(PressFire.no): Det er ingen hemmelighet at Switch-biblioteket forblir glissent, til tross for å huse en rekke nedlastbare utgivelser og en nylansering av «Mario Kart 8».

For da Switch ble lansert i mars i vår var det ikke akkurat med brask og bram - selv om Nintendo kunne hamre seg for brystet med «Breath of the Wild».

Til dette sulteforede spillpublikummet slippes nå «Arms»: En slags høyoktan utgave av «Wii Sports» og «Punch-Out», myntet på lettfattelig og sosial moro over nett og i sofaen.

Og ikke så mye mer enn det.

 

Langarmede banditter

Grunnkonseptet i «Arms» tilhører slåssespillsjangeren – to eller fire kamphaner møtes til dyst på et avgrenset areal. I motsetning til Nintendos velrennomerte «Smash Bros.»-serie foregår imidlertid dette i tre dimensjoner, ikke to.

Her beveger motstanderne seg fritt i omgivelsene (men riktignok låst til hverandre).

Deretter: Deng løs med høyre, venstre eller begge armer til motstanderen går i gulvet. Gimmicken er både festlig og strategisk på samme tid, all den tid utøvernes armer kan strekkes flere titalls meter over spillarenaen.

Hver figur er nemlig utstyrt med sine respektive Arms – disse innretningene som er laget for gang på gang å skyte ut motoriserte boksehansker av ymse slag. Og enten de er koblet til armen med kjetting, tråd, slim, fjær eller gummi, har de alle til felles utskiftbare boksehansker.

Velger du en boksehanske som både ser ut som og fungerer som et missilbatteri? Eller de som bare ser ut som to store sleggekuler?

Hver hanske har en strategisk fordel med tilhørende ulempe, rask eller treg, tung eller lett – og det kan lønne seg å kombinere med én variant på hver hånd.

 

Skruball = skruslag

Det både ser og føles bra når man treffer en innertier i «Arms». Og det skulle vel bare mangle at de lange armene ikke kun er for syns skyld – de tilfører også et strategisk element til slåsskampen.

Armene er jo til en viss grad påvirket av fysiske lover, som seg hør og bør i en sport. Det vil si at styrken i slagene avtar over avstand, men også at motstanderens boksehansker kan komme i veien for dine.

Resultatet er nervepirrende situasjoner hvor man på hver sin side utveksler slag med hanskene uten å treffe hverandre, eller rekker å se en hanske komme flyvende før man i siste liten dukker unna

At armene kan kurves og skrus med styrestikka gir dessuten «Arms» et passende element av ballsport, der hvert slag i all essens er en ball som skal treffe kassa. Jeg trekker et tilfreds sukk når jeg treffer motstander presist på høyre øre med et skruslag fra 20 meter over banen.

Det gir en spillflyt som føles kjent men samtidig frisk - disse skruslagene krever så små justeringer at man aldri kan være helt sikker på om de treffer slik man ønsker.

Denne lille detaljen tilfører «Arms» et element av uforutsigbarhet som makter å holde interessen ved like etter timevis med kamper. Men det gjør også at man helst bør glemme å bruke bevegelseskontrollere – de som følger med konsollen, altså – med mindre man ønsker å bli grusa.

Spesielt over nett blir det tydelig at det er med A- og B-knappene og en god, gammeldags styrestikke man ferdes best i «Arms»-land.

Med mindre du bare ønsker å mimre tilbake til boksekarrieren i «Wii Sports».

 

Festens natur

Som nevnt innledningsvis er «Arms» mer et partyspill enn noe man sitter og terper på alene i stua. Og som med partyspill flest så finnes det ikke allverdens av nyanser å boltre seg i.

Her er et utvalg figurer og baner og noen kortlevde spillmodier (for eksempel «Arms»-volleyball), men ingenting av dette peker seg ut. Og vil du ikke eller kan du ikke spille over nett, er du nær sagt nødt til å invitere noen inn i sofakroken din.

Jeg lover - Grand Prix-modusen for enspillere har du unnagjort på en times tid.

 

Heldigvis fungerer «Arms» nesten knirkefritt over nett, i motsetning til for eksempel Nintendos egne «Smash Bros.»-serie. Matchmaking-systemet utgjøres av en lobby som viser andres kamper i sanntid, slik at man aldri blir sittende og vente for lenge i uvisshet.

Eller vente for lenge i det hele tatt – responstiden på serverne er svært god.

Men det er noe med denne boksefesten som kjenner sin besøkelsestid. Og det ligger enkelt og greit i festens natur: Den er null til hundre på noen få timer.

Og så er festen slutt. 

«Arms» er ute til Nintendo Switch.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer