(PressFire.no): På spillfronten er det ikke mange som satser på sykkel. Nei, franske Cyanide har vært ganske alene siden de startet med «Pro Cycling Manager »-serien for seks år siden. Man har hatt noen mindre vellykkede lisensierte avleggere med Tour de France-merkelappen, men fokuset har hele tiden vært på sportsdirektørsimulatoren til PC.
Hvis man skal sammenligne denne spillserien med noe, må det bli «Football Manager». Som sportsdirektør for et valgfritt lag må man styre økonomi, bygge en sterk tropp og selvsagt - ta kontroll under rittene.
Dybden og fleksibiliteten er ikke like sterk som i fotballspillet, der har man en vei å gå, men det makter likevel å være høyinteressant for oss sykkelinteresserte.
Ingen doping
Sykkelsporten har jo alt, på godt og vondt. Den har stjernene, og den har skurkene. Den er myteomspunnet, og som vi ser under årets Tour de France: skandalerammet. Doping har vært, og er fortsatt, et helt sentralt problem i dette sirkuset – dessverre.
Som i tidligere versjoner er ikke det et tema i det hele tatt i «Pro Cycling Manager 2012». Dette er åpenbart å overse en gigantisk hvit elefant i hovedfeltet, og det hadde vært høyinteressant å se hvordan et spill hadde løst problemstillingen.
Man kan imidlertid forstå Cyanide, søksmålene hadde ikke vært langt unna om ryttere plutselig ble doptatt og utestengt i spillet. Eller at du som sportsdirektør kunne gamble, og dope nøkkelryttere.
Da er det kanskje greit at det er en utopisk ren sykkelverden vi er en del av i Pro Cycling Manager 2012.
Ett trykk, og du er hekta
De som har spilt «Football Manager» og «Pro Cycling Manager» tidligere, vet at denne typen spill kan gi et helt spesielt velbehag. Hvis man føler at et lag formes etter egne ønsker, og at resultatene kommer, blir både tid og rom mindre viktige. Du smelter inn i den virtuelle sykkelverdenen, og blir rett og slett hekta.
Det er også tilfellet i denne utgaven av sykkelspillet. Når man kommer i flytsonen er det vanskelig å gi seg. Da blir spillet et hyggelig tidssluk, med 80 lag (inkludert flere norske) og over 650 løp/etapper per sesong. Slik sett er «Pro Cycling Manager 2012» svært innholdsrikt, og overfylt av flotte detaljer.
Som vi har vært inne på, er det mye du kan gjøre rundt selve rittene – for å bygge både lag og ryttere. Som sportsdirektør har du all makt, i hvert fall nesten. Det er jo sponsorene som betaler gilde, så det lønner seg å drive fornuftig og innfri de sportslige ønskene de måtte ha.
Samtidig må du tenke langsiktig i karrieremodusen, du kan jo sitte med samme jobb i flere sesonger. Da er det billigere å utvikle egne talenter enn å kjøpe etablerte stjerner. Ellers er det bare å hygge seg med treningsleire, ansetting av personell, overgangsmarkedet og selvsagt det aller viktigste: syklingen.
Pent, rent og avansert
Rittene er utvilsomt det mest fascinerende med dette spillet, et aspekt med uhyre mange variabler som blir mer og mer avansert for hver årlige utgave. 2012-utgaven har selvsagt også fått noen nye funksjoner, og 3D-rittene er blant oppussingsobjektene.
Jeg husker hvordan det var i de tidligere spillene i serien. Grafikkmotoren var primitiv, tungdreven og full av merkelige feil. Slik oppleves den ikke lenger. Miljøene er varierte, livlige, spennende og pene. Grafikken funker, og det legger til rette for at man oftere velger å kjøre rittene i sin helhet fremfor en kjapp simulering.
Det er så herlig at hvert ritt/etappe lever sitt eget liv, det er jo så mange ulike typer av dem. Du har brosteinklassikere, kuperte etapper, fjelletapper, spurtetapper og så videre. Dessuten kan vind og vær spille inn på rittet. Videre er det jo en hel haug med ulike ryttere i feltet, og mange med ekstrem spisskompetanse.
Din jobb er rett og slett å ha kontroll over opptil ni ryttere om gangen, og hele tiden fordele roller og arbeidsoppgaver i samsvar med hovedmål og delmål.
Hvis du for eksempel kjører Tour de France med Team Sky er jo sammenlagthåp Bradley Wiggins hele tiden prioritet nummer én. Men man skal jo også kunne gå for etappetriumfer med stjerner som Mark Cavendish og vår egen Edvald Boasson Hagen.Denne balansegangen er ikke lett, og det er akkurat det som gjør dette spillet så interessant.
Det er et samspill mellom statistikk, kunstig intelligens og dine valg som bare «Football Manager» kan toppe. Som sportsdirektør må du øve og øve på egen rolle, og når den sitter i et viktig ritt er følelsen av å vinne helt uovertruffen.
Hodebry
Et konkret eksempel er en kupert etappe, det vil si med en rekke småbakker, med en flat avslutning. Her har jeg som Team Sky-sjef en rekke herlige valg. Det kommer til å gå et brudd, det er sikkert. Jeg plasserer Juan Antonio Flecha i det.
To stykker passer på Bradley Wiggins. Hvis det ikke går brudd tidlig, er Edvald Boasson Hagen mitt våpen, med et angrep fire-fem mil før mål. Skulle feltet komme samlet, er selvsagt et opptrekk for Mark Cavendish fokuset. Samtidig må det sørges for at Wiggins hele tiden ligger med de andre sammenlagtfavorittene, og ikke mister noe tid i sammendraget.
Dette er bare ett eksempel på de mange variablene du kan møte underveis. Samtidig må du ta høyde for at hjelperyttere må ned å hente drikke, du må følge med om rytterne plutselig føler seg megabra eller i dårlig form – så har du velt og punktering, da. Alt kan skje, og jeg elsker det!
Selv om «Pro Cycling Manager 2012» er et av seriens sterkeste spill, er Cyanide fortsatt et stykke unna å få ut alt av potensial i serien. Det er mest merkbart på alt som foregår rundt rittene. Selv om mye av dette er kurant, savnes det enda mer dybde og valgmulighet.
Her er nevnte Football Manager mye bedre, spesielt når vi snakker om interaksjon med presse, sjefer og egne ryttere. Ja, selve syklingen er viktig – men det skader ikke å gjøre spillet enda mer komplett når stussen ikke er plantet på sykkelsetet.
Rare navn
Videre er det slik at en rekke lag mangler lisenser. Det vil si at lagnavn, rytternavn og drakter ikke er helt autentiske. En Andy Schleck blir da Andy Stark, og vår egen okse fra Grimstad blir Tor Hushaved. Slikt fikses imidlertid realtivt enkelt via databasen, og det er en flittig gjeng der ute som mer enn gjerne ordner ekte drakter og komplette databaser du kan laste ned.
Du kan også ha litt spillmoro over nett, da først og fremst med den nye Armada-modusen. Denne ligner på populære FIFA Ultimate Team, og baserer seg på kort du samler inn.
Du startet med ti kort, som kan være både ryttere og utstyr. Disse bruker du i ritt mot andre over nett, og med suksess kan du kjøpe nye kortpakker og utvikle laget. Det er også mulig å bruke ekte penger på flere kort, om det skulle være ønskelig.
Uheldigvis er ikke Cyanides servere helt stabile, i hvert fall ikke da jeg testet. Dermed har både Armada-modusen og modusen der du kan konkurrere kommet i skyggen av enspilleropplevelsen.
Den er til gjengjeld god, spesielt som et supplement for sykkelgale i disse Tour de France-tider. Glem doping og skandaler.
På landeveien i «Pro Cycling Manager 2012» er det sykkelsportens mange rene aspekter som spiller hovedrollen. Enten du spiller med lille Joker Merida fra Norge, eller storlag som Team Sky.
Da er seiersrusen mer enn nok, alle andre stimuli er høyst overflødig.
«Pro Cycling Manager 2012» er ute til Windows.
