OnRush

Råkjapt, silkemykt og bråkete, men også slitsomt og merkelig lite muligheter over nettet.

(PressFire.no): Evolution studios ble for noen år siden solgt fra Sony og innlemmet hos racingekspertene i Codemasters. Utvikleren er mest kjent for «Motorstorm»-serien og «DriveClub», og nå har de kommet med noe helt nytt.

«Onrush» heter det, og det prøver å snu om på bilspillsjangeren, med varierende hell.

Her er ingen start og mål. Spillet er lagbasert, og gjennom en liten bunke forskjellige modi, må man samarbeide for å komme seirende ut. Og det er egentlig ingen dum idé.

Godt sammenskrudd

Jeg vet å sette pris på en skikkelig god arcaderacer, og de første rundene med «Onrush» føles nesten overveldende, på en positiv måte.

Innen få minutter har jeg kjørt styggfort, hoppet himmelhøyt og most motstandere så metall og gnister fyker. Alt dette vist silkemykt med 60 bilder i sekundet.

– Ah, yes! Årets sommerspill garantert, tenker jeg etter å ha spilt i cirka en halv time.

For det er ingen tvil om at folka bak vet hvordan man skal få ting til å føles riktig. Det er jo ikke akkurat nybegynnere vi har med her å gjøre.

Det er raskt, det er (altfor) kult, og det byr på lett underholdning.

Hva er greia?

Som nevnt er ikke dette et bilspill i tradisjonell forstand. Her er det snakk om samarbeid innen forskjellige modi.

Den du først introduseres for, går ut på at hvert lag må tjene så-og-så mange poeng. Dette gjøres ved å tjene, og brenne av nitro. Nitro får du ved å hoppe og knuse motstandere. Det laget som først fyller opp poengsøylen, vinner. Enkelt og greit.

En annen variant er ganske likt kongen på haugen. I løpet av rundene dukker det opp forskjellige soner (som beveger seg langs lypa i høy fart), og det er om å holde på disse sonene i fem sekunder. Den med flest soner, stikker altså av med seieren.

En tredje modus går ut på at samtlige får tre biler i forskjellige klasser. Alle begynner med motorsykler, og etterhvert som man blir tatt ut, bytter man over til en tyngre bil. Når alle på et lag sitter igjen i de store bilene, er runden over.

Den siste varianten går ut på å kjøre mellom porter for å skaffe mer tid på klokka. Hvis den renner ut, har du tapt.

Mens du kjører tjener du også opp såkalt «rush». Når du aktiverer denne, kjører du ekstra fort, og samtidig aktiviseres forskjellige egenskaper, som enten hjelper laget ditt, eller stikker kjepper i hjulene hos motstanderen.

Det legges altså opp til en del taktikkeri og man skulle tro at dette byr på timer av underholdning. Det føles dessverre ikke slik, ennå.

Fattig flerspiller

Som du skjønner er dette spillet skapt for å deles sammen med andre over nettet. Problemet er at denne delen av spillet er syltynn per i dag.

Man kan ikke velge noe som helst. Bare kaste seg inn på en server, og håpe på at man får den modusen man liker best.

...jeg kunne nesten ikke tro det.

Personlig er jeg stor tilhenger av gode solo-opplevelser, men i et spill som så til de grader legger opp til spilling sammen, hadde jeg forventet mer. Mye mer.

Det ligger en knapp for å velge rangerte løp på menyen, men denne er i skrivende stund ikke tilgjengelig - to dager etter lansering.

Foreløpig går altså det meste for seg i en slags karrieremodus. Her får du brynet deg på de forskjellige modusene, men du skal kjøre en stund før datamaskinen gir skikkelig motstand.

Dine lagkamerater viser heller ingen særlig taktikk, og av og til føles det som om du må dra lasset alene for å hale inn seieren.

Andre ganger trenger du ikke å løfte en finger. Du vinner likevel.

Faller sammen

Spillet blir rett og slett kjedelig alt for fort. Det hjelper ikke at banene er godt designet (selv om det er for få av dem), at kontrollystemet sitter der det skal og at grafikken er pen.

Noe annet som gjør at man mister appetitten, er at spillet brøler deg i trynet konstant. Det virker som om spillet desperat prøver å dekke over tynt innhold med en «attitude» som ville fått nittitallet til å vri seg i skam.

Dette gjenspeiles også i løpene. Dersom du havner litt bak feltet, tar maskinen over og dytter deg inn i klynga igjen. Dette gjør også at mestringsfølelsen blir nærmest fraværende.

Det er også lagt inn noen generiske motstandere som bare er der for at du skal ha noe å kræsje i. De deltar ikke i selve løpet, og tåler mindre enn søkkvåt papp.

ACTION, ACTION, ACTION, YO, YO, YO, HØRER DU?!

Sorry. Det funker ikke.

Se for deg at du sklir rundt i en badeshorts i syden, og passerer en arcadehall med «Onrush». Du setter fra deg forfriskningen, og tar et par runder før du rusler videre. Knall!

Da jeg skrudde av maskinen for å skrive denne teksten, hadde jeg spilt i fem timer. Det er mer enn nok. Jeg klarer ikke en runde til.

«OnRush» er ute til Xbox One, PS4 (testet) og pc.

Oppsummering
Positivt
Ser og føles bra ut. Å kræsje motstandere gir nesten «Burnout»-følelse. Artig å spille mot andre.
Negativt
Kjedelig enspiller. Slitsom «attidude». Blodfattig flerspiller. Hadde passet bedre i et skrikende arcadekabinett.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3