(PressFire.no): «The Talos Principle» utmerker seg som et spill ved måten det griper tak i så uendelig mange forskjellige aspekter og prøver å knyte dem sammen.
Det er like selvbevisst og humoristisk som tankevekkende og poengtert, og river egentlig materialet sitt ut av håndboka til Phillip K. Dick.
Eventuelt, hvilken som helst annen forfatter som noen gang har skrevet spekulativt om kunstig intelligens, og hva det vil si å ære et tenkende individ.
Gjør «Portal» overfladisk
Og hvilken bedre kontekst å sette temaet til enn et beinhardt puzzle-spill som ikke bare utfordrer det samlede intellektet ditt, men som klarer å redusere «Portal» til noe som føles overfladisk og substansløst i forhold.
«The Talos Principle» prøver seg som «Portal»-dödaren ved å utnytte alle tenkelige dimensjoner av rammene sine, og samtidig få deg til å reflektere over egen tilstand i spillet – og livet for øvrig.
Superfilosofisk? Ja, jeg vet. Ikke særlig tilslørt, heller.
Her er det i alle fall ingen som har mindreverdighetskomplekser over bare å være et spill.
Men det er akkurat den nerven utviklerne prøver å treffe med blandingen sin av forutsigbare spillkonvensjoner og gripende dialoger som hele tiden ber deg om å være introspektiv, og som aldri nøler med å peke ut hykleriet ditt idet du går tilbake på noe du tidligere har sagt.
Kløkt, knapper og kuber
Disse verbale diskursene mellom deg og spillet er egentlig aldri del av øyeblikksbildet, eller store punkter bakpå omslaget. De er ikke bombastiske moralske valg som styrer kursen din, à la Bioware-malen.
Jeg setter faktisk spørsmål hvorvidt de har noe påvirkning på det rent spillmekaniske over hodet. Men de er en uhyre viktig del av bakteppet, som systematisk hekles inn i resten av spillopplevelsen som en ren berikelse av den intellektuelle lupen du tvinges å se spillet gjennom.
Om det høres abstrakt og teit ut, er det fordi det er litt abstrakt og teit. Men det funker utrolig bra.
Særlig som en kontrast til resten av spillet, som helt og holdent lener seg på spill som «Portal», «Q.U.B.E.» eller «Quantum Conundrum», der du navigerer tredimensjonale spillerom og bruker kløkt, knapper og kuber til å nå fram til gulroten ved slutten av labyrinten.
For det er akkurat det du gjør i «Talos» – verken mer eller mindre.
Utvider ordforrådet
Hele forløpet føles som en serie forsiktige planlagte IQ-tester, men med veldig spesifikke formål foruten det å produsere ett enkelt tall med to streker under.
Først for å få deg til å tenke litt over de grunnleggende spillkonseptene i omløp – som hvordan du geleider en laserstråle rundt et hjørne ved hjelp av reflektorer, eller setter forstyrrende eller livstruende mekanismer midlertidig ut av spill. Men senere, for å se hvorvidt du har kapasitet til å tenke utenfor boksen med hjelp fra de samme verktøyene.
Hvordan bruker du gammel kunnskap på nye måter? Ofte for å formidle at fasiten ikke alltid står skrevet i stein, eller at to steg tilbake kan være like verdifullt som ett steg fram.
Fellesnevneren er at de alle gjør en fenomenal jobb med å utvide ordforrådet ditt med kreative tilskudd og forsiktig fôrer deg med åpenbaringer om hvordan du kan bruke språket på kreative måter.
I «The Talos Principle» blir du hele tiden overrasket over hvordan det tilsynelatende kjedelige eksteriøret skjuler hemmeligheter og nyanser bak.
Overbærende
Utviklingen føles aldri påtvunget, heller, men mer som et resultat av hvordan spillet aldri overforklarer eller leder deg med fast grep rundt nesen din. Du lærer i ditt eget tempo.
Skaperne er faktisk utrolig lite bedømmende ovenfor hvordan du angriper spillet, eller hva slags feiltrinn du måtte gjøre.
De har til og med en brilliant løsning på hvordan man smelter sammen tematikk og et overordnet hintsystem på lik linje som «Dark Souls» eksperimenterer med samspill over nett.
Spillet har utrolig mye spennende å by på, men tråkker likevel aldri over. Det føles aldri overambisiøst. Bare utrolig godt sydd sammen og formidlet.
I det ene øyeblikket vet du hvordan man stabler bokser, etterpå hvordan du kan leke med luftstrømmer, eller reflektere laserstråler. Deretter hvordan finposisjonering av disse elementene faktisk spiller en rolle. Så hvordan finposisjonering av disse elementene faktisk spiller en rolle på tvers av tidslinjer.
Mer enn tidsfordriv
På et tidspunkt i spillet sprenger faktisk hele affæren ut av sitt eget rammeverk – i det minste illusjonen du hadde om hvordan universet var satt sammen. Jeg elsker når spill har paradigmeskifter som dette, der overraskende åpenbaringer tvinger instinktene dine tilbake til tidligere beitemarker du trodde du var ferdig med, bare for å kunne se dem i nytt lys.
Forløpet føles merkelig nok som utviklingen du går gjennom i et godt skytespill – hvor slutten ikke bare representerer en isolert konklusjon, men et punkt du har nådd fordi du har underlagt deg hver bidige del av arsenalet ditt, galleriet av slemminger og omgivelsene du har lekt deg i.
Du er med andre ord en helt annen spiller nå enn du var da du begynte reisen.
Og i «Talos» kan du lett sitte i tjue timer av samme grunn, bare for å terpe på teknikker og øke forståelsen din for både oppgaver og den overhengende filosofiske tematikken.
Det er nesten litt skummelt hvordan utviklerne klarer å balansere hele dette omløpet med innhold og tilspisse det på en måte som aldri føles utmattende, på tross av hvor intellektuelt tilstede opplevelsen krever at du er. Blir ikke kapasiteten din for logikk satt på prøver, sitter du og reflekterer over den menneskelige tilstand, de allegoriske og bibelske undertonene – og hvorvidt noe av det faktisk kommer til å knyttes sammen på noe vis.
«The Talos Principle» er en herlig oppslukende miks av krevende og kreativ tenkning, som ser seg bort ifra spill som rent tidsfordriv eller venstrehåndsarbeid. Det er den tenkende manns eller kvinnes spill – noe som føles som en perfekt konklusjon, om du er på jakt etter noe stort og omfattende å investere livet, sjelen og tankene dine i.
NB! Spillet er lansert til Windows-pc (testet), Linux og Mac. «The Talos Principle» kommer snart til PlayStation 4 og utvalgte Android-plattformer (med K1-chip).
