Tour De France 2012

Hvor flink er du til å holde inne A-knappen?

(PressFire.no): «Den olympiske by, der den moderne norske vintersportsrevolusjonen startet for 20 år siden. Ligger ved Arly-elven med litt over 18 000 innbyggere, og er faktisk vennskapsby med en annen tidligere OL-vert: nemlig Vancouver i Canada!».

Kanskje det er noe slikt TV 2s ekspertkommentator Johan Kaggestad ytrer, når den 11. etappen av årets Tour de France starter i velkjente Albertville den 12. juli.

Det skjer ikke i det offisielle Tour de France-spillet til Xbox 360 og PlayStation 3. Du vil knapt få vite at du har vært innom Albertville, om du klarer å holde øynene oppe helt til 11. etappe, da. «Tour de France 2012» i spillform er nemlig særs god sovemedisin.

Ensformig melkeku

Kanskje den franske utvikleren Cyanide mener desperasjonen blant sykkelinteresserte spillere er så stor at kvalitet ikke er så nøye.

De har nemlig vært ganske enerådende på markedet siden «Pro Cycling Manager» kom ut i 2006 - en simulatorserie på PC som har blitt en årlig greie.

Likevel, konsollmarkedet er for attraktivt til å holde seg unna. Siden Tour de France er den store melkekua, prøver Cyanide seg på en lisenstittel også i år. Resultatet er altså ikke spesielt vellykket.

Som navnet antyder skal du fullføre et Tour de France eller kjøre enkeltetapper, og det er stort sett alt du kan gjøre i dette spillet. Selv om lisensen gir rom for å bruke levende bilder fra tidligere ritt, og viser oss ganske stilige etappevideoer i forkant – slik vi ser på TV når etappeprofilene gjennomgås.

Alle laglisensene er dessverre ikke på plass, noe som blant annet gjelder vår egen okse fra Grimstad. Her heter han Thor Hishovd og sykler for BCM Racing. Navnene kan du endre på, men de originale draktene og rytterbildene som lisensierte lag har, får du ikke fikset opp i.

Ingen regneark

Når du starter opp må du først velge et lag, og de ni rytterne du vil ha med. Allerede her er det viktig å tenke på hva du vil oppnå. Skal du gå i mange brudd? Er klatretrøya eller den grønne målet? Går du for etappeseire eller selveste sammenlagtseieren?

Det viktigste er selvsagt selve syklingen, for det er ikke noe staffasje rundt i dette spillet – dette er ikke et dypt sportsdirektørspill i samme gate som «Pro Cycling Manager».

Før hver etappe velger du én av de ni rytterne som du skal styre. Da må du finne din rolle, eller bare være villbass. Skal «Tour de France 2012» være et snev interessant må du være kreativ, det å ligge i hovedfeltet i 20 minutter er nemlig ikke spesielt spennende.

Kongen av A-knappen

Selve spillingen består stor sett av å finne en marsjfart, for så å holde inne A-knappen. Innimellom kan du kommunisere ganske overfladisk med sportsdirektøren og lagkompiser for å gi ordre de kanskje følger – eller gå i brudd og for poeng på innlagte spurter og stigninger.

Det er ikke uhyre pirrende, mest fordi spillet aldri gir oss noen helhet. Hver etappe er nemlig delt opp i seksjoner. Du får bare spille deler av etappen, som Cyanide i sin velvillighet selv har valgt for oss. Resten blir simulert.

Selv om du kan spole her, er det ikke særlig spektakulært å kikke på tekstplakater i lengre perioder. Det er også en liten fallitterklæring at du ikke kan påvirke rytterne dine på noen som helst måte under simuleringen.

Nå er det som nevnt ganske uinteressant å sitte i hovedfeltet, så simulasjonen har et formål – men jeg hater å bli fratatt et såpass opplagt valg. Det mest krevende i hele spillet, tempoetappene, er imidlertid umulig å simulere.

Her må du bruke rundt 45 minutter på, igjen, å holde inne A-knappen – mens spillet stykkes opp ved hver mellomtid fordi det skal lastes i et minutt eller to. Slikt er absurd, og tar vekk all flyt.

Gærne tilskuere

Den største underholdningen underveis er det faktisk tilskuerne som står for. De mange kloningene roper «Allez! Allez!» og noe som høres ut som Scooter-frasen «Hypa’! Hypa’!» uten stans - hele tiden.

Akkurat dette mister sjarmen ganske raskt, men i klatreseksjonene slår tilskuerne skikkelig til. De skal jo vise seg frem for kameraene, ved plutselig å bevege seg ut og inn sidelangs i en slags krabbegang på vegbanen. Eller en bedre sammenligning:

Dette er akkurat som «hammertime», dansen vi husker fra MC Hammers velmaktsdager! Bare legg på passende musikk, og vi snakker stor humor.

«Tour de France 2012» gir stort sett ikke mer enn sovepuls, men enkelte ganger makter det å stimulere blodpumpa en smule. Det gjelder i klatreetapper der du styrer en rytter i brudd eller en sammenlagtleder, og i spurtene på flate etapper. Her blir det i hvert fall litt mer variasjon. Du gjør litt mer enn å holde inne én knapp hele tiden.

I fjellene må du disponere kreftene perfekt, samtidig som du må velge det ideelle tidspunktet for et eventuelt rykk. På flate spurter kan det organiseres et slags opptrekk, der du etter planen skal leveres frem til en perfekt avslutning. Som i virkeligheten er det ikke alltid slikt funker, men når det sitter er det en ganske god følelse å kunne strekke armene i været for seier.

Amputert seier

Nå har alle rytterne ulike styrker og svakheter, det er verdt å merke seg. Det er for eksempel en langt større prestasjon å vinne en spurt på en flat etappe med en ung, ukjent spurter enn med en rytter som Mark Cavendish. Akkurat slik det skal være.

Alle 198 i feltet fullfører i hvert fall hele rittet, oppsiktsvekkende nok. Det sier bare litt om hvor få variabler og spenningsmomenter «Tour de France 2012» inneholder.

Små oppturer underveis hjelper lite når totalinntrykket er så slett. Min Tour, med Team Sky, ble en maktdemonstrasjon – likevel maktet jeg ikke å smile da det hele var over etter timesvis med «statisk spilling». Det hele toppet seg på sisteetappen i Paris, selve triumfferden opp Champs-Élysées.

Ikke bare er etappen redigert ned til en slags flat velodrom, de utrolig mange tilskuerne har valgt å holde helt kjeft. Dermed vant Mark Cavendish i total stillhet, omringet av en død by med en landskapsgrafikk som var siste skrik da rollespillet «Daggerfall» kom ut i 1996.

«Tour de France 2012» er nemlig et sted der selv vindmøllene står i stram giv akt for deg. Spillet er livløst, søvndyssende og usammenhengende.

Dette er klassisk hastverksarbeid, fylt til randen av småskitne snarveier – og da betyr det lite at du kan dele den opplevelsen med en kompis over Xbox Live eller PlayStation Network. Latskap, Cyanide. Latskap!

Sett heller ytterligere krefter inn på det dere kan, spill med dybde, valgmuligheter og detaljfokus. «Pro Cycling Manager» er milevis bedre!

«Tour de France 2012» er ute til Xbox 360 og PlayStation 3.

Oppsummering
Positivt
Småpirrende i avgjørende øyeblikk
Negativt
Ensformig og uengasjerende Mangler dybde og detaljfokus Fanger aldri Tour de France-ånden
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3