnittet mellom kultur og næringsutvikling, og det er politikernes jobb å legge til rette for at spillutviklerne skal få gjøre det de gjør best: nemlig skape spennende universer der unge og gamle kan lære noe nytt om seg selv, andre og verden rundt dem.

 

Sosialistisk Venstreparti

- Vi vil øremerke midler gjennom Innovasjon Norge til bedrifter som vil lansere spill internasjonalt. Det er også viktig å høre på hva næringen selv sier fungerer og at det er politisk vilje til å prioritere dette.

 

Miljøpartiet De Grønne

- Politikken vi foreslår vil også hjelpe den etablerte norske spillindustrien, det gjelder spesielt eksporttiltakene.

- Vi er som nevnt for å øke bunnfradraget for formueskatten, slik at det er mulig å fortsette å satse også etter den aller tidligste etablererfasen uten å måtte skatte. Dette er viktige tiltak, men den aller viktigste er at vi er villige til å ta tyren ved hornene og få en lykkelig slutt på oljeeventyret. De Grønne står for en kontrollert overgang fra å være et land som har satset på en utdatert industri, til et land som satser på et mangfold, på linje med våre naboland. Det vil gavne spillindustrien.

- Gjennom å starte den nødvendige utfasingen av oljevirksomheten vår på en planmessig måte hvor vi samtidig satser på andre næringer, som spillnæringen, vil vi kunne ta igjen våre naboer og bli et ledende land for spillproduksjon.

 

Senterpartiet

- Jeg tror det viktigste vil være å møte bransjen og ha samtaler om hva som skal til.

 

Kristelig Folkeparti

- Vi er åpen for å se nærmere på rammevilkårene for spillindustrien. 

 

 Arbeiderpartiet

- Med Arbeiderpartiet i regjering vil vi legge frem en egen handlingsplan for kultur og næring. Vi vil også legge til rette for styrket samarbeid mellom spillnæringen, og turist- og opplevelsesnæringen. 

 

Fremskrittspartiet

- Fremskrittspartiet går til valg på å legge til rette for norsk næringsliv, gjennom å kutte i skatter og avgifter og fortsette å forenkle hverdagen til bedriftene gjennom redusert byråkrati og skjemavelde. Spillindustrien er intet unntak fra dette. 


Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer