Oppfølgeren til «Wii Sports», spillet som fulgte med Wii-konsollen på lansering i 2006, viderefører suksessformelen fra den gang.
Nå inviteres du til den fiktive paradisøya WuHu, der du kan boltre deg med 12 forskjellige idretter. De fleste nye, men også noen oppussete varianter av et par av paradegrenene fra «Wii Sports».
I likhet med forgjengeren tjener også «Wii Sports Resort» et bestemt formål: Å introdusere ny teknologi til Wii gjennom tech demo-aktige minispill.
Samlingen av småspill i «Wii Sports» var en perfekt introduksjon til en ny konsoll som benyttet seg av bevegelsesstyrte kontroller.
Spillene var så enkle å fatte at det raskt ble synlig hva Nintendo ville fokusere videre på:
Å utvide målgruppen slik at hele familien, inkludert bestefar, nabohunden og tipptippoldemor, kunne svinge seg foran skjermen og daske til en golfball eller bowle som en kretsmester.
Det at Nintendo Wii har gått hen og solgt over 50 millioner konsoller frem til mars i år, har også ført til at «Wii Sports» innehar topplasseringen over tidenes mest solgte spill. Ironisk nok er dette en tittel som de fleste Wii-kjøpere fikk gratis gjennom konsollkjøpet.
«Wii Sports Resort» rulles ut sammen med Wii MotionPlus (WMP), dingsen du fester på kontrolleren og som gir bedre følsomhet og presisjon. Dermed er det duket for nok en runde demonstrasjonslek, og en lærestund i å bruke WMP slik Nintendo har sett for seg teknologien de har lansert denne sommeren.
For de spillene som støtter WMP og som er ute i butikkene nå, har vært av variabel kvalitet. Enten hole in one med «Tiger Woods PGA Tour 10», dobbelfeil med «Virtua Tennis 2009» - eller noe midt i mellom med «Grand Slam Tennis».
Les også: Anmeldelsen av «Tiger Woods PGA Tour 10».
Les også: Anmeldelsen av «Virtua Tennis 2009».
Les også: Anmeldelsen av «Grand Slam Tennis».
Antallet idretter er økt fra fem i «Wii Sports» til 12 i denne oppfølgeren. Golf og bowling gjør en reprise, mer raffinert og med et mer nøyaktig gameplay, mens tennishungrige finner trøst i en kompakt, intens bordtenniskamp.
Spillet starter med at du kaster deg ut fra et fly, svever over denne tropiske øya (som forresten også er med i «Wii Fit» og kan beskues under joggeøvelsene der), og danner formasjoner med andre Mii-avatarer i lufta.
Idéen er å gi deg perspektiv og en følelse for den sporty feriestemningen som Nintendo har pakket i esken denne gang, samt la deg teste hvordan kontrollen sitter i fritt fall i stedet for å dukke rett inn i tekstforklaringer rundt bruken av WMP.
Etter fallskjermsvevet er det imidlertid full marsj inn i menyene. De 12 idrettene brettes ut foran deg, og du klikker deg raskt inn, velger Mii-avatar og setter deretter opp kontrollerene. Flere av idrettene kan spilles med opp til fire, mens noen er designet mest for tospiller.
Som et ledd i Nintendos inkluderende spillfilosofi, er det ikke noe must at du besitter fire komplette sett med Wii-kontrollere, Nunchucker, balansebrett og hele røkla. De fleste grenene kan i utgangspunktet spilles med bare én kontroller, men du bør ha to.
Spillet er fokusert på resultatlister, med rekordene som et sentralt element. Derfor kan du også finne noe å glede deg over om du enten spiller alene, og som bonus låser opp nytt innhold, eller bedriver litt pass-and-play om du er i manko på flere Wii-kontrollere.
Du får med en WMP sammen med spillet, og kan jo benytte anledningen til selv å teste spillet for å finne ut om du trenger to sett. Personlig syns jeg det er en god idé. Ingen liker å spille slike spill alene, og skal du duellere mot venner er det rått parti om bare den ene har WMP. Da blir det fort sure miner og tidlig kveld.
La oss se litt nærmere på hva slags idretter du kan forlyste deg med. Ikke alle er like morsomme, nemlig.
Fekting er perfekt for en spillduell med en venn.
Du holder Wii-fjernkontrolleren foran deg, som du ville gjort med et sverd, og må blokke ved å trykke B-knappen samt posisjonere sverdet slik at du får satt inn noen angrep mellom all den defensive innsatsen.
Spilleren som får vippet motstanderen ut av ringen vinner. Et annet spill går ut på å pløye deg vei gjennom en horde med Mii-figurer, og du har også et hakk-i-stykker-spill som du kan låse opp.
Ingen frådende zombier, men det gjetta du deg sikkert til. Vi snakker tross alt om Nintendo her.
Bordtennis ble raskt en annen favoritt. Kontrollen er sylskarp og presis, og det høye tempoet appellerer.
Også dette funker utmerket mot en venn, men gjennom rangeringspoengene du tjener i enspiller, møter du bedre motstand etter hvert som du gjør progresjon. Jeg ble positivt overrasket over at AI'en var såpass bra som den er, for konkurransen blir absolutt skarpere etter hvert som du avanserer.
Bueskyting er i tillegg verdt å teste ut, og her kommer Nunchucken til sin rett. Du utfører de samme bevegelsene som om du spente en ekte bue, sikter, kalkulerer avstand og vind, og slipper Z-knappen når du er sikker på at du treffer en innertier.
Av de meningsløse og kjedelige grenene, stiller Wakeboarding og Frisbee seg fremst i køa. Like bak finner du sykling, kano og jetski. Førstnevnte går ut på å treffe bølgebrytningene, utføre triksing i lufta og lande vannrett, bokstavelig talt. Du blir lei allerede under opplæringen.
Frisbee er om mulig enda mindre motiverende.
Du har flere utfordringer der disken skal treffe poengfelt eller sprekke ballonger, alt mens en irriterende bikkje løper mellom.
Vil du likevel more deg med denne grenen, gå for muligheten til å slippe frisbee-disken manuelt kontra den automatiske, som ikke responderer helt slik det er meningen.
Med mer enn 40 millioner eiere av «Wii Sports», og så populært som dette spillet ble for 2 ½ år siden, er brukerbasen med potensielle kjøpere av dette spillet enorm.
I et forsøk på å lage mer dybde og en mer tiltalende opplevelse å vende tilbake til, selv etter at deltagerne på festen din har gått hjem, har Nintendo forsøkt å lage et slags levelsystem som åpner opp nye varianter av de forskjellige idrettene om du presterer bra. Ikke ulikt det du finner i «Wii Fit».
Likevel står «Wii Sports Resort» i fare for å bli partyspillet alle de som selv ikke eier en spillkonsoll maser om å få prøve når du har besøk, men som du selv aldri ofrer en tanke.
Holdbarheten på spillet er nemlig ikke all verden, selv om det er ørlite grann mer dybde og økt innhold å spore i «Resort» sammenlignet med «Wii Sports».
Som en demonstrasjon av hva Wii MotionPlus er i stand til, imponerer imidlertid denne samlingen minispill selv om det er nesten like mange forglemmelige grener som det er spillbare.
Spesielt imponerer bordtennisspillet, der kontrollen beroliger i forhold til feilskjærene i «Virtua Tennis 2009» og «Grand Slam Tennis». Og et bevis på at vi vil få flere spillopplevelser som øker presisjonsgraden på Wii betydelig i fremtiden.
Jeg sitter med en følelse av at dette spillet likevel vil bli en hyllevelter, at Nintendo atter en gang har funnet formelen for hvorfor vi, forbrukerne, trenger å investere i både tilleggsutstyr og et dusin minispill - og det til tross for en stor skepsis i PressFire.no etter slippet av de nevnte tennisspillene tidligere i sommer.
Omlag halvparten av idrettsgrenene er perfekte for en sosial setting, og attpåtil får du med en MotionPlus på kjøpet noe som gjør at den reelle prisen for dette spillet er 250 kroner (WMP koster nemlig det samme).
Det er nok til å rettferdiggjøre et kjøp om du er «Wii Sports»-fan, spesielt om du plukker med deg «Tiger Woods PGA Tour 10» til Wii med det samme du er i spillbutikken. På den måten kan du få kloa i to MotionPlus og to spill til prisen av ett spill og én WMP kjøpt separat.
NB! Spillet slippes 24. juli, og inkluderer en Wii MotionPlus.
