RISK

Helt topp for den som bare MÅ spille «RISK».

(PressFire.no): Brettspill på konsoll har et skyhøyt potensiale. Late familier og vennegjenger kan enkelt hive seg i sofaen, fyre opp maskinen og være ferdige med en runde «RISK» på en tredel av tiden det vanligvis tar – og dessuten med minimalisert krangling om hvordan regelverket skal tolkes.

«RISK» er dessuten, om enn et populært brettspill, ofte undervurdert i feilslutninger som at «spillet er avgjort i løpet av fem runder» eller, «spillet har et fasitsvar som er å erobre et kontinent og spille defensivt i syv timer».

Krigsbunker i framtida

Sånn sett har Hasbro og Ubisoft et godt fundament for å skape en renskåren opplevelse for den spesielt interesserte som vil spille svære ligaer og turneringer fra godstolen, eller for fire spillere i stua.

Likevel har de sammen bestemt at spillet og uttrykket det gir på skjermen skal ha det lille ekstra ment å gjøre spillet mer spennende.

Forrige gang, da EA og Stainless Games ga ut «RISK: Factions» på Xbox360, var det armydudes, zombier og pusekatter som skulle trekke oss inn i spillet.

Ubisoft svarer med sitt umiskjennelige blå sci-fi-uttrykk vi kjenner fra «Assassin´s Creed», «Ghost Recon» og «Far Cry», som har som hensikt at alt skal se henrivende høyteknologisk ut.

Krigen foregår mellom lavpolygonhologrammer av tankser og jagerfly på et supermoderne «War Board», tilsynelatende i en bunker i framtida.

Som belønning for hver store erobring på slagmarken, får vi se bråkete, lavoppløselige videosnutter av krig og eksplosjoner – en «gave» vi åpenbart skal lengte etter, i kontrast til de ellers så grelt framstilte småslagene på verdenskartet.

Personlig hadde jeg vært mer engasjert om det var 3D-modeller av de originale små plastfigurene av menn, hester og kanoner som hoppet rundt på bordet. 

Når reglene er gode...

Likevel er dette en helt OK måte å spille «RISK» på, for den som ikke bryr seg om barnslige animasjoner og fiksjonen de framstiller.

«RISK» er et spill med enkle og dynamiske, men ofte fleksible regler som alle krangler om hvordan skal anvendes. I denne omgang løses problemet om uenigheten med klare fastsatte regler og få konfigurasjonsmuligheter.

Viktigst er spørsmålet om hvordan såkalte territoriekort skal byttes inn; i reglene fra 2010, som følges her, har kortene konstant verdi gjennom hele spillet. Samtidig får du likevel mer ut av hvert enkelt, om du har landområdet de tilhører, og dessuten ut ifra hvor mange du har – opp mot en takhøyde på tretti bataljoner.

Det ålreite systemet for innbytter av territoriekort sørger for en hårfin balanse mellom verdien av kortene og landområder gjennom hele kamper, og redder spillet fra å bli en fiasko for ekte entusiaster.

Denne versjonen av «RISK» ender som en godt balansert spillopplevelse der tilsynelatende avgjorte kamper ofte snur på uventede måter. En glad amatør kan enkelt stimuleres til avansert tenkning ved å spille på nett i rangerte ligaer med folk på samme, men jevnt stigende nivå av forståelse.

Brennende behov?

I og med at Ubisoft åpenbart har fått tydelig instruks om reglene og hvordan de skal håndteres av Hasbro, er det å forvente – og dømme ut ifra – både at digitaliseringen skjer på en smakfull måte, og at avgjørende funksjoner fungerer skikkelig.

I tillegg til et ufint grafisk uttrykk og forferdelig slitsomt lydbilde plages «RISK» av et fåtall små feil i overordna struktur og grensesnitt. Kanskje vil de fikses i oppdateringer på et senere tidspunkt.

Per i dag tjener de minste av dem til å irritere i øyeblikket, mens de verste nedgraderer spillets verdi som helhet.

Det er kjedelig i lengden, for eksempel, når man ikke har mulighet til å automatisk hoppe over nevnte videosnutter. Fullstendig ødeleggende er det når spillet altfor ofte henger seg og krasjer, eller at spillere som ikke er fornøyd med utfallet i rangert onlinespilling når som helst kan forlate kampen uten at det regnes som et nederlag.

Det er med andre ord ingen vits i å spille den nyeste versjonen av «RISK» på konsoll, med mindre man har et helt konkret brennende behov for akkurat dét, fordi man elsker spillet og samtidig synes digitaliserte brettspill er et artig og komfortabelt konsept. 

Alt i alt er «RISK» et knallspill, og selv om det er dårlig mediert til den digitale sfæren, er det alltid et pluss å slippe kranglingen og tellingen, foruten terninger som lager kvalm ved å sprette på gulvet under sofaen eller rive soldater overende sånn at folk kan tulle og lyve om hvor på brettet det var de egentlig stod.

NB! «RISK» er utgitt til PlayStation 4 og Xbox One (testet). Spillet ble ved en feiltagelse lagt ut for salg via Xbox-butikken i desember, men offisiell lansering var 4. februar.

Oppsummering
Positivt
Baserer seg på brettspillets 2010-regler.
Negativt
Teit og masete «modernisert» uttrykk. Små, irriterende mangler i grensesnittet. Halvferdig metastruktur online, pluss bugs. Ufleksibelt regelsett, selv for private kamper.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3