(PressFire.no): «Forza Motorsport»-serien har siden starten på den originale Xbox-en i 2005, blitt ansett som Microsofts motstykke til Sonys «Gran Turismo».

De siste årene har det imidlertid ikke bare vært gull og grønne skoger. Da serien skulle debutere med spill nummer fem på Xbox One, viste det seg å være en halvkjip nedskalert versjon med få biler og baner, akkompagnert av et griskt mikrotransaksjonssystem.

Dette ble imidlertid balansert noe i ettertid, men man kan jo spørre seg hva de tenkte på.

 

Fugl eller fisk?

Man kan jo også lure på hva som surret rundt i hodene hos folkene i utviklerteamet, da de bestemte seg for å inkludere «mods» i sekseren et par år senere.

De fungerte som spillekort, og kunne for eksempel gi fordeler med mer hester under panseret, eller ulemper som for eksempel dårligere veigrep - i bytte mot spillvaluta.

Altså ekstremt teit i et bilspill som ikke bare på bunnen faktisk sikter på å gi en racing-opplevelse av den mer realistiske sorten, men også velger å promotere det som troverdig gjengivelse av egenskaper i bilene. «Forza»s potensielle identiteskrise kommer vi tilbake til litt senere.

 

Imponerende pakke

La oss heller begynne med det positive. For det er på mange måter en svært potent tittel vi her har med å gjøre. Den gode kjørefølelsen er i aller høyeste grad tilstede, og grafikken ser nydelig ut.

Når vi snakker grafikk, er det versjonen til Xbox One X og PC som har fått mest skryt i forkant av lansering, men det ser på langt nær gærent ut på en vanlig Xbox One.

«Forza»-spillene har alltid hatt utseende med seg, og dette er intet unntak. Det nye dynamiske værsystemet må nok få en del av æren, men det er generelt sett et lekkert spill.

Det at hele stasen kjører i 1080p med 60 bilder i sekundet, er bare med på å styrke det hele.

Grafikk – og ikke minst kjørefølelse – betyr mye i et bilspill, og med tanke på at «Forza 7» også stiller med ikke mindre enn 700 biler og et stort antall baner, er det vanskelig å ikke bli litegrann imponert.

 

Stor variasjon

Med såpass mange biler, vil man forvente at spillet byr på et bredt utvalg av forskjellige løp og disipliner, og her innfrir spillet.

Her finner du alt fra små tredørs biler fra åttitallet til heftige superbiler, via strandbiler og klassiske racerbiler fra etterkrigstiden. Det må likevel nevnes at ikke alle bilene kan kjøpes fra start. Det er nemlig slik at man må gå opp i «bilsamlenivå», for å få lov til å anskaffe seg de aller heftigste og mest sjeldne doningene. Jeg synes pengebeholdning (i spillet) skal avgjøre den slags, men det er til å leve med. 

Heller ikke alle løpene er like artige. For eksempel er det en cup der du skal kjøre noen små Polaris terrengbiler. Disse er hentet fra sidesporet «Forza Horizon 3», og det er ingen tvil om at disse bilene bød på langt mer underholdning i ørkenen i Australia enn på breie motorsportbaner.

Man kjenner heldigvis god forskjell på bilene, og selv om det ikke er helt der oppe med, for eksempel «Project CARS 2» – som jeg nettopp hadde lagt fra meg da jeg startet på dette – så føles det mer enn troverdig nok. Dette gjelder også når regnværet står på, og det danner seg vanndammer på banen. Pass på, sier jeg bare.

De mye omtalte «Drivatarene» (som baserer seg på virkelige spillere) fungerer fortsatt som datastyrte motstandere, og de er rimelig aggressive og til tider ganske irrasjonelle. Kanskje blir det litt bedre ettersom flere får begynt med spillet?

 

Mye innhold

Som seg hør og bør, har du her en rimelig omfattende karrieremodus du kan bryne seg på. Denne er delt opp i flere cuper, og du må samle nok erfaringspoeng for å komme videre til neste.

Dette betyr at man ikke nødvendigvis må kjøre alle løpene, noe som gir en litt friere følelse.

Det er også mange muligheter for å spille på nettet, og som i det forrige spillet kan du kjøre diverse utfordringer for å klatre på resultatlistene. Sistnevnte er for øvrig rimelig avhengighetsskapende.

Det skal nevnes at det vil bli lagt til flere muligheter for nettspilling etter lansering.

 

Vil alle til lags

Det er altså noe for alle i «Forza Motorsport 7», og her ligger noe av problemet. Mye av det som gjorde de første titlene så bra, ligger nå gjemt bak snarveier som utviklerne har lagt inn for å hjelpe deg.

Når du starter ny cup, må du ofte ha en ny bil. Dermed kommer spillet opp med en meny med alle bilene som er tillatt. Det er greit nok, men når de i tillegg er ferdig trimma slik at de matcher hverandre, blir det litt kjedelig.

Samtidig gidder jeg liksom ikke å trykke meg ut av enspillermenyen og inn i bilbutikken bare for å kjøpe en utrimma variant som jeg må fikse selv.

Jeg begynner å få et dugelig antall timer i spillet, og jeg har ennå ikke hatt behov for å mekke bil. Det er litt trist.

Det samme gjelder med det latterlig komplekse assistanse-systemet. Skrur du på alt sammen, kan du kjøre ved å bare holde gassen inne, og om du likevel havner i autovernet, er det bare å spole tilbake.

Jeg ser ikke helt hvem som eventuelt skulle ønske å slå på alt dette.

De tidligere nevnte «mods»-ene er ennå på plass, men de inneholder ingen utenomjordiske krefter denne gangen – heldigvis. Nå handler det for eksempel å kjøre uten hjelpemidler, eller vinne et med gitt antall sekunder før nestemann – i bytte mot spillvaluta. En mye greiere ordning enn sist, men er det nødvendig?

Det samme kan sies om måten man samler disse «mods»-ene på, nemlig såkalte «lootcrates». Det stinker «gratis» mobilspill lang vei.

Mods-systemet har  skapt furore blant dem som har kjøpt Ultimate Edition-versjonen av spillet. Tidligere har det vært slik at disse VIP-kundene har fått hundre prosent mer penger per løp, og dermed gasse opp progresjonen betraktelig.
 

Nå er dette byttet ut med fem VIP-mods, som kan brukes fem ganger hver.
Dette har ikke kundene fått beskjed om på forhånd, og diskusjonen har eksplodert på diverse nettforum.
 

Turn 10 har, etter at saken kom opp, korrigert beskrivelsen av produktet.

Heldigvis er det ingen mikrotransaksjoner å spore – ennå.

 

Hvem er jeg?

I stedet for å pøse på med autotrimming av biler, absurde støttehjul, og muligheter til å kle opp avataren din (!), synes jeg heller at Turn 10 studios kunne fokusert enda mer på selve billøpene.

Hva med for eksempel en kvalifiseringsrunde, eller at sammenlagtlista i cupen bestemmer startposisjon slik at man slipper å starte på 12. plass hver gang? Kjører du med høy vanskelighetsgrad på motstanderne, kan det rett og slett være vanskelig å nå fram til teten på de kortere løpene, og det er jo kjipt om du vant det forrige suverent.

 

Jeg høres sikkert ut som en grinebiter, men det irriterer meg at det som egentlig er et solid kjørespill ligger under et lag av fjas. Det virker som om det prøver å være like «kult» som «Forza Horizon» – en serie som ironisk nok etter min mening har posisjonert seg godt, og vet hva det vil være. 

Jeg er ikke noe imot at spill skal kunne fenge for et bredere publikum, men det virker litt som om utviklerne nesten unnskylder seg for å ha lagd et såpass kompromissløst bilspill med så mange biler.

Heldigvis går det an å omgå alt dette, og hvis du gjør det, venter et flott spill som kan underholde deg i lange tider.

Så, kjære Turn 10 Studios; fokuser på biler, mekking og kjøring. Det kan dere.

Slippes til Xbox One (testet), Xbox One X (7. november) og Windows 10 3. oktober.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer