(PressFire.no): Simulator-sjangeren har virkelig tatt av de siste ti årene, så det er artig å se at norske Misc Games hiver seg på trenden med noe så erkenorsk som fisking i Barentshavet. 

Med Hammerfest som utgangspunkt starter du din fiskerkarriere i en bitteliten båt du fikk av bestefaren din, men snart kjører du rundt i toppmoderne doninger (kan jeg kalle båter doninger?) med halv- og helautomatiserte prosesser for optimalt fiske. 

 

En simulator for alle

Spillet kan tilsynelatende se ut som alle de andre simulatorspillene der du driver bondegård, kjører tog, eller utfører andre yrker som krever at du opererer tunge maskiner.

Men det er noe med dette spillet som virkelig klikka for meg der andre simulatorer ikke har det.

Det ble tydelig for meg da jeg begynte å spille at utviklerne har brukt mye tid på å skape en så lett tilgjengelig opplevelse som mulig. Etter min mening har de gjort rett valg her, selv om kanskje den hardeste kjernen av sim-purister vil rynke på nesa av ting som automatisk fortøyning i havnene og hurtigreising på kartet.

Hele prosessen er så enkel, men så tilfredsstillende. Alt du egentlig gjør er å dra ut til sjøs, se hvor det er fisk på kartet, legge ut line eller nett, og så vente en passende mengde tid før du henter inn fangsten. Så selger du den i en av spillets mange havner og bruker pengene til å oppgradere utstyr, kjøpe ny båt, hyre hjelp eller betale ned lånet til banken. That’s it! 

Det er et simulatorspill som er lett å lære, med systemer som er enkle å forstå. Progresjonen fra småfisker til storfisker føles veldig jevn og naturlig. Senere i spillet får du adgang til mer og mer avansert utstyr, men vanskelighetskurven er alltid veldig tilgivende. Jeg satte stor pris på det.

 

Hekta på kroken

Jeg har brukt mange, mange timer i «Fishing: Barents Sea», men jeg føler vel egentlig at karrieren min bare såvidt har begynt.

Det er direkte vanedannende å automatisere og effektivisere fiskeprosessen når du får flere mannskaper om bord, slik at noen henter inn garnet mens andre sløyer, pakker ned og fryser fisken.

Egentlig tilfredsstiller det litt av samme kløen for meg som «clicker»-sjangeren gjør, der du klikker på ting mens du ser tall bli større og metere fylles opp, men såklart er det litt mer komplekst enn det også siden du faktisk må manøvrere skipet og utforske havområdet.

 

Noen bugs i garnet

Kanskje det eneste store irritasjonsmomentet for min del er sløye-minispillet som er ganske upresist.

For å få mest mulig salgsverdi ut av fisken må du nemlig sløye den først, men det føles nesten tilfeldig om du klarer å sløye den skikkelig eller ikke. Jeg bomma og traff med kniven kanskje 50/50. 

Problemet forsvinner helt når du får en automatisk sløyemaskin om bord, men jeg håper de klarer å gjøre denne delen av spillet litt mindre forvirrende - jeg forsto ikke engang hva jeg gjorde galt de gangene det ikke funka!  

Enkelte feil finnes. Jeg opplevde å havne inne i en annen person på båten min, i førstepersonssperspektiv, mens vi begge sto der og sløyde fisk.

I tillegg har spillet krasjet et par ganger, men siden versjonen jeg testet ikke var kommet til 1.0 ennå, kan vi håpe at Misc Games klarer å fikse opp i dette.

 

Ut mot havet

Båtene og omgivelsene ser også veldig lekre ut, med noen flotte og realistiske modeller. Spillet har også fine landskapsdetaljer, blant dem modeller av tettsteder, som tydelig plasserer spillet i det geografiske området det foregår i.

Følelsen av å være til sjøs langt nordpå hjelpes ytterligere av naturtro bølger i vannet, store snøflak som daler ned, og overbevisende skifter i vær og lys. 

På en annen side er det ganske lett å se hvor Misc Games har spart inn. Mannskapsmodellene og animasjonene deres er veldig enkle, og de står egentlig bare der som mannekengdukker.

Det hadde også vært fint om havnene i spillet var litt mer forseggjorte og brukergrensesnittet fikk seg et løft. Teksten og knappene føles litt som de kommer fra 2008, ikke 2018.

Helhetsopplevelsen er likevel helt knall: Stemningen kan være helt magisk til tider, det føles mer som melankolske «No Man’s Sky» enn det gjør en yrkessimulator, mye hjulpet av et veldig flott soundtrack med fine synth-melodier som matcher den eksotiske (for mange) settingen.

Og rutinene jeg innarbeidet med fangst og salg tar meg faktisk tilbake til tiden min med «Elite Dangerous».

Jeg satte forøvrig pris på at spillet tar seg tid til å snakke til spilleren om overfiske og bærekraftig fiske i informasjonen du får servert mens du spiller, uten å være belærende. Men noe som virkelig hadde gjort budskapet enda tydeligere, er om det var litt mer liv på sjøen utover fisk og måker.

Litt mer dyreliv og mer båttrafikk hadde solgt illusjonen om et yrende økosystem enda bedre. Tør vi håpe på det i en fremtidig oppdatering?

 

Jeg glemte alt annet

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet fra «Fishing: Barents Sea», men jeg har kost meg umåtelig med dette spillet og kommer til å fortsette å spille det.

Det er en meditativ zen-simulator som slukte opp tiden og oppmerksomheten min på en måte jeg aldri hadde forutsett.

Jeg satt helt oppe til klokken tre på morgenen bare fordi jeg var så nær å få råd til en større båt, og jeg bare måtte. Det hadde jeg aldri trodd på forhånd om et spill i denne sjangeren. Jeg liker jo ikke å fiske i «Zelda» en gang!

 

Det er bare veldig tilfredsstillende å tøffe avgårde i tolv knop gjennom ishavet med nordlyset drapert over deg, på vei til å hente inn en stor fangst. Jeg levde meg så mye inn i livet som fisker i «Fishing: Barents Sea» at jeg glemte alt annet. 

Følelsen av å være langt ute til havs og i harmoni med naturen var en sårt trengt pause fra alt som er stress i hverdagen, noe som sikkert høres ganske sprøtt ut for dem som har fiske som yrke.

Men Misc Games har ikke bare laget et spill som simulerer et viktig yrke med lang norsk tradisjon, men en avslappende og vakker opplevelse som nesten gjør at jeg får lyst til å ta på sydvesten og dra til sjøs selv.

«Fishing: Barents Sea» kommer til pc 7. februar.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer