(PressFire.no): Trenger idrettsspill en historie? Jeg har i blant lurt på om de ville engasjert meg mer enn de gjør om jeg for eksempel kunne følge en ung og lovende fotballspillers ferd fra fattigslig grusbane i lavere divisjoner, helt frem til VM-seier og dryssende doruller.

Etter å ha fått teorien testet ut i praksis med «Winter Stars» må svaret bli nei.

Spillet handler om den tidligere skihelten Jake Otis, en Ken-dukke som skal lede et team av stotrende Barbie- og Ken-dukker (ingen pris for stemmeskuespillet her) til seier i ymse fiktive vintersportscuper. Ugh.

De konkurrerer i arkadeutgaver av alt fra snøscooter og kunstløp til utfor og bobsled, alt kontrollert med rimelig like bevegelser.

NB! Se videoanmeldelsen av «Winter Stars» nederst.

 

Kvantitet foran kvalitet

Mye av tiden i spillet går med til å styre til venstre og høyre langs banene i de ulike grenene, noe som gjøres ved å lene med overkroppen. Problemet er at bevegelsene sjelden føles proporsjonale med det som skjer på skjermen – noe som gjør at man enten svinger skarpt ut i kantene eller ikke svinger hardt nok.

Bannskap følger. Ingen av øvelsene er spesielt nøye simulert, her er det kvantitet fremfor kvalitet som gjelder.

Samtidig er det vanskelig å ikke la seg rive med i et og annet øyeblikk. Kunstløp gjør den klassiske «hold riktig positur»-leken på en gøyal måte, blikket festes sultent og håpefullt når steinen glir i curlingen og det er en egen tilfredsstillelse i å planke fem kjappe blinkskudd under skiskytinga.

 

Selvstyrt rifle

Men så fort man koser seg, dukker skjærene i sjøen opp. I kunstløpet kan man eksempelvis belønnes med double mode, noe som legger et lilla filter over skjermen og (sannsynligvis, spillet gir ingen klar indikasjon) fører til flere poeng.

Problemet er at filteret i blant gjør det nær umulig å lese noen av symbolene som viser hvilken stilling du skal innta. Curlingen blir raskt monoton – usikkert om det er noe som ligger i sporten eller simulasjonen.

Og kanskje verst: Når man bøyer knærne under skiskytinga hender det ofte at spillet bestemmer seg for at det ikke ser deg og fyrer av rifla på egen hånd.

Flerspillerdelen viser tendenser til å bli engasjerende, men det virker som spillet har vanskelig med å forholde seg til to spillere i splittskjerm. Akkurat som med knebøyinga i skiskytinga kommer det stadige feilmeldinger om at man har blitt usynlig eller står for nært Kinect-sensoren, uten at man nødvendigvis er skyldig i noen av anklagepunktene.

 

Dermed blir frustrasjon, knall og fall de fremste fellesnevnerne i «Winter Stars» – akkurat som i ekte vinteridrett. Lite moro, men hei - har du savnet en ok curlingsimulator er din time slagen.

«Winter Sports» er lansert til Xbox 360 (med støtte for Kinect), Nintendo Wii (balansebrett) og PlayStation 3 (Move). Vi har spilt på førstnevnte plattform.


Likte du videoanmeldelsen? Se også en lite bonusklipp hvor den eminente curlingfølelsen blandes med halverotiske bevegelser.

Kommentarer