Rocket League

Årets foreløpig beste sportsspill.

(PressFire.no): Det er et fåtall aspekter ved fotball som har gitt sporten en uovertruffen rolle i så mange kulturer, i så mange land som den har.

De enkle reglene, eller rettere sagt hele konseptet rundt spillet, gjør at hvem som helst kan engasjere seg i det; enten ved å delta eller se på.

Det fantastiske med fysikk

I stedet for å dreie rundt en komplisert struktur med synergiske funksjoner og mekanismer, støtter fotballen seg på alle de fantastiske muligheter som skapes i kraft av fysikkens allmenngyldige lover.

Og det er til syvende sist i fysikken at fotballen finner sin storhet; for det første i de mange taktiske mulighetene som skapes i åpenheten, men for det andre og desto viktigere, i den uendelig høye læringskurven sporten (og fysikken) kan tilby.

Når vi ser ekte, dedikerte mestre utføre dét de kan bedre enn noen annen på jorda, er det som magi for våre øyne. Og så god går det an å bli, nettopp fordi fysikkens lover er ufeilbarlige; man trenger bare forholde seg til dem.

Et spill for mestre

«Rocket League» er et spill der to til åtte biler med rakettmotor og hoppemekanisme spiller fotball inni en glasskuppel. Bilene, og kontrollen til å styre dem, er latterlig raske og presise, men krever litt øvelse å venne seg til.

Spillet er hverken like mangfoldig eller stort som fotball, men deler likevel de samme grunnkvaliteter med sin inspirasjonskilde, som gjør det til et godt spill. Spillet har enkle regler og en fremragende fysikkmotor, og er smertelig vanskelig ved både første, andre og tredje forsøk.

Som i mang en skolegård opp gjennom tidene, utarter de første titalls kampene seg som det rene kaos. Alle medlemmer på begge lag fiser etter ballen, og sparker i den retningen de kan uten tanke for spillere på sitt eget eller det andre laget.

Ballen spretter overalt, selvmål og feilpasninger skjer i hytt og pine, både av spillere og kunstig intelligens, og frustrasjonen kan bli stor det øyeblikket man ønsker seg mer raffinert samspill.

Det er vanskelig å spille ball når man er en bil og ikke et menneske – selv med rakettmotor.

Triksene løsner med trening

Til gjengjeld legger «Rocket League» til rette for framgang i læring og mestring for den som vil.

Spillet tilbyr ganske snasne treningsmodi – som ikke er like dølle som det høres ut som – der man kan øve på å sladde, hoppe, fly, stå i mål, heade ballen, skyte og så videre.

Og i enda større grad enn med fotball er det da – når man begynner å få det til – at spillet løsner for alvor.

Det største øyeblikket i «Rocket League» er når en kamp blir mindre kaotisk, og man får øye for de muligheter som foreligger for å gjøre fete stunt og manøvreringer, spille på lag og tvinge motlaget til å se repriser av ville scoringer.

Forbedret på alle punkter

«Rocket League» er offisiell oppfølger til «Supersonic Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars» som finnes på PlayStation 3, og selv om navnet er merkelig nedgradert siden den gang, er det meste annet skrudd opp mot perfeksjon.

Spillet har som nevnt en alle tiders fysikkmotor som utgjør brorparten av gleden. I tillegg er bilene fantastiske til å boltre seg med på banen; smidige som katter, – smidigere, til og med – og raskere, sterkere, for den saks skyld. Kontrollene sitter som hånd i hanske.

I tillegg har det gjennomgått en atmosfærisk oppgradering siden sist. Gresset er grønt og skjønt, og publikum brøler fra tribunen med jubel og supportersanger. Vi belønnes dessuten med opplåsbare kosmetikkgreier til bilene; alt fra propellhatt og vimpel i antenna til såpebobler i jetmotoren.

Det er også kanskje delvis derfor det er så gøy å mestre; spillet føles mektigere, vakrere enn de fleste sportsspill jeg har spilt.

Biler høyt og lavt

Tempoet er høyere, effektene og fargekontrastene er villere, og ballen eksploderer når den lander i mål, så biler flyr veggimellom. Når du får til et godt skudd, er det fordi du har kastet deg opp i duell i høy hastighet, kanskje manøvrert bilen i lufta for å få rett vinkel, eller kjørt opp langs veggen i glasskuppelen og kastet deg ut mot ballen.

Alt man gjør er ferdighetsbasert og kaotisk på èn gang, og ser enten tøft eller latterlig teit ut – i positiv forstand.

«Rocket League» er et spill som passer både til fest og til hverdag. Hjemme i stua med fire spillere à la «GoldenEye 007» på N64, eller over nett med tilhørende blodig alvor og rankingsystem. 

NB! «Rocket League» er sluppet til PlayStation 4 (testet) og pc. Det er inkludert i PlayStation Plus-medlemskapet i juli.

Oppsummering
Positivt
Fysikkbasert dybde. Supersmidige kontroller. Split-screen for 4 spillere. Fantastisk gøy å spille på høyt nivå.
Negativt
Bratt læringskurve. Litt dum kunstig intelligens.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3