(PressFire.no): Vel, den beste måten å gi folk et plaster på såret over de tekniske problemene med «Assassin’s Creed Unity» er muligens ikke å gi dem en utvidelsespakke som er full av tekniske problemer.
For all del, «Dead Kings» er en sjenerøs presang: en innholdsrik DLC-deal som lar Arno Dorian utforske et helt nytt område: Franciade (i dag kjent som Saint-Denis) i utkanten av Paris.
Skurkete skattejegere
Franciade er en trist forstad preget av trykkende tåke og konstant gråvær, delt opp i tre bydeler. Det er hit Arno kommer etter hendelsene i «Unity»; desillusjonert, lettere deprimert og fast bestemt på å pelle seg ut av Frankrike.
Hans libertinske bekjent Markis de Sade tilbyr transport til Kairo (muligens et hint om at en fremtidig DLC vil utspiller seg i Egypt?), under forutsetning at Arno først gjør ham en liten tjeneste.
Arno må ta seg en tur til den kongelige krypten under det falleferdige klosteret Basilique de Saint-Denis, for å finne et manuskript som viser veien til kongelige rikdommer. Så selv om vi har fått et nytt område å boltre oss i på gateplan, vil Arno tilbringe store deler av «Dead Kings»-historiekampanjen under bakken – mens han utforsker tuneller, trange ganger og katakomber.
Foruten rotter og kryp som må jages bort med en kålete lanterne, møter vi også en ny type fiender her:
Raiders. Skurkete skattejegere og gravrøvere som angriper i flokk, med mindre man snikmyrder lederen deres først. Noe som av en eller annen grunn får de andre skurkene til å frike skikkelig ut, og stikke skrikende av med armene veivende over hodet.
Arno som barnevakt
«Dead Kings» oppfordrer til stealth, men gir deg samtidig det minst «stealthete» (ja det er et ord!) våpenet i hele serien: The Guillotine Gun.
Ikke, som man kunne ha håpet på, et tøysevåpen i «Saints Row»-stil som skyter ut små giljotinblader til tonene av Marseillaisen, men en slags blanding av øks og granatkaster (av den typen sjøulken Shae fikk boltre seg med i «Rogue») – som kan forårsake latterlig mye skade på kort tid.
Hvis du ikke er forsiktig kan det også være et brillefint redskap til å begå selvmord, ved å sprenge deg selv i lufta.
En del av tiden vies til gåteløsning, klatring og… barnepass. Arno får etter hvert hjelp av en foreldreløs guttunge ved navn Leon, som utfordrer hans kyniske egoisme og blir en slags Robin til Arnos Batman. Napoleon Bonaparte dukker også opp igjen.
Trøblete lyktestolper
Selve historiekampanjen er unnagjort på seks kapitler, som klokker inn på mellom en halvtime og tre kvarter hver. Som vanlig er det dessuten en del sidespor – i tillegg til skattkistene (som man heldigvis slipper å logge inn på den plagsomme «Initiates»-tjenesten for å kunne låse opp).
Vi får noen Enigmas og småhistorier å fordrive tiden med, men dette er stort sett de samme adspredelsene som allerede fyller opp kartet i Paris.
«Dead Kings» er selvsagt også heftet av omtrent de samme tekniske svakhetene jeg opplevde i hovedspillet, la gå at jeg aldri har vært utsatt for de verste skrekkeksemplene som spredte seg på nettet.
Ingen flådde fjes, men på et tidspunkt var jeg nødt til å starte hele PS4-konspllen på nytt for å fortsette, og jeg hadde stadig problemer med å få skrudd på lanternen for å jage bort flaggermus.
Enkelte vakter satte seg også fast i gulv og vegger etter at jeg drepte dem, og Arno har som vanlig en lei tendens til å sette seg fast i døråpninger og klatre opp i lyktestolper når det passer som dårligst.
Likevel, ikke så mye verre enn det jeg har opplevd i tidligere «Ass Creed»-spill.
Ubisoft kunne ha trengt en uforbeholden triumf nå, og en utvidelsespakke som virkelig imponerte oss. Det gjør ikke «Dead Kings». En helt grei epilog med en brukbar mengde innhold, men den byr på fint lite nytt – og forteller oss heller ikke noe vesentlig. For mange vil nok denne «tilgi oss»-gaven være «to little, too late», men er du fortsatt en fan av «Assassin’s Creed»-serien og har gjort det som kan gjøres i «Unity», er dette likevel verdt tiden.
Er det mer melk igjen?
Gratis er en god pris, men helt uavhengig av prislapp føles «Dead Kings» temmelig underveldende. Særlig i forhold til de ambisiøse DLC-utgivelsene serien har tilbudt tidligere. Til «Assassin’s Creed III» fikk vi en alternativ historieleksjon i tredelte «Tyranny of King Washington», og til «Black Flag» fikk vi sjansen til å kjempe mot slaveriet som Adewale i «Freedom Cry».
Begge var originale historier som bød på et friskt perspektiv og en ny vinkling.
«Dead Kings» er derimot bare mer av det samme gamle. Det hviler en aura av resignert likegyldighet over «Dead Kings» – som om Ubisoft-utviklerne har mistet gløden etter den siste tidens mediehardkjør.
De er allerede i full gang med arbeidet på «Assassin’s Creed: Victory», som utspiller seg i viktoriatidens London. I tråd med tradisjonen skal det slippes i slutten av året.
Vi får håpe at Ubisoft klarer å luke ut ugresset fra den nye spillmotoren sin, gjenvinner litt av tilliten de har tapt og kommer opp med noe nytt hinsides miljøet neste gang.
Undertegnede har vært en stor fan av serien siden starten, men må si meg enig i at dette konseptet er i ferd med å bli melket tørt. Det er på tide med noen nye innfallsvinkler nå, noe frisk og uventet. Noen overraskelser – og kanskje en lengre pause i tenkeboksen før «Assassin’s Creed»-serien fortsetter videre i et helt nytt spor.
NB! «Dead Kings»-pakka er gratis for «Assassin’s Creed Unity»-eiere.
