(PressFire.no): Noen dager etter jeg først begynte å bryne meg på skikkelig VR med såkalt romskala oppdaget jeg en litt snedig vane jeg hadde lagt meg til.
For bak på alle headset-ene henger det jo en kabel. På min HTC Vive, som er av den første varianten, er denne kabelen ganske stor og tung. Faktisk er det tre kabler som henger sammen.
Denne kommer forholdsvis ofte i veien, spesielt om man ofte snur seg rundt flere ganger i løpet av en spilløkt – men jeg utviklet en slags sjette sans for hvor kabelen er.
Selv inne i VR med null syn ut på gulvet ble jeg utrolig flink til å trå over kabelen eller tvinne meg ut av den, uten å egentlig tenke over det.
Men å bli kvitt kabelen må jo være det beste.
Flere har lovt skikkelig trådløs VR, men så langt er det bare mobiltelefon-greiene som faktisk har levert puddingen – og det er en helt annen opplevelse enn et skikkelig headset med romskala.
Men nå er vi sannelig her. HTC har lansert «VIVE Wireless Adapter», en dings du fester fast på toppen av headsettet og vips fallera – trådløs VR.
Enkelt nok oppsett
Dealen her er at du skal slippe den lange kabelen, selvfølgelig, men samtidig får du i teorien også mulighet til å øke avstanden mellom datamaskin og området du har satt av til VR-spilling – i tillegg til at du også kan benytte deg av et større område.
I min leilighet betydde det ikke en endring i så måte, men har du god plass kan det være en bra løsning, og bruker du Vive gjennom jobb og messer og slikt vil gjette på at dette kan være fantastiske greier.
Oppsettet av trådløsmoroa er enkelt nok å skjønne, men litt omstendelig. Du napper ut alt av kabler fra pc-en din (den lille mellomboksen trengs ikke mer, med andre ord), og tilsvarende fra headsettet.
Det kjedelige er at du må opp med pc-en din for å sette inn et spesielt PCI-kort for å få pc-en til å kommunisere med trådløsdingsen.
Denne har en utgang du plugger en coax-kabel til, og som går videre til en trådløssender – en dings som minner om et webkamera, og som du fint får til å klipse fast på en monitor eller en hylle.
Batteri i lomma
Selve trådløsklumpen som tar imot signalene fra «webkameraet» festes med korte kabler i headsettet, i de samme inngangene som den lange kabelen var koblet til.
Det er stygge greier, der du minner litt om en av «Star Treks» Borg-skapninger med ledninger stikkende ut av hodet, men hvem bryr seg vel om sånt under spilling?
Det viktigste er at den ikke legger på noe vekt – faktisk føles det litt lettere nå som den tunge kabelen ikke drarhele maska bakover.
Totalt trådløst er det riktignok ikke – du må ha et medfølgende batteri i lomma under spilling. Det går en tynn USB-kabel fra dette opp til maska, men jeg merket ikke noe til den da jeg var inne i VR, og det føltes ikke sjenerende å ha batteriet i lomma.
Sausen i batteriet holder til to og en halv time med moro før det tar kveld, noe jeg føler egentlig er greit innafor, men du får ingen indikasjon under spillingen på at batteriet er i ferd med å dø ut.
Plutselig slukner hele greia uten forvarsel, om du ikke sporadisk løfter på headsettet og ser ned på de fire små LED-lysene som viser batterikapasitet på selve batteriet.
Threadless
Og de første minuttene er det en slags åpenbaring.
Woah, jeg har ingen kabler her! Jeg trenger ikke tenke på at jeg har snurret rundt fem, ti eller tusen ganger, eller om kabelen strekker seg helt bort til hjørnet av spillområdet.
Bildet er akkurat like skarpt, oppdateringsfrekvensen like bunnsolid og lyden henger med – i min tid med trådløsadapteret har jeg ikke merket noen forskjell fra tråd-måten å være i VR på.
Det er imponerende saker!
Batteriet i lomma blir riktignok litt varmt under spillingen, men det er bortimot det hele jeg har å utsette på opplevelsen. Veldig småpirkete, med andre ord.
Og... det er egentlig ikke mer å si om selve opplevelsen av utstyret. Det er omtrent så knirkefritt og «perfekt» som jeg kunne håpe på, og da er jeg rimelig fornøyd. Good shit!
Den prisen...
Men så er det dette med behovet da. For etter en del økter med dette på, så gikk den «ahh, dette var ganske digg» over til «dette er fortsatt digg, men trengte jeg det egentlig?».
Jeg kan se en større nytteverdi til de som ønsker å flytte VR-området sitt over til en plass litt lengre vekk fra pc-en, men for meg som hadde ting ganske tett på fra før så var det ikke noen distansegevinst her.
Og selv om kabelen på ingen måte savnes, så hadde den nevnte «sjette sansen» (hvor jeg hadde kontroll over kabelen til enhver tid) gjort at det egentlig ikke var et problem. Spesielt i spill og programmer hvor du står i ro eller sitter er det egentlig ingen fordeler her.
Så da står vi igjen med et produkt som fungerer utmerket, som gir en frihetsfølelse i enkelte situasjoner, men som er hysterisk svindyrt (3500 kroner!) og fyller et behov kanskje ikke alle har.
Jeg har lite til ingenting å utsette på selve trådløsadapteren, men her må du virkelig tenke deg om før du handler.