Child of Eden

Sanselig sensasjon.

Da det japanske rytmespillet «Rez» ble utgitt i 2001, var det mange som for første gang fikk et forhold til ordet synestesi. Folk med synestesi blander gjerne sammen forskjellige sanser, slik at de for eksempel opplever at bokstaver har farger, eller at lyder har smak.

I «Rez» sørget sammenblandingen av lys, lyder og følelser for at spillere opplevde en slags synestesi, som gjorde dem ekstra oppslukt av spillet.

Skaperen av «Rez», Tetsuya Mizuguchi, har siden vist hvor viktig musikk kan være for den interaktive opplevelsen med spill som «Lumines» og «Every Extend Extra» – men det er først nå med «Child of Eden» at vi kan snakke om en spirituell oppfølger av «Rez». Her har også Mizuguchi klart å involvere spilleren enda mer direkte i opplevelsen, ved å ta i bruk Kinect-kameraet på en så god måte at tilbehøret først nå føles verdt å ha.

Et audiovisuelt fyrverkeri

Det er vanskelig å kort oppsummere hva «Child of Eden» går ut på, men i all «enkelhet» er dette et audiovisuelt fyrverkeri av et rytmebasert skytespill der du styrer siktet (og dermed også kameraet) mens du automatisk flys gjennom en syreindusert fantasiverden full av farer og fantastiske skapninger.

Tidvis får du oppleve følelsen av å suse nedover trange, hektiske korridorer der fiendene dukker opp i rytmiske formasjoner - men i neste sekund spyttes du ut i store, åpne fantasilandskap der form, farger, lyder og lys flyter sammen til en strålende, sanselig sensasjon.

Faktisk ligger det også en historie bak spillet. Eden, den samme virtuelle virkeligheten som «Rez» fant sted i, er et arkiv over alle menneskelige minner. I forsøket på å reprodusere en form for personlighet i Eden, igangsettes Project Lumi - som har form av en vakker kvinne vi blir introdusert for i form av videosnutter med en ekte skuespiller.

Et virusangrep på Eden setter imidlertid hele det menneskliggjorte prosjektet i fare - noe vi hele tiden blir minnet på når filmsnutter av Lumi blandes inn i resten av den syntetiske spillverdenen.

Vi blir snytt for et vibrerende korsett

Det er to måter å skyte på. Når du spiller med Kinect, kan du holde høyrehånda opp foran deg, og låse siktet opptil åtte ganger på vesener foran deg - før du «slynger» av gårde missilaktige stråler ved å kaste hånda framover. Venstrehånda, derimot, lar deg skyte av gårde en jevn strøm med skyts.

Noen fiender kan for eksempel bare tas med venstrehånda, mens høyrehånda både kan gjenopplive tapte minner i form av vakre skapninger, eller også sprenge ting av veien.

Denne måten å spille på funker stort sett helt fantastisk bra, og er vel det nærmeste du kommer stillestående dansing uten inntak av sentralstimulerende midler. Ved at vi selv blir fysisk involvert i spillet gir faktisk en ekstra dimensjon av innlevelse, langt sterkere enn stort sett alle andre bevegelsesstyrte spill jeg har vært borti. 

Etter sigende har forøvrig Mizuguchi laget et slags vibrerende korsett, som dessverre ikke ser ut til å komme på markedet - i motsetning til den vesle «Rez»-vibratoren som vekket endel oppsikt i sin tid.

Håndkontrolleren kan hjelpe deg til ny highscore

Noe trøbbel kan det imidlertid bli når du skal bytte armer, eller heve dem begge for å rense skjermen for fiender med et spesialangrep – da flytter gjerne også kameraet seg vekk fra det opprinnelige fokuset, noe som føles som et lite antiklimaks i en ellers intens opplevelse.

Noen vil også stusse på at det i utgangspunktet bare er fem brett - i tillegg til et fantastisk sjettebrett som da låses opp. Men takket være en temmelig røff vanskelighetsgrad og et sanselig overflødelighetshorn, tar det lang tid før du eventuelt går lei.

Heldigvis går det også bra å spille med håndkontroller også - faktisk gir deg det deg enda bedre presisjon i jakten på en ny highscore, når du først kan kommet over den opprinnelige gleden over å spille med Kinect. Dessuten vibrerer jo håndkontrolleren, en rytmisk tilbakemelding som da brått blir markant fraværende under Kinect-spillingen.

PS: «Child of Eden» er nå lansert til Xbox 360. En PlayStation 3-versjon kommer i løpet av høsten, muligens med støtte for med støtte for både 3D-grafikk og Move-kontrollerne.

Oppsummering
Positivt
En utadæsjælopplevelse vi sjeldent får oppleve i dataspill.
Negativt
Noen upresise Kinect-manøvre. Noen vil savne flere brett.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3