(PressFire.no): I skrivende stund har det blitt lockout, og det går mot stans i NHL.

Det betyr i verste fall at hele sesongen kan gå fløyten fordi spillerne ikke er fornøyde med vilkårene sine – den første pausen for verdens beste hockeyliga siden 2004/2005.

Penga rår, selvsagt. Det samme er tilfellet for EA Sports, som står bak årlige melkekuer som «FIFA», «NHL» og «Tiger Woods». Spillene er en god og garantert inntektskilde, men krever også stadig fornying.

Seriens siste virkelig store fremskritt kom i 2007,  da man innførte et system der den ene styrespaken kontrollerte spilleren, den andre ga totalt herredømme over kølla. Kombinert ble det en knallsterk sportsspillopplevelse.

Ja, kanskje en av de beste spillverdenen noensinne har sett.

Selv om fjorårsutgaven også var meget god, begynte følelsen av stagnasjon å bli snikende åpenbar. Noe måtte gjøres, og EA Sports har gamblet.

 

Revolusjon?

Ifølge dem selv, er «NHL 13» den største omveltningen i serien siden nettopp 2007, og de lyver ikke. Årets spill er radikalt endret.

Målet har hele tiden vært realisme, samtidig som simulatoren skal underholde.

Nå balanserer utvikleren på en knivsegg. Drar man realismen for langt er det jo bare profesjonelle hockeyspillere som vil lykkes – også i spillform.

Heldigvis for oss andre faller «NHL 13» ned på riktig side etter balansegangen. Hvorfor? Fordi spillet har blitt smartere, det har mer finesse. Selv om det kanskje har gått litt på bekostning av rendyrka action.

Tidligere foregikk en kamp som oftest i et jevnt tempo, med relativt jevnbyrdige spillere. Du kunne snu på femøringen ute på isen, uansett kroppsstilling og fart på skøytene.

Slik er det ikke lenger.

Det store fokuset i dette spillet er nemlig bevegelsesmengde. Du må hele tiden avpasse fart og bevegelse, samtidig som taktiske vurderinger må tas. Det vil si akselerasjon når du vil opp i fart, å holde en rett linje om du vil ha maksfart og beregne når du må bremse ned for å snu.

Det å komme opp i topphastighet koster selvsagt krefter, men det har sine fordeler. Det gjør deg livsfarlig inn mot motstanderens mål, og kombinert med den kunstige intelligensen til medspillerne dine vil stor fart gi en god mulighet for å skape store sjanser.

 

Pluss gir minus

Samtidig er det alltid ulemper med å bruke farta. Om du holder maksfart er det særdeles vanskelig med ekstreme retningsendringer. Prøver du på en 180 grader mens du skøyter full pinne, blir du lett bytte for forsvarerne.

Dette er utelukkende bra, og spillet hadde blitt for lett hvis du bare kunne kjørt på som en dragracer utpå isen.

Dessuten setter det i gang hjernen din i større grad. Tidligere versjoner av «NHL» har handlet om instinkt og reaksjonstid. Nå må du tenke flere trekk frem om du vil lure motstanderen.

Det betyr at én bevegelse ikke er nok. De må være samtidige og veloverveide, og da kommer den kunstige intelligensen inn i bildet. Akkurat den varierer i kvalitet her. I en modus som Be a Pro, der du kun styrer én spiller hele tiden, holder ikke datahjernen mål.

Feilprosenten er himmelhøy, til tross for at du kan gi instrukser om hva lagkompisene skal foreta seg.

Når du spiller ordinære kamper, der du styrer den som til enhver tid har pucken, er historien en annen. Den kunstige intelligensen er skarpere og ser mer av totalbildet. Da blir det også langt mer interessant å tenke hockey mens du spiller. Det aller beste er selvsagt å spille med og mot kyndige, menneskelige spillere - da er «NHL 13» uovertruffen underholdning.

Det er nemlig ingen spill, absolutt ingen, som kan gi en større følelse av å lykkes når alt sitter og pucken treffer nettet etter et nøye planlagt og veloverveid angrep.

Ikke på grunn av lisensene, modusrikdommen eller grafikken, men fordi du opplever at din spilleforståelse faktisk har noe å si for hvor god du blir.

 

Keepertabber

Når det er sagt er ikke «NHL 13» uten skavanker. En annen merkbar oppdatering i år er målvaktene. Felles for alle storlag, de som vinner selveste Stanley Cup, er at keeperen er blant ligaens aller beste.

Sisteskansen kan ikke vurderes høyt nok i ishockey – spesielt på en NHL-bane (de er mindre enn i Europa, red. merk.) der skuddene kommer oftere og gjerne tettere på.

I årets utgave av spillet har man jobbet med at keeperen skal opptre mer naturtro, da som regel styrt av den kunstige intelligensen. Flere kroppsdeler og ledd kan brukes aktivt for å stoppe pucken, da er det at paradoks at antall tabber virker flere i år.

Når man går for en såpass aktiv fysikk som utøverne i dette spillet har, gir det ofte rare utslag. Det gjelder spesielt keeperen, som får pucker mot seg i tide og utide.

Man kan selvsagt forsvare tabbene med å si at dette også skjer i virkeligheten.

 

Likevel, jeg synes feilprosenten er for høy, noe som igjen gjør det lettere å score. I ytterste konsekvens kan en kamp bli en ren skytekonkurranse, og man mister litt av finessen og taktikkeriet.

En tabbe i ny og ne er likevel ikke nok til å trekke ned totalinntrykket, dette er en knallsterk tittel. «NHL 13»  er mer simulatorpreget, dypere enn tidligere og mer omfangsrikt enn noen gang når det gjelder modi. Så når det nå går mot lockout i NHL,  trenger du ikke å deppe altfor mye.

Dette er nemlig et stort plaster på det eventuelle såret. Når jeg tenker meg om er det faktisk en gigantisk bandasje – som vil underholde og glede helt til den første pucken droppes igjen i den ekte ligaen.


NB! «NHL 13» er ute til PlayStation 3 og Xbox 360.

Kommentarer