(PressFire.no): På tross av simulatorer som «Gran Turismo» og «Forza Motorsport», har konsollfolket aldri kommet helt inn i det gode selskap med de mest hardbarka PC-sjåførene. 

Sistnevnte har i årevis kunnet kose seg med spill som for eksempel «iRacing» og «Live for Speed». Spill som disker opp med realisme av realfaglige dimensjoner. 

Med «Project CARS» har endelig sofaspillerne fått en gullbillett inn i denne fascinerende verdenen.

 

Posisjonerer seg

Utvikler Slightly Mad Studios har hatt både simulatorfans og profersjonelle racersjåfører med seg i utviklingen av spillet.

Til og med store deler av finansieringen kommer fra grasrota. 

Dermed har hele spillet endt opp som en blodseriøs kjøresimulator, og plassert seg lengst ut på ytterkanten av kjørespill på konsoll. Milevis fra de mer lettbeinte arkadespillene som ofte dominerer innen tv-spill.

Riktig nok er man ikke nødt til å kjøre med manuelt gir og sløyfe stabilitetskontroll og ABS-bremser. Imidlertid skjærer man bort store deler av indrefileten dersom man skrur på alle støttejulene.

 

Du og bilen

Her handler det nemlig, enkelt sagt, om å mestre de forskjellige kjøretøyene på de forskjellige banene. Det høres kanskje ut som et hvert bilspill, men med den robuste kjørefysikken som ligger til grunn, er det dypt så det holder. 

Strukturmessig ligner det veldig på «GRiD Autosport». Du kan delta i en rekke forskjellige løpsdisipliner. Alt fra go-carts til brutale racerbiler. Innimellom disse finner du også standardbiler og gamle formel 1-ikoner.

Du tegner kontrakter med forskjellige team og kjemper deg gjennom en rekke løp for å forsøke å ta hjem førsteplassen.

Det som er litt spesielt her, er at du selv kan velge hvilken klasse du vil begynne i. Gidder du ikke å surre rundt i go-carts, er det bare å velge noe annet.

Alt er nemlig åpent fra første stund. 

Kartene er, naturlig nok, ment som en introduksjon til motorsirkuset – akkurat som i virkeligheten. Det betyr likevel ikke at det er en enkel affære å vinne kart-mesterskapene. Her kjøres det på trange baner, og sporvalg er avgjørende for om du havner i geografien eller ei. Det at go-carts har en total mangel på støtdemping, gir også tidvis «interessante» kjøreegenskaper. 

Ingen disipliner er i utgangsunktet lette i «Project CARS». Det handler mer om hvilke biltyper du selv liker.

 

Nervepirrende

Uansett hva du gir deg i kast med er du garantert nervepirrende opplevelser. Du er hele tiden på randen av katastrofe, og nervene står i høyspenn fra start til mål.

Et rolig øyeblikk og du smeller i veggen, og da skal det godt gjøres å kjempe deg opp.

Har du i tillegg slått av muligheten til å prøve å nytt, kan du kjenne på den bunnløse tomheten en hver racersjåfør sikkert har opplevd, på ordentlig. 


Stor lekekasse

Slightly Mad Studios serveres en velfylt garasje, der hovedvekten består av europeiske maskiner, samt noen amerikanske. Er det tvangsforede japanske biler som er din greie, finner du ikke det her. I og med at det handler om billøp, er det heller ikke snakk om å kjøpe større motorer, nye bremser og slike ting. 

For dem som liker å fikle med biler er det uansett nok å henge fingrene i. Her kan bremser, dekk, støtdempere og andre ting flikkes på i det uendelige. Ikke bare er det interessant, men ofte tvingende nødvendig for å lykkes på banen.

Bilen kan være din beste venn eller din verste fiende, alt ettersom.

Det er også et bredt utvalg av baner, og disse oppleves veldig forskjellige basert på hvilken bil du kjører. 

De fleste løpene går over en helg, med både trening, kvalifisering og selve løpet. Det kan kanskje høres langdrygt ut, men det er faktisk ofte nødvendig å lære seg banen skikkelig med den aktuelle bilen du kjører, dersom du har tenkt deg en plassering høyt på lista. 

Å gjøre det bra, vinne et løp fordi du har gjort alle (de riktige) forberedelsene er utrolig givende – en følelse få bilspill kan diske opp med. 

Dessverre er den kunstige intelligensen noe ujevn, og den varierer fra offensiv og smart, til apatisk og hjernedød. 

 

Alt på én gang

Mange kommer til å sette pris på at hele spillet er låst opp fra start. I min bok er det ikke bare positivt. 

Det tar bort litt av nerven ved det å komme seg opp til en ny og vassere bilklasse. Det finnes noen hovedmål man kan oppfylle ved å forsvare en tittel over flere år og slike ting, men hvorfor skal jeg egentlig gidde å bruke mye tid i karrieren?

Det er jo like lett å sette opp en egen race-helg med de bilene og banen jeg selv ønsker. Du kan til og med leke Gud, og bestemme hva slags vær det skal bli, og om det skal skifte eller ikke.
De samme valgmulighetene har du i flerspillerdelen, og da slipper du samtidig de uforutsigbare datamotstanderne. 

 

Teknikkporno

Selv om det er den naturtro fysikken som danner essensen, skal vi ikke glemme det audiovisuelle. «Project CARS» er nok det flotteste bilspillet på markedet til dags dato. Både biler og baner ser helt nydelige ut. Spesielt regnvær gir et griselekkert slør på veien. Skitvær gir også stor innvirkning på kjøreegenskapene. 

Det samme kan sies om motorlydene. Bilene her bråker og snerrer såpass at det ofte er vanskelig å skjule et fett glis.

Antiklimakset når derfor astronomiske høyder når man krasjer. Takket være en døll skademotor og krasjelyder som er mindre dramatiske enn en ketchupflaske som velter på et stuebord (ja, jeg prøvde).

Kjip krasjing og ujevne motstandere til tross, «Project CARS» er en hyllest til bilsporten. Det fanger intensiteten og gleden av å vinne, samtidig som det krever dedikasjon og øvelse fra spilleren.

NB! Spillet er lansert til pc, PlayStation 4 (testet) og Xbox One. Planen er å også gi ut til Wii U.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer