(PressFire.no): Det føles som om vi har ventet i en evighet, men «Elite:Dangerous» ble lansert (nesten) helt etter planen den 16. desember.
Ja, det har tatt lang tid å gjøre ferdig det fjerde spillet i «Elite»-serien, det er bare det at publikum har fått være med det aller meste av veien. Via en overveldende Kickstarter-suksess og et omfattende alfa-, beta- og gamma-program har mange allerede flyttet inn i «Elite»-universet.
Nå er spillet endelig fullansert og vi har brukt et nær tresifret antall timer på å utforske Melkeveien anno 3300.
Vi har allerede fortalt om historien bak «Elite»-serien, og om opplevelsen med den foreløpige versjonen som ble sluppet i sommer.
For de som allikevel ikke vet hva det er snakk om, gir vi en liten innføring: «Elite:Dangerous» er en rom- (som i «space-») simulasjon, hvor kamper mellom romskip blandes med varehandel og litt politisk manøvrering.
Arven fra 1984
Det første spillet i serien, «Elite», fra 1984, står i dag som en av spillhistoriens klassikere, mens de to påfølgende ga horder av aspirerende rom-pirater timesvis med moro på 90-tallet.
«Elite: Dangerous» tar det neste, naturlige skritt, det introduserer flerspiller. Massiv flerspiller.
Spilleområdet er en modell av intet mindre enn galaksen vår, Melkeveien. Det høres absurd ut. Galaksen antas å inneholde mellom to og fire milliarder stjerner, mange med tilhørende planetsystemer.
Hvordan i himmelens navn skal man kunne utforske dette universet?
Det kan man selvsagt ikke, og det er til en viss grad også poenget. De rotløse kan forsøke, mens mindre eventyrlystne kan i stedet konsentrere seg om et lite område av galaksen og velge en annen vei gjennom romsagaen.
Til tross for et uhorvelig antall planeter er det ikke dem som er reisemålet i «Elite: Dangerous».
Rundt hver av dem snurrer nemlig en romstasjon som fungerer som parkeringsplass, marked, bensinstasjon og verksted. Det er inne i romstasjonen du legger strategien for karrieren din.
Bli 1337
Driveren i «Elite: Dangerous» er ønsket om å nå «Elite»-status. I de foregående spillene oppnådde du dette gjennom å knerte andre romskip, enten ved sanksjonerte avrettinger av pirater eller som pirat selv. I «Elite: Dangerous» er dette bare én av tre karrièreveier.
I tillegg til god gammel laser-blasting kan du nå karre deg opp og frem som handelsmann eller -kvinne, eller som utforsker og gullgraver.
Siden galaksen vår er så innmari diger er det nemlig store områder uten skikkelige kart og data.
For en rompilot som nyter å i ro og mak hoppe inn i det ukjente, laserhakke løs på små asteroider og så plukke opp det som måtte dukke opp er dette helt perfekt.
Vel, ihvertfall nesten. «Elite: Dangerous» er nemlig et spill, ikke en ren rom-simulator.
Du kan derfor ta gift på at når du har fylt lasterommet med gull eller annet snadder, er det ikke spesielt usannsynlig at systemet hoster opp en pirat eller to som vil ha sakene dine.
Det finnes hjørner av galaksen som er roligere enn andre, men et ensomt skip uten særlig beskyttelse er et mål for de mer skruppelløse. Og, hvis det ikke er systemets feil, kan det like gjerne være en annen spiller som har peilet deg inn.
Lurer noen i mørket
Og her er vi ved en av pålene «Elite: Dangerous» står på - du vet aldri hva som plutselig dukker ut av mørket.
Etter å ha levd i dette spillet i noen håndfulle timer er det klart at det kan bringe frem godt begravde personlighetstrekk.
Hvis du er av den litt mindre medmenneskelige typen er det fullt mulig å få utløp for asosiale tendenser. Ikke bare overfor spillet og dets maskinstyrte piloter, men også overfor de andre spillerne.
Som pilot i spillet kan du nesten ikke vente annet enn at du med ujevne mellomrom møter en som fisker etter en god gammel bikkjekamp. Dette kan skje også mens du hypercruiser mot målet ditt.
Det er nemlig mulig å utstyre skipet ditt med cruise-grabber, som kan brukes til å nappe tak i intetanende piloter og tvinge dem ut til kamp, en såkalt «interdiction». Både menneskespillere og NPCer gjør dette.
Hvis det skjer er det best å ha både skip og evner i orden, ellers er det bare å tusle tilbake til nærmeste romstasjon, betale egenandelen på forsikringen og prøve igjen. Banditten som snappet deg kan på sin side stikke av med lasten din og ekstra killpoints.
Noen spillere har allerede tatt konsekvensen av piratvirksomheten og dannet større gjenger. Noen styrer gruvefartøyer, mens andre vokter virksomheten. Etterpå deler de gevinsten. Også i spillet selv passes det på.
Frontier har konstruert en bakhistorie bestående av tre ulike sammenslutninger som mellom seg slåss for herredømme over galaksen, og de patruljerer områdene sine med kvikke små politiskip.
Du kan som pilot velge å satse på et av disse systemene, eller som en Boba Fett selge deg til høystbydende.
Den rosa handelsnæringen i rommet
I tillegg til handelsystemene imellom blir du i hver romstasjon tilbudt en rekke spesialoppdrag, alt fra rene frakteoppdrag til jakt på og destruksjon av brysomme bråkmakere.
Dette siste minner om det legendariske Constrictor-oppdraget fra det originale «Elite», men her er det mange av dem. Hvis du, enten i vanvare eller med vilje går løs på skip som ikke er etterlyst, blir det umiddelbart satt en pris på hodet ditt. Da kommer alle som scanner deg til å se at de kan tjene store penger på å gå løs på deg.
Du kan jo tenke deg hvor festlig det er. Du kan heldigvis sluppe unna ved å betale en klekkelig bot, men man tenker seg godt om før man plaffer løs på vilkårlige romskip.
Dette får en ekstra dimensjon ved at den i den andre enden fort kan være en pilot like virkelig som deg selv. Det må innrømmes at den første gangen beskjeden om at «You are wanted for the murder of Commander XY» kom, da gikk det et bittelite gys igjennom kroppen. Kanskje det var naboen. Eller hun søte du husker fra ungdomsskolen.
Alene i rommet kan ingen høre deg taste
«Elite: Dangerous» har et «solo»-modus, der du kan spille uten å komme i kontakt med andre menneske-spillere. Tidlig i utviklingsløpet ble det også lovet at det skulle være mulig å spille helt offline, men dette ble reversert i løpet av høsten.
Argumentet har vært at dette er teknisk betinget, at systemet innimellom trenger å laste opp og ned data om galaksen og hvordan den har utviklet seg. En del av de som hadde sett for seg en opplevelse helt lik med den de husket fra de tidligere spillene gikk i fistel, og noen har krevd forhåndsbetalte penger tilbake.
Man kan forstå at noen føler seg lurt, men for spillets del er det vanskelig å se problemet. Med mindre du helst vil knuse asteroider på jakt etter mineraler uten å bry deg med noen andre, er nettopp det å møte både andre spillere og systemets motstandere helt sentralt.
«Elite:Dangerous» er et flerspillerspill, og like den ekstra graden av både tilfeldighet og menneskelig tåpelighet — og ondskapsfullhet — er en integrert del av opplevelsen.
Både dét å stille gli opp på siden av et digert transportskip og vippe med vingene til en vennlig hilsen, og å snike deg innpå en intetanende nybegynner og så blåse skipet hennes i piksellerte småbiter er biter av «Elite»-puslespillet.
Teknisk fungerer «Elite: Dangerous» helt tilfredsstillende. Så lenge maskinen oppfyller minimumskravene og nettkoblingen din er av rimelig standard vil systemet gli pent selv i de mest intense flerspiller-kampene.
Det meste av hakkingen vi så i beta-fasen er borte, og til tross for enda flere detaljer i bakgrunnspynten opplevde vi ingen tekniske problemer, og da vi ved et uhell kom til å nappe ut nettkabelen husket spillet sånn passelig godt hvor vi var da vi kom på nett igjen.
«Elite: Dangerous» er ikke noe for de som vil ha litt action nå og da. Da vil helt andre spill gi mye mer. Men for de som er interessert i å investere en god slump tid på å skape seg en tilværelse i det sannsynligvis største fiksjonsuniverset vi har sett i spillform, vil det gi en uovertuffen opplevelse til gjengjeld.
For de av oss som vanligvis skygger unna massive onlinerollespill med fantasy-, horror-, eller gangstertematikk, er dette som en oppfyllelse av den gamle drømmen om å dra ut i det store intet og søke lykken. Han Solo, Darth Vader eller Boba Fett? Du velger.
Omtalen er basert på versjon 1.03 av «Elite:Dangerous»
