(PressFire.no): Spillkonsollene har ingen tradisjon for å få servert det mer seriøse simulatorbilspillene.
Det siste året har imidlertid både «Project CARS» og «DiRT Rally» kommet som to hederlige unntak.
Begge er spill som virkelig vet å dytte deg ut av komfortsonen - spesielt hvis du spiller med håndkontroll, men samtidig gir en fantastisk mestringsfølelse når alt klaffer etter et utall timer med intens øving.
«Assetto» Corsa er et spill pc-folket lenge har fått ha for seg selv, men nå er også dette gjort tilgjengelig for alle oss konsoll-n00bs.
Rutinerte folk
Spillet er signert et italiensk firma kalt Kunos Simulazioni, som i tillegg til å ha det kjente nettspillet «netKar Pro» på cv-en også utvikler simulatorer for faglig og profesjonell bruk.
Det dukket først opp på Steam på tampen av 2013, og har stadig blitt oppdatert. pc-en min er imidlertid ikke i nærheten av å kunne kjøre den versjonen tilfredsstillende, så mitt første møte ble med PS4-utgaven.
Det er helt tydelig at italienerne har peiling på hvordan en bil skal oppføre seg på veien. Jeg syntes «Project CARS» var utilgivelig nok - til konsollspill å være, men her er fysikken dyttet opp på doktorgradsnivå.
Fantastisk fysikk
Da jeg fyrte opp spillet første gang, gikk jeg for en treningsrunde med en BMW med drøyt 200 hester på bakhjulene, og slet med å komme meg rundt banen. Jeg følte meg absolutt ikke klar for å gi meg i kast med spillets utfordringer overhode.
Det skal imidlertid sies at jeg har testet spillet med en håndkontroller, men dersom du er vant til det, går det fint an å ha det gøy på veien her. Et ratt er imidlertid å foretrekke vil jeg tro.
Som med spill i samme sjanger, lønner det seg å inneha et snev av forståelse av bilfysikk, samt tid til øving med de forskjellige bilene og banene.
Disse er for øvrig gjengitt ned til minste detalj, og spesielt bilmodellene sørger for å plassere dette spillet i det penere sjiktet. Banene er også gjengitt ved hjelp av lasermålinger og det er med på å løfte realismen en del hakk.
Hva angår utvalg av biler, er det hovedsaklig europeiske sportsmaskiner i garasjen her. Selv om du ikke kan kjøpe nye deler til dem, er det mange tuningsmuligheter. Spillet forklarer deg også hva som skjer om du endrer på de forskjellige innstillingene, noe som er et pluss i margen.
Desverre sliter spillet med etterslep på bildet til tider, og det faktum at det var ment til å kjøre i 60 bilder i sekundet på PlayStation 4. Er det mange biler på skjermen samtidig, som for eksempel i starten av et løp, kan billedoppdateringen synke dramatisk, og det kan lett gå ut over kontrollen på bilen.
Lydeffektene er også verdt å nevne. Noen biler høres helt fantastiske ut, med skikkelig motorbrøl og knirking i chassis-et, mens andre ikke ser ut til å ha fått den samme kjærligheten.
Jeg vet ikke hva dette skyldes, men det kan virke som om noen av bilene stammer fra spillets tidlige fase - som jo begynner å bli en stund siden.
Du er invitert - på nåde
Jeg har spilt haugevis med bilspill oppgjennom årene, og har alltid sagt at det ikke hjelper med masse «glassur» og variasjon dersom selve kjørefølelsen ikke sitter.
Når det gjelder «Asetto Corsa» må jeg imidlertid bite i meg de ordene, for på den fronten mangler spillet både lidenskap for billøp og pondus til å matche noen som helst.
La oss begynne med karrieremodusen. Til forskjell fra spill som for eksempel «Project CARS» og «GRiD Autosport», der du først signerer kontrakt med et lite lag, for så å kjempe deg til toppen, med stadig tøffere sponsorkrav og heftigere biler, avspises vi her med en bunke adskilte utfordringer. Ikke ulikt de forskjelige førerprøvene i «Gran Turismo»
Det er heller ikke mulighet for å kjøre treningsrunder, eller kvalifisere seg i forkant for å få justert bilen korrekt og bli kjent med bilen og banen. Du kastes rett ut i det. Dette gjør ikke bare spillet enda vanskeligere, men det dreper effektivt følelsen av å være en ekte sjåfør.
Spillet krever også at du kommer på pallen for å gå videre. Dette minner mer om lettbeint arcade enn skikkelig simulator, spør du meg.
Det at du kan sette opp din egen løpshelg, hjelper naturligvis litt, men en sesongbasert karrieredel hadde helt klart gjort seg.
Ujevn motstand
Ser vi på den kunstige intelligensen, er den også av det utilgivelige slaget. Ikke for å skryte av meg selv, men når jeg må ned på letteste vanskelighetsgrad for ikke å komme sist, begynner jeg å lure.
Etter en stund innser du likevel at selv om de kjører fort, så er ikke motstanderne smarte eller dynamiske.
Det virker rett og slett som om de ikke enser at du er ute på banen. De går nemlig ikke av veien for å torpedere deg idet du slakker av for en krapp sving, noe som er sykt irriterende.
Prøver du samme taktikk mot dem er det såvidt de enser det før de kjører uanfektet videre og stjeler pokalen fra deg.
Når løpet er over, kastes bilen din rett tilbake til depoet - seier eller ei. Her er ingen virtuelle damer eller champagne, eller annerkjennende ord fra lagssjefen.
Ikke at det er tvingende nødvendig, men den brå overgangen ser rett og slett stygg ut, og jeg mistenker at det stammer fra spillets tidligere dager.
Hvis du blir lei av å spille mot datamaskinen, kan du uansett gå på nettet, men også her er det tynt. Ikke kan du lage dine egne løp og det er ingen match-making.
Etter det jeg har testet på nett, kan løpene oppsumeres slik:
Starten går. Alle gasser på og det ender med at samtlige havner i en formidabel kræsj i første sving. De mer rutinerte simulatorsjåførene stikker fra og får en solid ledelse, mens resten gir opp og logger ut en etter en.
Dette er skikkelig demotiverende når du for eksempel prøver å kjempe for en hederlig fjerdeplass. Plutselig er du sist uansett.
Ingen slår «Assetto Corsa» når det bare handler om bilen og deg. Desverre er innholdet som presenteres alt for tørt og tannløst. Det føles i dag mer som en stor teknologidemo enn et helhetlig spill. Jeg liker egentlig ikke å si dette, men spillet hadde hatt godt av en god dose «kommers». Vi ender med tre sterke øyne på terningen
