(PressFire.no): Det har rent en del vann under brua siden «Project CARS» kom ut på vårparten for to år siden. Konsollspillere hadde opptil det tidspunktet ikke akkurat vært bortskjemt med seriøse racingsimulatorer. 

Jeg lot meg fascinere den gang, og ga spillet terningkast fem. I etterkant har jeg imidlertid erkjent at fysikken nok er i stiveste laget, og at det hele føles rimelig keitete - i hvert fall hvis man spiller med håndkontroller.  


Ikke lettere

Noe har skjedd, for med tradisjonell spake i hånd har jeg nå fått noen kvelder med oppfølgeren og kan konstatere at kjørefølelsen sitter mye bedre, noe som må være på grunn av en grundig oppussing av fysikken.

I det første spillet kunne det ofte føles som om veibanen var speilblank. Det skulle ikke mye til før du havnet i periferien, og traff du kantene, ble bilen nesten alltid slengt rundt.  

Misforstå meg rett. «Project CARS 2» har absolutt ikke blitt et lettere spill, men det føles mer troverdig - enten du kjører en brutal IMSA-maskin fra åttitallet, eller en moderne superbil. Nå kjennes det faktisk ut som om du kjører på gummidekk med luft i.   

 

Variert karriere

Et av spillets sterke kort, er den store variasjonen som tilbys. I karrieredelen kan du velge mellom alt fra go-karts, via forskjellige formelbiler, til touring-biler og rallycross. Det skal være mulig for alle å finne en gren de trives i, og dersom du ønsker det, kan du bytte mellom hver sesong.  

Det er jo alltid en fare for at et spill - som prøver å rekke over så mange disipliner - ender med å ikke få til noe som helst skikkelig. I så måte synes jeg «Project CARS 2» lykkes langt over godkjent.

Det er jo for så vidt gjort med hell mange ganger før, som for eksempel i «Forza»-serien, men «Project CARS 2» sikter høyere på den realistiske skalaen, og da må det større jobb til.

Selv valgte jeg å tilbringe en god del tid innen rallycross. Denne sporten har de siste årene kommet tilbake i søkelyset, og blitt portrettert på en god måte i Codemasters sine to siste rallyspill.

Det var derfor interessant å se hvordan denne delen klarer seg mot disse. Svaret er «rimelig bra».

Kjørefølelsen er det ikke noe å si på, men jeg opplevde noen bugs som gjorde at understellet oppførte seg litt merkelig på en av banene. Det var ikke verre en at det gikk å leve med, men det trekker ned inntrykket.

Den kanskje største skrapa jeg oppdaget underveis, dreier seg om spillets regelsystem, og det mest graverende fant jeg i, nettopp rallycross.

I denne sporten må alle bilene kjøre gjennom en sløyfe som kalles joker-runde. Denne er ofte litt lengre og mer knotete enn banen for øvrig. Taktikken her kan være avgjørende og det bringer ofte stor spenning til løpene. Jeg opplevde at maskinen registrerte joker-runder hos motstanderne selv om de ikke hadde kjørt gjennom.

Jeg derimot, måtte pent finne meg i å passere jokeren for ikke å bli straffet hardt på klokka.

Jeg måtte ta en lang pause etter dette.

 

Snøstorm i Florida

Dersom du heller vil sette opp egne løp, byr spillet på mange muligheter for det. Alle bilene og banene er fritt åpent fra start, og med en stor mengde å velge i, er det bare fantasien som setter grenser.

Indycar-løp på Lånkebanen vinterstid? Javisst!

Det meldes heller ikke ofte om snøstorm over Daytona, men hvis du vil oppleve dette i - for eksempel en go-cart - er det fritt frem for det.

Du kommer naturligvis til å slite ganske heftig med uegnet bil under slike forhold, men det er jo unektelig ganske festlig.

Den kunstige intelligensen synes imidlertid ikke dette er spesielt morsomt, og det er ikke mye motstand å spore under slike fantasiløp.

Når vi er inne på kunstig intelligens, bør det sies at den i likhet med det første spillet, er ganske ujevn.

Som regel gir den god motstand, og vel så det, men jeg hadde en del tilfeller, der farten på samtlige motstandere gikk betraktelig ned dersom det kom litt regn på underlaget.

 

Indrefileten

Et av spillets store salgspunkter er likevel været. Å kjøre et langløp med skiftene vær og døgnsyklus er rett og slett en opplevelse. Vanndammer legger seg der veibanen er lavest, og disse bør man passe seg for. Når sola titter frem, tørker banen sakte, men sikkert opp, og løpet kan endre fullstendig karakter.  

Det er i slike øyeblikk spillet virkelig skinner.  

 

Trøbbel i det visuelle

«Project CARS 2» er et spill som veksler mellom å være rålekkert, og nesten middelmådig når vi ser på det visuelle.

Det skal nevnes at jeg har testet Xbox One-versjonen, så dem som sitter med en skikkelig pc-rigg og kan kjøre opp på effekter og hele stasen i 4K kan fort ha en annen oppfatning.  

Det er værsystemet som spiller hovedrollen også her, men både biler og baner kan se riktig så pene ut.

Skjermoppdateringen har imidlertid en tendens til å droppe om det skjer mye på skjermen, som for eksempel i første sving på et løp, og det kan fort ødelegge for vinnersjansene. Jeg opplevde også en del tilfeller av såkalt screen-tearing og det er jo aldri pent. Det er også noen stygge skyggeffekter hist og pist. 

Igjen. Det er Xbox-versjonen som har vært under lupen denne gangen, så ting kan være annerledes på PS4, PS4 Pro elller PC.

Men et bilspill skal ikke bare sees. Det skal også høres, og her skuffer det ikke. Man hører kreftene godt, og lyden av turboer og eksossmell er med på å trekke opp følelsen av at det ikke er lekebiler man sysler med.

 

«Project CARS 2» er et solid steg fremover. Fysikken føles mye bedre, og antallet biler og baner man kan velge mellom, gjør at alle med sans for digitale billøp vil finne noe å henge fingrene i.

Konkurransen om spillernes gunst er imidlertid hard denne høsten, da både «Forza Motorsport 7» og «Gran Turismo Sport» er rett rundt hjørnet.

Men spillet stiller med gode kort. 

«Project Cars 2» er ute til PS4, Xbox One og pc.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer