(PressFire.no): En av de tingene jeg hater med HD-restaureringsprosjekter, er hvordan du egentlig ikke har noe annet enn å tape på å spille dem.
Enten så bekrefter du nostalgien eller forkjærligheten du har hatt, uten at det har noe videre effekt på hva du synes om spillet, eller så knuses de samme følelsene sønder og sammen og viser deg hvor overoptimistisk du har vært i alle disse årene.
I tillegg så er det sjeldent disse spillene faktisk får noe ut av en HD-konvertering. De viser spillets beste sider og blåser dem opp på storskjermen, men viser deg også alle de sidene ved spillet du helst vil glemme – uten at du egentlig får inntrykk av at noen har stilt seg kritisk til hva effekten har å si på det visuelle inntrykket, annet enn å strekke deg over den nye, store TV-en din.
Blandede følelser
«Metal Gear Solid HD Collection» er et blanda beist på mange måter. På den ene siden har du tre fenomenale spill, hvorav to av dem representerer det aller, aller beste innenfor en av de mest ikoniske spillseriene på PlayStation.
På den andre siden får du en pakke som ikke helt sitter sammen slik den burde.
Problemet mitt er hvordan denne pakken kan virke misvisende på nye spillere på leting etter noe form for sammenheng mellom titlene. Det er klart, «Metal Gear Solid»-serien er kanskje ikke stedet du vil starte hvis du ønsker klare, konsekvente historier.
Pakken strekker seg mer eller mindre over en periode på 40-50 år – fra paranoiaen rundt atomkrig i den kalde krigen i «Metal Gear Solid 3: Snake Eater» og «Metal Gear Solid: Peace Walker», til paranoiaen rundt den digitale alder og flyten av informasjon i «Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty».
Kronologien er cirka like forvirrende som historiene selv. Samtidig er dette noe av sjarmen med hvordan serien har etablert seg, da sjefsskribent og designer Hideo Kojima vet å klistre dem sammen med en sjanglete form for kontinuitet – holdt sammen av idioti, briljanse og alt for lav selvinnsikt til å vite når pennen burde få hvile og spilleren slippe til.
Det manglende leddet
«MGS2» er det sorte fåret i pakken. De to tidligere spillene handler om personen som senere blir Big Boss, en av de viktigste figurene i serien, både som en del av mytologien historien videreutvikler og det aktive rollegalleriet.
Dette er personen som skaper grunnlaget for mye av den viktige tematikken i resten av serien – fra det første spillet, «Metal Gear Solid», til «Metal Gear Solid 2» og «Metal Gear Solid 4».
Jeg hadde håpet at Konami hadde gått hele veien og inkludert alle spillene i pakken. Det faktum at «Metal Gear Solid» mangler er et ganske digert hull i fiksjonen – et som «Metal Gear Solid 2» bare bygger videre på, på et veldig dypt og personlig plan. Det en like grunnleggende del av serien som det «Metal Gear Solid 3» er.
Jeg hadde faktisk vært snillere med kritikken hvis bare de to første spillene på tidslinjen var med, kun fordi det i det minste ikke gir noen illusjon om at du mangler en del av kaken. Du kan selvsagt lese deg gjennom tekstreferatene for å oppdatere deg, men det beste er bare å laste ned spillet i originaldrakten sin fra PSN, og jekke det inn i spilløkten, mellom «MGS:PW» og «MGS2».
«Peace Walker» slår sprekker
Rent teknologisk er det definitivt PSP-spillet «Metal Gear Solid: Peace Walker» som stiller svakest – selv om det også representerer den nyeste holdeplassen for hvor langt utviklerne har kommet i å utdype spilldesignet sitt.
Spesielt CQC-kampsystemet, som i retrospekt, fra og med «Metal Gear Solid 3» og fortellingen om Big Boss, har blitt fokusområdene på toppen av snikingen og bedøvingen av slemminger du ellers gjør.
Jeg får ellers litt vondt av å se de fantastiske illustrasjonene til Ashley Wood bli dratt ut og kornet slik de har blitt blir, og hvordan spilldesignet innlysende er skreddersydd for et litt annet brukermønster enn det du får fra flere timer i strekk i sofaen. Likevel kan du også eksportere lagringsfilen din frem og tilbake mellom begge versjonene, noe som er fryktelig praktisk.
Solid pakke
Stjernen i kolleksjonen er uten noen tvil «Metal Gear Solid 3: Snake Eater», som står som en av de sterkeste og aller beste spillene i hele PS2-biblioteket. Spillet er mer eller mindre utømmelig for det meste du måtte ønske av innhold, detaljer, dialoger og actionfylte filmsekvenser – men også for sin umettelige entusiasme for populærkultur, spionfiksjon og det ville vesten.
Dette er opphavet til resten av spillene, og absolutt den første tittelen du bør ta tak i, uavhengig av hvor du planlegger å ende opp etterpå.
I motsetning til PSP-spillet viser «MGS3» hvor ufattelig robust det er også – særlig grafikkmotoren og hvor visuelt interessant hele spillet er designet fra bunnen av. Selv etter å ha fullført historien alt for mange ganger siden det ble sluppet i 2004, finner jeg nye detaljer å kommentere på.
For å gjøre det hele enda litt mer komplisert så er «Metal Gear Solid 2» og «Metal Gear Solid 3» respektivt en nedskalert variant av «Substance»- og «Subsistance»-versjonene av spillene – det vil si en tidligere relansering som kom flere år etter det originale slippet.
De inneholder ekstrainnhold og revidert materiale, litt som en slags Director’s Cut.
For «MGS2» betyr dette noen ekstra treningsoppdrag og litt annet knask – ikke veldig spennende. Du får blant annet ikke dokumentarmaterialet eller den ekstra disken med godsaker. For «MGS3» betyr dette imidlertid at du får «Metal Gear» og «Metal Gear 2: Solid Snake» på kjøpet – to eldgamle MSX-spill i serien som absolutt ikke må forveksles med noen av «Metal Gear Solid»-titlene.
«MGS»-kolleksjonen drar fram tre forskjellige spill i en fantastisk serie, men ikke nødvendigvis de tre mest definerende titlene. På den måten er det litt vanskelig å følge den røde tråden mellom de tre for andre enn de som kjenner til serien. Men når alt kommer til alt så er det jo kanskje akkurat det dette er laget for – blodfansen.
Som en sammenhengende pakke lider «MGS HD» av mangelen på bindeleddet til det gamle og det nye i serien – «Metal Gear Solid». Men som en samling med tre spill tror jeg du skal lete lenge før du finner noe av tilsvarende kvalitet som har holdt seg like godt som dette. Jeg tenker «ICO» og «Shadow of the Collossus» kanskje – og det er ikke akkurat spillselskap å fnyse av.
«Metal Gear Solid HD Collection» er lansert til PlayStation 3 og Xbox 360. Etter planen kommer også en PlayStation Vita-utgave.
