Kingdom

Minimalistisk strategi-perle.

(PressFire.no): En dag skal alt som sola rører ved – innenfor et fiktivt, todimensjonalt univers med dataskapt innhold – bli ditt.

Det er en gjev premie det er snakk om. Fugler kvitrer, vinden blåser og vannet glitrer. Verden er slående vakker, med andre ord, og setter som sådan et premiss for de aller fleste spill i samme sjanger:

Viljen til å erobre, eie, kultivere det hele.

I bunn og grunn er «Kingdom» et veldig pent spill, og baserer seg på enkle, stilistiske virkemidler. Et vakkert, men simpelt strategispill med tilskudd av utforskningselement á la sidescrollende spill.

Gull vs. grønne skoger

Til oppgaven gir «Kingdom» oss tre knapper å rutte med. Én for å gå mot høyre, én for venstre, og en siste for å utøve monarkens gude-gitte makt ved å distribuere spillets eneste valuta, som ikke overraskende er gull.

Jeg ankommer ødemarka ensom til hest, med krona ruvende på issen, og finner potensielle undersåtter boende i telt i skogen.

Jeg gir dem en gullmynt hver, og de siviliseres på flekken og blir samfunnets første aktører.

Snart har de verktøy og våpen til å krige, jakte og drive jordbruk for å skaffe mere gull til å kultivere mere land og verve nye undersåtter.

Som enehersker deltar vi altså ikke i arbeid og kamphandlinger, på andre nivåer enn det administrative. Avgjørelser vi gjør kan være å oppgradere spesifikke tårn eller murer, eller å kjøpe en ny hammer, en ljå og to buer.

 

River i pågangsmotet 

Som trenden er for tida, er «Kingdom» et spill som ønsker å være vanskelig og utilgivende nok til å rive i pågangsmotet vårt. Og taper man kontroll over riket må man selvfølgelig begynne forfra igjen.

Det tar flere forsøk med prøving og feiling før jeg har stablet en skikkelig økonomi på beina, og enda noen til før jeg styrer den i riktig retning.

Når man lykkes, er det fordi kunnskapen har vokst, ikke fordi man har utført oppdrag og åpnet nytt innhold.

Spillet er vanskelig, ikke fordi den endimensjonale økonomien byr på spesielt mye hodebry, men fordi naturen forsvares av skumle skyggemonstre som synes økonomi, teknologi og kultur generelt er styggedom.

De angriper hver natt for å stjele alt som er menneskeskapt med seg tilbake i glemselen, og slår selve fornuften ut av undersåttene, sånn at de slipper det de har i hendene og vender tilbake til ursituasjonen i skogen.

Klarer monstrene å ta krona fra kongens eller dronningas hode, er spillet over.

 

Skjev design

Etter et utall små nasjoners fødsel og fall, nærmer jeg meg noe som kan likne en optimalisert fasit på hvordan «Kingdom» spilles mest effektivt, som vi ikke skal røpe her.

Likevel må et par aspekter påpekes som bryter med hva man normalt vil kalle balansert design, men som kanskje danner mening i forhold til spillets indre tematikk, og sånn sett gjør det unikt og spennende.

For eksempel er det i utgangspunktet frustrerende når mennesker – idet de fjernes fra opprinnelsen i naturen – slutter å reprodusere, og befolkningsveksten stagnerer dersom skogen hogges, noe den etter hvert må.

I tillegg skjer det raskere enn forventet at nasjonen tjener mer gull enn den kan bruke. Viktigheten forskyves fra gull, som jo er selve blodet i nasjonens årer, til menneskene selv og til naturen de skal bekjempe.

Små oaser med telt, leirbål og bittelitt fin natur rundt seg må ivaretas for å sikre stadig nye rekrutter, og blir stående i kontrast til det ellers etter hvert grå, barlagte landskapet med sine vakttårn, soldater og katapulter.

Spillets kjedeligste aktivitet blir å ri over slettene, mellom leirene for å huke nye undersåtter. Kjedsomheten blir til tomhet, og det som kanskje kan kalles svak spilldesign likner i samme stund på et spydig argument for miljøvern i generell forstand.

 

«Kingdom» kan spilles med øye for dets subtile skjønnhet, dets ambivalente forhold til sin tematikk eller for den rene tilfredsstillelsen som betegner økonomisk drevne spill der man bygger, forsvarer og utvider et territorium.

I alle tre sammenhenger er det et relativt ukomplisert verk, men føles likevel friskt, unikt og godt; definitivt verdt tiden, energien og pengene.

NB! Spillet er lansert til Windows-pc, Mac og Linux.

Oppsummering
Positivt
Meningsfull frustrasjon. Mørkvakker natur og drømmende lydspor.
Negativt
Ubalansert økonomisk struktur.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3