GTA IV: The Lost and Damned

Lærkledd gjensyn med Liberty City.

Fjorårets «Grand Theft Auto IV» står utvilsomt igjen som et av høydepunktene fra spillåret 2008. Ikke bare toppet Rockstar sin allerede velfylte og respekterte CV, og dyttet enda mer godsaker inn i sandkasseskonseptet sitt. Produksjonen tok også et steg i retning de største Hollywood-blockbusterne når det gjelder antallet mennesker på rulleteksten, ambisjonsnivå, fortellerbriljans og selve markedsføringen.

Ikke rart at mannen som bidro til å gi liv til hovedpersonen Niko Bellic, TV-skuespilleren Michael Hollick, følte han trengte å sutre over honoraret på ”bare” 100.000 dollar – rekordlønn for et videospill – da han fant ut at «GTA IV» var det største populærkulturelle fenomenet i fjor…

MEDRIVENDE HISTORIE

Utvidelsen av GTA-opplevelsen får du kun på Xbox 360 etter at Microsoft bladde opp 50 millioner dollar for to eksklusive episoder. 

«The Lost and Damned» er den første, mens nummer to er ventet sent i 2009.

Allerede fra det øyeblikket du svinger deg opp på motorsykkelen, akkompagnert av Deep Purples «Highway Star» og «Wanted Dead or Alive» med Bon Jovi på en av radiokanalene, skjønner du at dette blir bra.

Nedlastbart innhold har ofte vært synonymt med et nytt kart, område eller kampanje i et spill, noen nye biler eller våpen kanskje.

Helt til nå.

Rockstar North, godt subsidiert av Microsoft, tar dette begrepet til et helt annet nivå med «The Lost and Damned». Ok, det koster mer enn et knippe nye låter til «Lips» eller «Guitar Hero» – men 150 kroner for mer enn 10 timer med GTA på to hjul kan ingen klage over.

Introduksjonen av «The Lost and Damned» setter tonen for hovedtrekkene i historien som rulles ut. Du er Johnny Klebitz, nestkommanderende i MC-gjengen The Lost. Lederen Billy har gjort seg ferdig med et tvunget opphold på rehab. Du skaffer han tilbake sykkelen og en opprivende krig mot rivaliserende gjenger blusser umiddelbart opp. Samt en gnagende følelse av et kommende oppgjør internt i The Lost.

Det første som treffer deg med historien er hvor utrolig velorkestrert det hele er, hvor ufattelig bra karakterene er skildret og nivået på stemmeskuespillet er briljant. Det engasjerer, til tross for at GTA-spillene uoffisielt innehar status hos mange som ”det beste spillet du aldri gidder å spille ferdig, men likevel alltid ender opp med å vinne flust av priser”.

Rockstar er de eneste som makter å lage hardkokt krim i et sandkassespill, der nivået av talent involvert er på nivå med kvaliteten i TV-serier som «The Wire».

BEDRE STYRING AV MOTORSYKLENE

«The Lost and Damned» er en slags parallell til historien vi fulgte i «GTA IV», da Niko Bellic var hovedpersonen og jaktet på den amerikanske drømmen etter at han satte ben i den digitale Rockstar-versjonen av New York.

Når du spilte som Niko fikk du stifte bekjentskap med både MC-gjenger og kunne selv kjøre motorsykkel. 

Hverken oppdragene som inneholdt skyting fra en motorsykkel eller selve manøvreringene av tohjulinger var blant favorittene mine, så jeg var mildt sagt skeptisk til at Rockstar nå hadde smidd et 10 timer langt eventyr på disse premissene.

Etter den første timen slo jeg meg til ro med at syklene var enklere å manøvrere enn i «GTA IV».

Et element som fortsatt er der, og har vært med i alle GTA-spillene, er hvordan Rockstar misleder deg i måten oppdragene blir rullet ut på: ”jakt ned motorsyklistene og drep dem før de når bestemmelsesstedet”, får du høre, og satser følgelig liv og lemmer på å klare nettopp det.

Klok av skade fra forrige gang sparte jeg kruttet til stoppestedet. Og helt korrekt, det ble rikelig av tid til å jakte ned dusinet av fiender på et anleggsområde. Minuset med GTA-spill har vært enkelte oppdrag som gir deg en terskel du må overkomme, enten fordi de er diffust presentert eller er for vanskelige.

Det blir ofte opp til deg – overkommer du frustrasjonen og har tålmodighet nok?

Mange av oppdragene er dessuten for like. De handler veldig ofte om å dra fra A til B, se en cut scene både før og etter, og du ender med å slakte politi eller MC-medlemmer før du returnerer til enda en cut scene eller klubblokalet der du kan puste ut før en ny runde.

Klubbhuset rommer for øvrig både minispill som vi kjenner fra før i GTA-sammenheng. Biljard, håndbakkonkurranse, kortspill og spillautomater står dandert rundt de forventede elementene i et slikt klubbhus – vi snakker selvsagt om en bar med plenty brunt brennevin, en strippepåle og et dusin skjeggete mannfolk samlet rundt.

LØS PØLSE

«The Lost and Damned» inneholder mye banning, dop og obskøniteter som blant annet en mye omtalt naken pølse, uten lompe og sprøstekt løk, samt mengder av strippere og ytterligere voksensnakk.

«GTA IV» hadde en del lettere, humoristiske øyeblikk gjennom vår Serbiske venn Niko Bellic, som opplevde USA med et sjarmerende skråblikk.

I denne utvidelsen har Rockstar forbedret enkelte elementer fra Liberty City og lagd nye onlinemoduser. 

Flere radiokanaler med passende biker-musikk, som nevnt før i denne anmeldelsen, gir en fin ramme rundt. Totalt er det over 50 nye sanger på radiokanalene, nye reklamer og stikk.

Mer enn å fremstå som et sidespor, er «The Lost and Damned» integrert i «GTA IV»-opplevelsen på en måte som gjør at du ikke angrer om du puttet pengene dine i en Xbox 360-versjon av spillet da det kom ut i fjor.

Spillet er flettet inn på en måte som gjør at du enkelt kan navigere deg mellom Bellic’s Liberty City-eventyr og Johnny Klebitz’.

Flere ganger underveis i denne GTA-episoden får du gjenfortalt øyeblikk du husker fra «GTA IV», bare sett fra en annen vinkel – men med den samme mørke, hardkokte måten å fortelle på.

Det «The Lost and Damned» mangler er mer variasjon i oppdragene og en mer troverdig måte å skildre brorskapet i MC-gjengen på. Hvordan dine medsammensvorne oppfører seg i trafikken når dere kjører i formasjon, vitner ikke om at det finnes blodsbånd mellom dere.

Det hjelper ikke at karakterene og stemmeskuespillet er i særklasse, prikken over i’en mangler i forhold til å skape relasjoner til The Lost.

Heller ikke i kampene som utspiller seg – ofte i gjenger med mer enn en håndfull personer på hver side – er dette elegant nok skildret, selv om et eget system med en måler er ment å gi deg motivasjon til å hjelpe kompisene dine til å bli ekte tøffinger og passe ryggen deres.

Som nedlastbart innhold, til en fjerdedel av det et fullprisspill koster, er likevel «The Lost and Damned» en ny milepæl og bedre enn det aller meste du finner i spillbutikker.

PS: Du må ha «GTA IV» for å kunne spille utvidelsen. «The Lost and Damned» koster 1600 Microsoft-poeng som tilsvarer cirka 150 kroner.

Diskuter anmeldelsen i vårt forum.

 

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3