(PressFire.no): Gamle spillserier kommer og går, men i de siste årene har det strengt tatt kommet flere enn det har gått.

Til lyden av nittitalls-trance i lista og med Ray-bans på hodet, benker vi oss ned med spill som nikker, bukker og vinker tilbake til bekymringsfri dager.

Akkurat «Wipeout»-serien er kanskje ikke det beste eksempelet - Sony har av uante grunner tviholdt på serien gjennom nylanseringer til både PS2, PSP og PS3.

For mange har nok serien heller blitt et symbol på Sonys higen etter å demonstrere maskinvare snarere enn fullverdige spillopplevelser i seg selv.

 

Nostalgia futura

For min del var første gang jeg spilte «Wipeout» på pappas resirkulerte PSone, han hadde kjøpt et av disse nå utdødde spillmagasinene hvor det medfulgte en såkalt demodisk med prøvesmaker på diverse kommende utgivelser.

Den ene banen og de to tilgjengelige skipene fikk kjørt seg – på menyen sto frydefull fartsfølelse gjennom krappe svinger. Men gleden varte likevel ikke lenge om gangen, til det var spillmekanikkene for basale.

Svært, svært lite har endret seg siden den gang. Da holder det ikke at man får tre utgivelser i samme pakke.

 

Glattpolert kjerne

Her er greia: Futuristiske svevefartøy med jetmotor kappes om å nå målstreken først.

Små variasjoner forekommer, som at man ved utvalgte anledninger heller kappes om å blåse hverandre til himmels med diverse tungt skyts, eller suser avgårde mot egen eller andres klokkerekord.

Enda mindre variasjoner tilbys i form av enkeltrundeløp og soneinndelte race mot klokka. I sistnevnte har vi i bunn og grunn å gjøre med et sololøp hvor vanskelighetsgraden eskalerer, og sammen med kampmodusen er nok dette den som fanger «Wipeout»-essensen best.

Det er spesielt kampmodusen som etter timevis med hårnålssvinger vekker det største engasjementet – en salig cocktail av hylende fart og visuelt spetakkel hvor alt handler om å hamre løs på motstanderen med raketter, missiler og bomber.

For det er mye av problemet i «Wipeout Omega Collection», som det alltid har vært: Uansett hvor stramt justert kjørefysikken er, og hvor god kontrollen over skipet føles, så er det begrenset hvor mye man kan få ut av denne essensen.

Joda, for de usunt konkurranseorienterte som jager etter å barbere millisekunder av rundetidene sine er det definitivt gjenspillingspotensial her. Og med tre spill i én og samme pakke er det nok av gullmedaljer å sanke på tvers av de tre vanskelighetsgradene.

Men det beskriver ikke meg. Og kvantitet trumfer verken kvalitet eller variasjon hos denne spillentusiasten.

 

Arv og miljø

Wipeout Omega Collection består av totalt tre utgivelser: «Wipeout 2048», «Wipeout HD» og «Wipeout HD Fury» - ikke det beste eksempelet på tittelbruk, så tunga rett i munnen her.

Til felles for dem alle er at de er oppskalert og finpusset, ettersigende for å tilfredsstille publikummet som eier 4K-tv og pro-utgaven av PS4. Vel og bra det, men for spillopplevelsen ender de opp som meningsløse teknikaliteter for maskinvarefetisjister.

Jeg kunne ikke ha brydd meg mindre.

Spillene er de samme, kjernen forblir uendret. Og all den tid spillene kan oppleves på kryss og tvers blir det desto mer åpenbart hvor svakhetene hos de ulike utgivelsene har ligget.

 

Generasjonsskille til besvær

Forklaringen er enkel: Fartsfølelsen og smidigheten i «Wipeout 2048» er merkbart bedre enn i de to øvrige. Når man da bytter fra «2048» til «HD» og «HD FuryW (...) føles de lynraske svevefartøyene heller som den gjengse Toyota Yaris.

Det er nærmest så jeg moser den stakkars x-knappen ut av baksiden på håndkontrollen for å få opp juicen, selv med de raskeste av de raskeste skipene som er tilgjengelig. Da faller også bunnen ut på et spill hvor alt handler om fart.

For ikke å snakke om at balansen mellom de ulike skipene er merkbart bedre i «2048» enn i de øvrige utgivelsene.


Dermed ender jeg bare opp med å sanke gullmedaljer til jeg har fått prøvd alle turneringene, ta noen runder med hvert av skipene for å dobbeltsjekke balansen og legge fra meg spillet for all fremtid.

Med andre ord: Har du ikke «Wipeout» i blodet kan du lett la denne samlingen passere deg i lydens hastighet. Det finnes andre og bedre måter å oppleve konsollen din på.

«Wipeout Omega Collection» slippes til PlayStation 4 7. juni.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer