(PressFire.no): Årets «Football Manager» er sluppet løs, og igjen melder den samme utfordringen seg når det gjelder å vurdere spillet slik det fremstår akkurat nå:
For Sports Interactive har gjennom «digitaliseringen» av denne bestselgerserien kanskje blitt litt late, og glemt det sunne, selvpålagte presset bak det å lansere et spill som må føles ferdig på dag én?
Først starter jo spillet i beta noen uker før slippet, som har blitt innarbeidet de siste åra. Så kommer oppdateringene via Steam med ujevne mellomrom – helt til spillet sitter, er mer balansert og skrudd sammen riktig. Denne prosessen kan ta uker eller måneder, og har selvsagt ingen medfølgende garantier.
«FM 15» er derfor en svært blandet opplevelse, en som ikke gjør årets utgivelse til noen udelt positiv affære. Foreløpig.
Den søte kløe
I dagene og ukene før et nytt «Football Manager» ligger lastet ned i Steam-biblioteket, går jeg – som så mange andre «FM»-spillere – rundt og tenker: «hvilket lag skal jeg egentlig plukke i år?».
Dette er et ekstremt viktig og definerende valg. Et du potensielt kommer til å måtte leve med i flere hundre timer – helt til du blir avbrutt av en streng beskjed fra styret om å finne på noe annet, hverdagens virkelighet røsker deg ut fra denne deilige fotballbobla, eller du pent må innse at det trengs en annen og ny «FM»-utfordring.
Det er mange faktorer som spiller inn før du har funnet laget du vil lede: en spennende og ung stall, ennå ikke slått ut i full blomst, er selvsagt svært motiverende.
Solid økonomi og godt publikumsgrunnlag det samme.
Å kjenne den gode, varme «FM»-kløen bre seg i kroppen når et opprykk er sikret og du for alvor kan begynne å jakte talent fra aller øverste hylle med større budsjetter tilgjengelig, er magisk motiverende.
Men veien dit er nesten like spennende – der du kanskje er nødt til å hanke inn en avskilta midtbaneveteran gratis, og gi ham en siste vår sammen med stallen du arver. Eller speider og finner purungt finsk gull for en billig penge.
Den årlige fotballfeberen
Det å ta en underdog hele veien til Champions League-finalen noen år senere, eller strategisk bygge fra grasrota gjennom nøye oppgraderinger av treningsanlegg, egenutvikling av spillere, håndplukking til det beste støtteapparatet og perfeksjoneringen av taktikken som skal gjøre laget ditt til en stormakt – slik kan «FM»-feberen forklares og bite på noe voldsomt.
Den avhengighetsskapende faktoren. «Bare én kamp til»-aspektet, som har vært ryggmargen til disse spillene helt siden starten i 1992 (da som «Championship Manager»), er ispedd en ekstremt omfattende spillerdatabase og sjansen til å finne talentene først. Og dette har vært suksessoppskrifta i en årrekke.
Er det vits i å endre på denne, når du har lojale kunder som flokker seg foran pc-en hver høst uansett?
Kunsten å temme Tan
Nå er det «FM 15» som gjelder. Valget mitt falt på Cardiff. Ekstrautfordringen i år heter Vincent Tan, en mann beryktet for å ta lite rasjonelle avgjørelser – og uredd for å trosse fansen.
Er det mulig å temme Herr Tan?
På en måte er ringen sluttet, tenker jeg, samtidig som øynene glir over troppen: Solskjær har jo snakket varmt om sin «FM»-interesse, men fikk ikke tid nok på seg til å se hva han klarte å utrette i Wales. Her sitter jeg med troppen hans og beskjed fra styrelederen om å få laget opp i toppdivisjonen sporenstreks.
Solskjær kjøpte en del smart før han måtte avrunde Cardiff-jobben for halvannen måned siden. Troppen er god nok for Premier League.
Mats Møller Dæhli tiltrekker seg kjapt oppmerksomhet fra storklubbene.
Så lenge du klarer å holde på ham (mer om det snart), gnistrer Dæhli om du plasserer unggutten i riktig rolle. Liggende bak en spiss og med en relativt fri rolle, kjappe kanter rundt seg og to grovarbeidere bak, er en slik.
Grunnlaget er altså godt – før tankene om spillestil og formasjon preger de første timene av spillet, den langsiktige planen om verdensherredømme meisles ut og «FM»-timene bare flyr avsted.
Overflatebehandling
I år har Sports Interactive gjort noen grep visuelt, på overflaten. Slikt gjør meg skeptisk, for gjennom «FM»-historien har slike omveltinger – ment å få spillet til å se helt nytt ut – ofte ført med seg mangel på innovasjon under panseret.
Hovedmenyen er flyttet tilbake til venstre, slik den var plassert for noen år siden, i en ryddigere versjon der du får kjappere tilgang til flere av de viktige seksjonene enn i «FM 14».
Fordelen er at du slipper å gå via en hovedmeny og inn i underseksjoner for å få tilgang til bitene av «FM»-opplevelsen du bruker flittigst. Det er i tillegg lagt inn noen intuitive snarveier eller sammensmeltinger.
For eksempel har du oversikt over støtteapparatet ditt, sammen med muligheten til å søke etter ny keepertrener eller fysio i samme meny.
Andre smarte nyheter, som at du kan klikke hvor som helst i toppteksten på skjermen for å starte et søk, er kjekt men ikke nok alene til å rettferdiggjøre et kjøp, selvsagt.
Definer deg selv
Innledningsvis blir du spurt hva slags type manager du er – og på rollespillmåten skreddersyr egenskapene og satsningsområdene. Men hvorvidt du velger «taktisk trener i dress» eller «joggebuksevarianten», utkrystalliserer seg ikke som en særlig skjebnesvanger affære når du først har startet spillinga.
Jeg tipper dessuten de fleste «FM 15»-spillerne går for en hybridløsning, og legger seg på midten med litt fra begge valgene du blir stilt overfor i starten – kanskje i frykt for å male seg inn i et hjørne eller bringe spillet (mer) ute av balanse.
Du har poeng å skyfle mellom disse to retningene, der den ene angivelig gir deg større grep om spillerutvikling og treninga, mens den andre er en mindre tilgjengelig og mer taktisk type. Her er tanken bak at du skal skreddersy en type trener som kan kle en klubb, og hente ut litt ekstra fra et lag som mangler et element i sin nåværende stab.
I praksis syns jeg dette virker som en gimmick og noe uforløst.
Dæhli ble drama queen
Vi må dvele litt ved dette balansetrøbbelet til spillet. Førstesesongen ble et mareritt når det gjelder frynsete lagmoral og sure spillere.
Godt inne i tredjesesongen med Cardiff har imidlertid bråket avtatt, men det er ikke sikkert det utelukkende skyldes flikking fra Sports Interactive i mellomtiden. Det er vanlig at det tar to-tre sesonger før du har fått «satt laget» ditt og harmonien begynner å bre seg.
Først ville David Marshall gjerne bli solgt, for keeperen hadde hørt rykter om at Newcastle og West Ham trengte ny keeper. Ingen bud hadde formalisert seg og det var aldri kontakt med disse lagene, men Marshall var altså desperat etter å bli solgt.
Greit nok. Sånt kan skje, også i virkeligheten.
Nytt i «FM 15» er en mer dyptgående prosess der du diskuterer slike saker med spilleren. Du kan også få deler av, eller hele laget ditt, inn i slike samtaler der det virkelig gjelder å holde tunga rett i munnen.
Viser du karakter og styrke og oppfattes i tøffeste laget, eller er du i overkant diplomatisk og veik?
Går du for sistnevnte managerstil, kan det definitivt slå uheldig ut. Sjansene for å skape dårlig stemning i garderoben og et problem som det med Marshall eskalerer, er langt større i år enn tidligere for det er færre åpenbare «riktige» svar sammenlignet med for eksempel pressekonferansene før en match.
Spesielt om du kjemper for å beholde nøkkelspillere eller de største talentene.
En lignende overgangssaga utspant seg i sesong to, og nå med Mads Møller Dæhli i hovedrollen. Nordmannen virker som en sindig og fornuftig fyr i virkeligheten, men i «FM 15» ble han Cardiffs ubestridte drama queen og surmulet seg gjennom store deler av sesongen. Han fikk nesten halve troppen på sin side. Det ble mye krangling.
Mer dårlig stemning
Kanskje er det et mer realistisk spill enn før, når slike faktorer får større betydning for jobben du gjør. Men blandet med at enkelte aspekter ved «FM 15» føles ubalansert og urettferdig, blir det kjapt en frustrerende affære – inntil Sports Interactive har fått pusset mer.
Det er flere eksempler på denne ubalansen å velge i:
De første ukene som Cardiff-sjef ble Kenwyne Jones og midstopper Cala solgt for til sammen ni millioner pund. Et meget godt utbytte for to såpass ordinære Championship-spillere.
Mye senere ut i karrieren, med langt mer attraktive spillere (nå klort fast i Premier League-toppen), er det langt tøffere å få solgt.
Noe som kanskje irriterer enda mer og bidrar til å skape enda mer dårlig stemning i troppen, møter du på om du har en stor stall: spillere sutrer konstant over mangelen på spilletid og trenger langt flere kamper enn før for å bli match fit. En uheldig kombinasjon.
Blander du dette med klaginga, som den fra Marshall og Dæhli, får du kjapt drama i Paradise Hotel-klassen. Spillere vil ha mer tid på banen, stjernene vil selges til større klubber, og andre vil forlate deg fordi de trenger førstelagsfotball.
Tipset inntil disse faktorene er balansert, er helt klart å holde stallen fokusert, fit, blid og skjerpa – og ikke for stor.
Dreier mot et «The Sims»-drama
Jeg liker prinsipielt retningen Sports Interactive har staket opp med flere strenger å spille på for faktisk å finne ut hvor skoa trykker, ha mer medmenneskelig kontakt og evne til å styre på et personlig plan. Men dette må føles rettferdig og som et tilskudd til «FM»-opplevelsen vi kjenner fra før.
Ingen har lyst på et «Football Manager» som tar en så direkte kurs mot å bli et slags «The Sims»-såpedrama.
Styrer du et større lag som allerede er i Champions League, og ikke er typen som liker å handle mye nytt, er trolig dette et langt mindre problem.
I tillegg til pressekonferansene vi kjenner fra før, har du i år også muligheten til å snakke med pressen rett før og etter kampene.
«Chicharito» vraket Cardiff
Et viktigere tilskudd og en realistisk nyvinning, er måten speiderne dine jobber på i «FM 15».
Før har det vært alt for lett å få et komplett bilde av en spiller som ligger utenfor din rekkevidde, enten geografisk eller fra et økonomisk perspektiv.
Spiller du som et League 2-lag og har begrensede midler, skal det jo ta litt tid før du får kartlagt en argentinsk 16-åring på ungdomslaget til Boca Juniors.
I årets «FM» får du først et cirkaanslag rundt fart eller dribleferdighetene, og kan velge mer detaljert speiding om interessen fortsatt er der. Til slutt, etter grundigere scouting, har du alle fakta og tallverdiene foran snuten.
En annen nyhet er at du kan innlede samtaler med en spiller og forklare hva slags ambisjoner du har for vedkommende eller klubben før du tilbyr en kontrakt.
En Javier «Chicharito» Hernández var overhodet ikke interessert i Cardiff, etter å ha blitt løst fra sin kontrakt med Manchester United. Ingen stor overraskelse.
Tom Cleverley var på sin side villig til å se kontraktutkastet før han bestemte seg – etter å ha fått forsikringer om at han kom til å bli ny Cardiff-kaptein, og var tiltenkt en nøkkelrolle i jakten på trofeer i åra som kommer.
Ufrivillig komisk
Den nye taktikkmenyen har jeg skikkelig trøbbel med. Kanskje den viktigste når det gjelder kravet om oversikt der du tygger nøye på valgene før matchen starter. I år er den endret fra en oversiktlig skjerm til et system som innebærer at du må scrolle i en rullegardin for å finne spilleren som kler den aktuelle posisjonen.
Det innebærer unødvendig mye ekstra tid og klikk for å sette opp laget – og mindre relevant informasjon om vedkommende. Hvorfor Sports Interactive har valgt å droppe en allerede velfungerende taktikkskjerm til fordel for denne nye, er ubegripelig.
Et annet punkt utviklerne i forkant lovet store forbedringer (se videoen nederst), er 3D-visningene av kampene.
Mange nye animasjoner er på plass, lovte de, og denne visningen skal bli enda bedre gjennom en forestående spilloppdatering, har de også sagt. Men den fremstår per i dag som en trist, utdatert vri når det gjelder å vise matchene.
Det er like greit å gå tilbake og se kampene med prikker i fugleperspektiv. 3D-kampvisningene bidrar i det minste til litt ufrivillig komikk.
Foreløpig føles «FM 15» som et uferdig spill som trenger flere oppdateringer før harmonien brer seg. Det blir feil at man nå er nødt til å endre stil – strømlinjeform troppen for å unngå misnøye, for eksempel – for å kompensere mangler og feil.
Når det er sagt, det har vært spor av bedring i løpet av denne perioden vi har spilt «FM 15», men det er på ingen måte et ferdig produkt som ligger i butikken i dag.
Enkelte gode tilskudd og nyheter slås ihjel av andre endringer som forverrer flyten og spillbarheten.
Det tar imidlertid ikke så mange timene før støvet legger seg litt og du kjenner den samme, gamle og gode følelsen kommer snikende. Men det har tæret på tålmodigheten og du spiller da på lag med feilene, eller har lært deg å leve med enkelte rare tilskudd.
Det dreier seg fortsatt om et bunnsolid, imponerende og oppslukende managerspill, akkurat som «Football Manager» i fjor. Eller året før det. Men i år har opplevelsen en stygg bismak.
NB! «Football Manager 2015» er lansert til Windows-pc, Mac og Linux.
