The Cave

Tonnevis av personlighet.

(PressFire.no): Jeg er svak for «The Cave» av litt forskjellige grunner. For det første er det et klassisk Double Fine spill – det vil si, et ikke alt for ambisiøst, men likevel sjarmerende og morsomt eventyr med tonnevis av personlighet.

Er du i tillegg fan av skriveriene til Ron Gilbert, er det vanskelig ikke å falle for den knusktørre og selvbevisste harseleringen. «The Cave» får mye godvilje av den grunnen alene.

Jeg er hulen, se meg prate

For det andre er det et av de spillene som ikke nødvendigvis ryster sjangerfundamentet for eventyr- eller plattformspill, men som finner en flott og tilbakelent mellomvei. Jeg vet jeg griner mye om hvordan jeg har vokst ut av eventyrsjangeren, men akkurat dette overfladiske plattformstrøket på toppen hjelper utrolig på engasjementet mitt.

Har du spilt pek-og-klikk-eventyrspill kommer du til å føle deg hjemme med en gang; kanskje ikke på grunn av hvordan du hopper og baser rundt på skjermen, men på grunn av hvordan kjernen av ordforrådet ditt fortsatt dreier seg om å «gå hit», «plukk opp denne», «kombiner disse» og «putt denne her».

Det kan kanskje se ut som om et spill som legger seg i samme spor som for eksempel «Trine», men i realiteten er det nærmere «Maniac Mansion».

Det handler dermed i større grad om å finne rekkefølge på tingene du skal gjøre, framfor å mestre kontroller og omgivelser.

«Bytt til neste figur»

Idéen er at du plukker ut tre figurer og tar dem med ned i en magisk hule. Hva du kommer til å se og hvilke utfordringer som presenteres avhenger helt og holdent av sammensetningen.

Hver figur har dermed egne stoppesteder dedikert til dem, men også en unik evne som lar deg slippe unna enkelte former for gjøremål.

Forskeren kan hacke seg gjennom dataterminaler, bondeknølen kan holde pusten under vann, eventyreren kan svinge seg i ankerpunkter på veggene – den typen ting. Det er ingenting her som endrer spillet i noe særlig grad. I stedet handler det om å prege de personlige områdene deres med mekanikker du ellers ikke får brukt.

For det meste funker det, siden en av de største styrkene til «The Cave» og Double Fine generelt er å komme opp med fantastiske og fargerike scenarier. Her legges lista på samme nivå som «Psychonauts», hvor det sprøstekte premisset gir utviklerne frie tøyler til å koke sammen hva de vil nede i dypet.

Og er det en ting utviklerne ikke mangler her, så er det fantasi og skrupler – særlig ikke når det kommer til ting som går på bekostning av sin egen sjanger og sitt eget medium. Visste du for eksempel at du finner en øde, tropisk øy der nede, med en strandet sjøfarer og en papegøye? I en hule, altså?

Nede i dypet …

Forbannelsen bak «The Cave» er likevel at det er svært lite utenfor forfatterskapet som egentlig overrasker. Spillet virker veldig fornøyd med det rent konseptuelle når det kommer til områdene du skal innom på reisen; ikke fult så opptatt er den med gjøremålene og handlingen.

Problemet med denne kritikken er at spillet er krydret med helt fantastisk segmenter som bare må spilles – noe som kanskje gjør det litt vanskelig å forholde seg til.

Når jeg husker tilbake på eventyret jeg var gjennom med forskeren, eventyreren og tidsreiseren, husker jeg kun de brede strøkene.

Jeg husker missilsiloen, hvor jeg måtte farte fram og tilbake for å preparere utskytningen av en rakett. Jeg husker den sinnssyke gullgraveren som ettersøkte gruvevognen sin full av ingenting. Og jeg husker tidsmaskinen, hvor jeg måtte hoppe fram og tilbake i tid, mens jeg så effekten av gjenstander jeg flyttet på forplante seg framover i tid.

Det jeg ikke husker er de lange strekkene med løping. Eller de uendelig mange stigene jeg måtte klatre. Eller de repeterende oppgavene jeg måtte gjennom med alle figurene mine. Eller de tvetydige områdene i spillet, hvor tempoet stoppet helt opp og jeg blir tvunget til å vasse rundt uten mål og mening.

Jeg tror rett og slett det avhenger av hvorvidt du faller for Double Fine, og i hvilken grad du kan lene deg tilbake og verdsette idémyldringen som har foregått i bakkant av spillet. Verdt en titt, men kanskje aller helst med et par kompiser ved din side?

«The Cave» er lansert til pc/Mac, Xbox 360, PlayStation 3 og Wii U.

Oppsummering
Positivt
Morsomt og lettbeint, fantasifullt, morsom sjangerkrysning.
Negativt
En del smålig og repeterende sysselsetting.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3