(PressFire.no): Det er ikke ofte jeg blir sjarmert i senk av et simpelt plattformspill. Kanskje spesielt når det kommer til VR, som ikke akkurat en plattform man forbinder med akkurat den sjangeren.
Men sånn har det blitt. Jeg sitter i stua og fniser henrykt og klapper i hendene som en idiot.
Idet du starter spillet sitter du i en diger katedral. Foran deg er en diger eventyrbok kalt «Moss», som du selv blar i ved å flytte Dualshock-kontrolleren rundt. Allerede her er stemninga på topp, og man aner at noe magisk skal skje.
En fortellerstemme snakker om en gammel krig hvor et lite musefolk kjempet mot en ond slange, godt hjulpet av en helt som hadde en magisk glasskule som ga han uante krefter. Denne helten falt til slutt, og glasskulen har vært tapt siden.
Du stuper inn i boka, og spillet starter idet Quill, en liten eventyrlysten mus med lassevis av sjarm og personlighet, finner denne glasskula. Onkelen hennes blir forferdet av funnet, for nå er alle i stor fare (glasskula er nemlig yndet av superslemmingen).
Han raser avgårde for å søke hjelp, men forsvinner på mystisk vis. Quill må dermed ut på tokt, med deg på slep.
Sånn punktliste-messig er gameplayet i spillet en rimelig vanlig plattformspill-affære: Du hopper mellom avsatser, klatrer der det er mulig og skal komme deg fra A til B, uten særlig avstikkere eller utforsking ut over den satte veien du går.
Knepet til spillet er at du ikke bare ser det fra en unik synsvinkel, men du er også med som en aktiv part. Gløtt ned i en vannpytt i spillet, og se et tomt maskeansikt stirre tilbake – du er den (for musene) magiske «leseren».
Og her beveger spillet seg god vekk fra «vanlig plattformspill», mye takket være at det hele foregår i VR.
Titteboks
Synsvinkelen gjør dette rimelig spesielt. For en gangs skyld ser du ikke ting fra øynene til hovedpersonen, men sitter heller på avstand og ser på det som skjer – litt som å kikke inn i et lite diorama.
«Moss» er et prima eksempel på at også mer tradisjonelle sjangere funker helt fint (og kanskje til og med bedre) i VR.
Ikke bare sitter jeg i stua og vrir overkropp og hodet rundt for å prøve å se om det er hemmeligheter i spillets mange kriker og kroker, jeg sitter også og drar i virtuelle ting med hendene.
For eksempel må du flytte på blokker for å lage plattformer, dra i spaker eller holde fast fiender. Alt dette gjør du ved å fysisk flytte på kontrolleren din rundt i verdenen.
Spillet har en god pacing også. Det starter veldig simplistisk, der «oooh, aaah!»-følelsen du sitter med får legge seg litt uten mye hjernebry, men etter hvert kommer det fiender du må ta av dage (også her kan du hjelpe til med hendene dine) i tillegg til større og større gåter.
Disse blir rimelig innviklet, der du må holde fast og geleide fiender samtidig som du styrer Quill med analogstikkene. Det blir mye å holde oversikt over, men mestringsfølelsen når du endelig kommer deg videre er desto større.
Når jeg sitter bøyd frem og griper rundt en fiende, men samtidig gløtter meg over skuldra for å kunne se hvor Quill løper avgårde til en spak eller en annen fiende for å gjøre ferdig gåten, så tar jeg meg i å tenke at dette er dødskult – og ikke minst en annerledes opplevelse.
For dette er et av spillene hvor den unike innlevelsen bare VR kan gi virkelig hever kvaliteten på alt. På en flat skjerm ville kanskje «Moss» vært en litt for enkel affære, men med én gang du sitter i det selv og interagerer med verdenen direkte, så faller alle bitene på plass.
Miniputten Quills eventyr gjennom nifse skoger og forlatte slott blir tusen ganger mer levende når du selv er en del av miljøet, og flere ganger måtte jeg bare riste på hodet over hvor nydelig opplevelsen er. Dette er nok det nærmeste jeg har vært å være i en eventyrverden som føles ekte.
Samtidig er de nydelige animasjonene og grafikken, det smarte grepet med en fortellerstemme og den evig sjarmerende Quill bare helt prima. Jeg får nesten litt Pixar-følelse, spesielt når Quill begynner å kommunisere tips og triks til gåteløsningen direkte til deg.
Over litt for fort
Det dumme er at når spillet virkelig begynner å få opp farten, kontrollene sitter som støpt og innlevelsen er på maks, så er det over. Etter tre-fire timer har jeg vært gjennom alt, og sitter der mer eller mindre småsnurt over at det ikke er mer.
Det hele avsluttes med en «Fortsettelse følger»-variant, der bok to som jeg ikke helt digger.
Jeg fikk litt den samme følelsen som da jeg så den første «Ringenes Herre»-filmen. Idet eventyret er så godt i gang og Frodo og Sam skal til å gå inn i Mordor, så kommer rulleteksten og en ventetid til neste film.
Det sier jo litt om hvor bra alt som har vært er når jeg sitter og bare må ha mer, men samtidig er det litt trist at det er over såpass kjapt. Men heldigvis – kvaliteten på det som er her holder skuffelsen i sjakk, og 249 kroner er en hyggelig pris.
Dette blir nok et spill jeg sannsynligvis kommer til å dra frem mange ganger, og glir inn i samlingen over spill jeg kommer til å bruke for å vise folk hvor fett VR er.
