(PressFire.no): «Cargo Commander» er ikke bare et fantastisk sjarmerende spill, det er også mye smartere enn det utgir seg for.
Mest på måten det knyter spillet sammen med spillerne, hvordan det blander konvensjoner fra plattformspill og roguelike-sjangeren, og hvordan hele greia kokes ned til en salig jakt etter høye poengsummer.
Litt som «Spelunky», bare langt mer tilgivelig.
Traktorstråler og kaffekopper
For deg er hver dag den samme: du våkner opp i romskipet ditt, henter deg en kaffekopp og stikker ned på dekk for å lese epost.
Kanskje du bestemmer deg for å reise videre til andre solsystemer, alt ettersom hvordan du ligger i forhold til skjemaet.
Men mest sannsynlig trekker du heller i den store spaken som magnetiserer skipet ditt. Og så fort du gjør, begynner det virkelige spillet.
«Cargo Commander» handler om å samle verdifulle eller sentimentale gjenstander som har blitt strandet ute i verdensrommet.
Kanskje containerne er etterlatte fra en fjern stjernekrig eller en supernova?
Det spiller egentlig ingen rolle – din jobb er bare å samle dem, ransake dem for godsaker og komme deg tilbake til skipet ditt før alt sammen trekkes inn i et sort hull og forsvinner for alltid.
Og forresten, når jeg sier container, så mener jeg ikke nødvendigvis små beholdere med plass til et par esker. De finnes også.
Men mesteparten av tiden snakker vi om digre containere med areal på størrelse med små hus.
Så det forklarer kanskje litt hvorfor tidspresset med det sorte hullet jeg nevnte spiller inn – fordi du har som regel aldri tid til å granske alt.
Du må prioritere.
Romtrailersjåfør
Prioriteringer blir du god til etter en ukes tid ute i rommet.
Det er det jeg elsker med dette spillet – hvordan «Cargo Commander» essensielt handler om rutinene for hvordan du skal gå gjennom containerne for å spare mest mulig tid og resurser.
Det er som en hver god roguelike, som hele tiden frister deg med ekstrapoeng og digresjoner som gjør det vanskeligst mulig for deg å holde deg til planen.
Kanskje du finner liket til en annen spiller, som ligger alene i et hjørne av en ellers øde container. Eller kanskje du finner romvesener å skyte på for penger, slik at du kan oppgradere utstyret ditt.
Jeg vet ikke med deg, men for meg er det i alle fall helt essensielt å oppdatere drillen og oksygentanken min til når jeg skal ut i kulden for å bore meg inn i containerne utenifra.
Du må ikke, selvsagt. Alle containerne krasjer i hverandre og skaper naturlige broer. Men det er ikke alltid de er like gunstige å følge, hvis de for eksempel leder rett inn mot noen fiender, et isolert rom av forsterkede vegger, eller en ildsprut fra noen gassledninger.
Det er i disse tilfellene hvor det er mer lønnsomt og tidsbesparende å hoppe ut av luftslusen, og heller drille deg inn fra utsiden.
Så lenge du klarer å unngå de flyvende Mynock-skapningene, da.
See you, Space Cowboy…
«Cargo Commander» handler i bunn og grunn om hvor lenge du kan holde på, og hvor mange ganger du kan dra i spaken og få servert nye containere. Vanskelighetsgraden øker for hver gang du magnetiserer, og dermed også risikoen for å dø og måtte starte helt på nytt igjen.
Nå er ikke konsekvensene veldig katastrofale, annet enn at du må starte sektoren på nytt, og mister alle hjelpemidlene du ikke har låst opp permanent.
Men det er også noe med det å føle seg tilknyttet til investeringene du har gjort, og hvor viktig det er for deg å slå rekorden til vennene dine og alle de andre som har prøvd seg på akkurat det systemet.
Dessuten er det noe magisk med å bli igjen litt lenger enn det som kreves, bare for å se hvor langt du kan tøye strikken. Er du lei drar du selvsagt videre til nye, tilfeldige genererte systemer som du enten navngir og genererer selv, eller plukker fra en liste over ofte spilte områder.
Det er nok generelt sett vanskelig å falle for «Cargo Commander» hvis du er helt avhengig av eksterne motivasjonsfaktorer. Det kan for eksempel være litt vanskelig å skjønne hva du jobber deg mot i det lange løp, utenom alle oppgraderingene og abstrakte, meningsløse «greiene» du samler fra containerne.
På en annen side – holdt samlemanien deg gående i «Binding of Isaac», er det ikke noe grunn til at du skal gi opp jakten her heller. «Cargo Commander» er et mer enn morsomt nok spill i seg selv, uten all pynten på toppen. Særlig hvis du først faller for den evige poengjakten etter nye containere og rekorder å slå.
«Cargo Commander» kan lastes ned fra Steam (pc/mac), og koster cirka 40 kroner.
